Epler i rødvin

Epler i vin / vinogvegetar.no

Her kommer et tips til en spennende dessert som både smaker og varmer godt i novembermørket!

Denne oppskriften kommer fra ei femten år gammel kokebok (ISBN 1-40544-320-0), og jeg finner den ingen steder på nett, så jeg tillater meg å oversette og tilpasse den, og så dele den med dere.

Det er altså snakk om pannestekte epler, med rødvin, appelsinsaft og kanel, så det blir litt som en fruktig – og spiselig – variant av gløgg, haha! Enkelt, morsomt og godt. Dette bør prøves!

Epler stekt i rødvin

Til fire personer trenger du:
4 epler
2 ss sitronsaft
40 gram smør
60 gram sukker
1 liten appelsin
1 kanelstang
1,5 dl rødvin (her kan du bruke hva som helst)
200 gram blåbær

Framgangsmåte:
Fjern skallet og kjernene fra eplene og skjær dem i tykke båter. Legg dem i en bolle og hell over sitronsaft, og prøv å kaste litt rundt på dem så de fleste eplebåtene kommer i kontakt med sitronen, for da blir de ikke brune. Vi vil ha den lekre rødvinsfargen, hoho!
Smelt smøret i stekepanna og tilsett sukkeret, slik at du får en slags lake. Ha eplebåtene oppi og la dem steke i et par minutter, og sørg for at de blir godt dekket av sukkerlaken. Skjær noen tynne skiver appelsinskall og ha dem oppi, sammen med kanelstanga. Skvis appelsinen og tilsett appelsinsaften, sammen med rødvinen, og kok opp. La det hele putre i ti minutter, mens du rører jevnlig. Så tilsettes blåbærene, og de får koke med i de siste fem minuttene. Nå bør eplebåtene være møre! Plukk vekk appelsinskallet og kanelstanga, og så er desserten klar. Serveres varm, gjerne i dype skåler, slik at man får med seg mye av den gløgglignende sausen.

For ordens skyld: Den ferdige desserten inneholder ikke alkohol, ettersom den fordamper når man koker rødvinen. En festlig og litt dekadent dessert er det likevel!

Håper det smaker!

Reklame

Eggeruller à la Nadiya

I dag vil jeg bare tipse om en oppskrift som jeg på kort tid er blitt veldig glad i! Rask, enkel og skikkelig god sommermat!

Retten kommer fra den nye Netflix-serien Nadiya’s Time to Eat, men den ligger også på nett, her.

Når vi spiser tortillas/burritos/fajitas/wraps/kall-det-hva-du-vil her hjemme, blir det alltid et par maislefser til overs. Nå har vi begynt å bruke dem som lunsj dagen etter, for så lenge man har noen grønnsaker, et par egg og litt urter tilgjengelig, blir dette like godt hver gang! Man legger lefsene oppå eggene og fyllet rett i stekepanna, slik at alt fester seg, og så kan man rulle dem sammen til slutt. Veldig lurt, altså.

Thanks, Nadiya / vinogvegetar.no

Seeeee, det ser skikkelig proft ut! Jeg klarer som regel aldri å lage noe som ligner på bildet, hoho, men her blir de faktisk like fine! I dette tilfellet brukte jeg finhakket rødløk, rød pesto og masse fersk oregano, og det ble kjempegodt.

Ville bare dele (mat)gleden med dere! Ha en fin dag!

Fem vindrinker til vinterens fester

IMG_6946

Selskapssesongen ligger foran oss! Hva med å blande noen fristende vindrinker?

Det fine med vindrinker er at de krever lite utstyr og få ingredienser. Dessuten inneholder de mindre alkohol enn typiske cocktails. Mer kos og mindre krøll!

Her kommer fem klassiske vindrinker som perler på en snor.

Bellini
Denne italienske blandingen består av prosecco og ferskenjuice eller -puré, og er gjerne å se på hoteller og restauranter når det serveres brunsj. Den fungerer også godt som apéritif. Tradisjonelt brukes én del fersken og to deler prosecco. Resultatet blir en relativt frisk, men mild og sødmefull drink som er lettdrikkelig og sjarmerende.

Kir
Jeg har nevnt det før, men kir – og særlig kir royal – er så godt! Utgangspunktet for denne franske klassikeren er hvitvin fra Bourgogne og solbærlikør, men man kan bruke likør med alskens frukt og bær om man ønsker det, og hvitvinen kan i praksis komme fra hvor som helst. Bytter man ut hvitvinen med champagne, får man en kir royal. Så forfriskende!

Mimosa
Dette er så enkelt og så godt. Jeg pleier å drikke mimosa til frokost på bursdagen min, hoho. Appelsinjuice og musserende vin er en herlig livlig og lett kombinasjon, og passer ypperlig som apéritif! Jeg liker å bruke skikkelig juice, men den bør helst være uten fruktkjøtt, så jeg pleier å kjøpe en litt sånn dyr variant i stedet for å presse selv. På vinfronten vil jeg ha noe som er tørt og holder god kvalitet, men som ikke koster for mye, og derfor velger jeg cava. Cava har dessuten en moden og litt rustikk karakter som jeg synes står veldig godt til appelsinjuicen. Femti/femti funker fint.

Sangria
En spansk slager! Vi var innom dette i sommer, for sangriaen kan være både rød, hvit og musserende. Så lenge drinken inneholder vin og fersk frukt, kan den i prinsippet kalles sangria, og her kan man blande og smake seg fram til sin favoritt.

Kongepjolter
Den gode, gamle pjolteren! Et særnorsk ord og fenomen, faktisk! I utgangspunktet var det ganske enkelt bare billig brandy og selters eller soda. Noen fant selvfølgelig ut at hvis man brukte skikkelig brennevin i stedet, og så ordentlige bobler som blandevann, ble det ekstra godt. En kongepjolter består dermed av cognac og champagne. Dette kan potensielt bli en ganske alkoholsterk blanding, så det er lurt å bruke omtrent én del cognac og fire deler champagne.

For mer inspirasjon kan man sjekke ut WineFolly sin oversikt over klassiske vindrinker!

Smil og skål herfra!

 

Latmannsomelett (tortilla de patatas)

IMG_3865

Mange tenker kanskje på lefser eller snacks når de hører ordet tortilla, men det kan også brukes om såkalt spansk omelett, tortilla de patatas. Som navnet tilsier er det potetbiter i den, og ofte hakket løk, og den skal være tykkere og fastere enn andre omeletter. Spansk omelett er enkelt å lage, og ekstra enkelt i latmannsversjon, som jeg presenterer her!

I motsetning til når man lager vanlig omelett, og trekker røra inn mot midten mens man steker, skal den spanske omeletten få stå urørt til den stivner. Da blir den kompakt og fin! Jeg pleier å bruke ei stekepanne med lokk, for slik går det fortere, og man slipper å snu omeletten underveis. Det går også an å steke den på begge sider, men man risikerer at den går i stykker, fordi den er tyngre enn vanlige omeletter. Man kan bruke en stor tallerken som man legger over omeletten og liksom vipper den over på, slik at man kan lure den nedi igjen med den andre siden ned, men jeg synes det er enklest å bruke ei teflonpanne og smøre den godt, og så bare la omeletten stå på middels varme til den er gjennomstekt. Da blir steketida litt lenger, men man slipper å forsteke potetene, og det krever mindre innsats. Man bare blander alt, heller det i panna og lar det stå til det er klart. Lat mat for travle dager!

Spansk omelett spises både varm og kald, og kan selvfølgelig tilsettes alskens øvrige grønnsaker og krydder. Den kan være både forrett og hovedrett, eller inngå som en del av en tapasmiddag med flere småretter. Eventuelle rester kan legges på brødskiva til frokost eller lunsj dagen etter! Hurra for mat som kan tilpasses og varieres, og som nesten lager seg selv, hoho!

Ingredienser
(som middag til to personer)

Fire egg
Fire spiseskjeer rømme (kan erstattes med noe annet passende, om man har, for eksempel crème fraîche, melk eller matfløte – merk at steketida varierer litt med kosistensen på det man velger)
To store poteter
En halv rødløk (tilfører både god smak og fin farge!)
Salt og pepper
En håndfull grønne, ferske urter du liker – i dette tilfellet brukte jeg gressløk og persille

Framgangsmåte

Kutt grønnsakene i ganske små og jevne biter. Pisk eggene i en bolle, og rør inn rømmen. Ha i salt og pepper etter smak, samt hakkede urter, og rør til alt er jevnt fordelt. Tilsett grønnsakene og bland det hele sammen. Hell blandingen over i ei stekepanne, helst med teflonbelegg og lokk, som er godt smurt med smør eller olje. La det hele steke på middels varme til det stivner. (Hvor lang tid det tar, avhenger av størrelsen på panna og tykkelsen på omeletten, så løft lokket og ta en titt på den med jevne mellomrom. Om den stivner litt ujevnt, er det lov å stikke noen hull her og der, slik at egget på toppen finner veien ned i bunnen.) Når omeletten er brun i kantene og fast i fisken, er den klar!

Jeg hadde et lite stykke parmesan liggende, så jeg fant fram rivjernet og fordelte osten på toppen før servering. Alt blir bedre med parmesan, det er en kjent sak.

Spansk omelett kan gjerne serveres med salat og godt brød ved siden av, eller med tilbehør av typen couscous, bulgur eller quinoa, og så er det godt med tomat til, synes jeg.

Vinforslag

Selv om dette er en enkel rett, er det ikke alle viner som takler egg spesielt godt. Vi trenger en hvitvin med tilstrekkelig syre, som samtidig har litt fylde, og som har nok fruktkonsentrasjon til ikke å la seg overkjøre. Vi kan heldigvis se til Spania, der retten kommer fra! Hva med en albariño? Denne druen er jeg glad i, og Vinmonopolet har godt utvalg av slike viner til mellom 150 og 200 kroner. Man skal heller ikke være redd for å finne fram den musserende vinen! Her vet også spanjolene råd, selvfølgelig. Cava er perfekte hverdagsbobler, for man får ofte god kvalitet til en rimelig penge! Det er mange å velge mellom i samme priskategori. Skål!

 

Vin og vegetar i Vinbris!

I vår ble jeg spurt av bransjebladet Vinbris om jeg ville bidra med en oppskrift til en vin, nærmere bestemt en grillrett til en pinot noir fra Chile. Det ville jeg, så klart!

Med utgangspunkt i vinen fant jeg ut at jeg ville anbefale å grille sopp og rødbeter. Det er nesten ikke egentlig en oppskrift, engang, for slik grillmat er jo så lett å lage, hoho.

Her ser dere oppslaget:
(Trykk på bildet for å åpne det i et nytt vindu, der man kan zoome inn.)

IMG_2620

Jeg tipser herved videre om å legge vegetariske godsaker på grillen i tida framover!

Takk til Vinbris, og hurra for at sommeren er her!

 

Vegetarisk shepherd’s pie

Vegetarisk shepherd's pie / vinogvegetar.no

Skikkelig kosemat til regntunge sensommerdager, nå som rotgrønnsakene er i sesong!

Shepherd’s pie (altså gjeterens pai) er en tradisjonell rett fra De britiske øyer, av typen klassisk husmannskost. Det er ikke egentlig noen pai, men en form toppet med potetmos. Originalen inneholder fårekjøtt, og som regel løk, gulrot og tomat i tillegg til «lokket» som er laget av potet. Jeg har tatt vekk kjøttet og erstattet det med grønne, gode greier, hoho.

Jeg valgte å beholde løk og gulrot fordi de liksom hører med, men ellers er det egentlig bare å bruke det man liker og har liggende. I mitt tilfelle ble det sukkerterter og kikerter, samt gul bete, for den er så god akkurat nå!

Ingredienser
(middag til to personer)

en halv løk (gul eller rød)
et fedd hvitløk
en gul bete (kan også være hvit eller polkastripet, eller byttes ut med samme mengde kålrot)
to gulerøtter
en neve sukkererter
en boks hermetiske, hakkede tomater
en boks kikerter
en spiseskje rømme (kan sløyfes for en vegansk shepherd’s pie)
salt, pepper og gressløk (gressløken kan erstattes med andre urter, ferske eller tørket)
omtrent 300 gram potetmos (vi hadde noe til overs fra dagen før, men man kan enten lage selv eller bruke noe halvferdig fra pakke/pose)

Framgangsmåte

Sett stekeovnen på 200 grader og smør en ildfast form.
Finhakk løken og hvitløken. Kutt gulerøttene, beten og sukkerertene i litt større biter, og skyll kikertene.
Ha smør eller olje i ei stekepanne, og stek løk og hvitløk i noen minutter, til de er blanke.
Tilsett boksen med tomat, og så bete og gulrot. La det hele putre i omtrent ti minutter, til tomatsause har kokt inn litt og rotgrønnsakene begynner å mørne.
Tilsett kikerter og sukkererter. Rør inn ei spiseskje rømme og smak til med salt, pepper og gressløk (eller annet krydder) etter ønske. Stek i fem minutter til, slik at alt blir gjennomvarmt og godt blandet.
Hell det hele oppi den ildfaste formen, og fordel det jevnt utover. Legg potetmosen oppå som et lokk – og bruk gjerne gaffel, så får du fine striper!
Sett formen midt i ovnen og stek i omtrent femten minutter, til det bobler langs kantene og toppene på potetmosen har fått et gyldent skjær.

Hurra, nå er det klart! En sunn, mettende og god middag!

Vegetarisk shepherd's pie / vinogvegetar.no

Vinforslag

Til denne retten, med sødmefulle rotgrønnsaker og tomat, smaker det best med en tørr hvitvin som er tilstrekkelig syrefrisk. Vi kan for eksempel se til Italia, for det er mange tomatbaserte retter i det italienske kjøkkenet. Hva med en vernaccia fra Toscana, for eksempel denne? Ellers er fransk chenin blanc , for eksempel fra Loire, et godt og anvendelig følge til denne typen mat (og det skulle ikke forundre meg om denne fra Sør-Afrika også kunne passe). Grüner veltliner fra Østerrike er også en mulighet, for den er frisk og gjerne litt pepret i smaken, og dessuten kan man alltids prøve seg med en tørr, tysk riesling også, for det er en aromatisk og veldig allsidig drue.

Det var fire forslag på rappen, håper det smaker!

Vel bekomme – og skål!

Ny, gammel favoritt: Kir royal

June / etdrysskanel.com

I dag slår jeg et slag for en klassisk drink, som passer helt ypperlig om sommeren. Den er dessuten like enkel som den er god, og den kan varieres i det lange og det brede. Det er fort gjort å glemme slike gamle travere, men jeg har nylig gjenoppdaget kir!

Kiren kommer fra Frankrike, og det gjør også de to opprinnelige ingrediensene: Tørr hvitvin og crème de cassis, en solbærlikør. Disse to bestanddelene, omtrent én tidel likør (helles i glasset først) og ni tideler vin, gir en tradisjonell kir.

Dette er en drink som ikke er for søt og klissete, og heller ikke for sterk. Derimot er den både frisk, fruktig og lettdrikkelig. Perfekt, med andre ord.

Kir royal er en hakket flottere utgave, hvor hvitvinen byttes ut med champagne. Da blir drinken sprudlende, det sier seg jo selv, og enda litt syrligere. Ekstra godt, spør du meg!

Så kan man variere ytterligere, selvfølgelig… Vi eier ikke skam, vi bare bruker den likøren vi liker best! På Vinmonopolet har de faktisk godt utvalg av franske bærlikører – i tilegg til solbær har de for eksempel jordbær, bringebær og bjørnebær, samt pasjonsfrukt og pære, for dem som heller vil ha en gul kir.

Bildet viser en kir royal-variant med bringebær, altså en blanding av bringebærlikør og champagne. Jeg fikk den servert i Frankrike for noen uker siden, og det er faktisk noe av det beste jeg har drukket hittil i sommer. Perfekt på en solskinnsdag!

Det var dagens lille påminnelse, hoho. Skål og smil herfra!

Vin til maten: Inas stekte halloumi med sommersalat

halloumi

Hvis vi spiser mat som passer årstida, følger kanskje sommerværet etter?

Min venninne Ina inspirerer med sin fargerike livsstil både på blogg og Instagram. Hun er også skikkelig flink på kjøkkenet, og i dag har jeg fått låne ei oppskrift som jeg herved deler med dere og anbefaler vin til!

Halloumi er en fast, salt ost fra Kypros, som brukes mye i matlaging i Hellas og Tyrkia. Den kommer virkelig til sin rett når den stekes og serveres som middag!

STEKT HALLOUMI MED SOMMERSALAT

«Dette er lettvin, sunn og lett sommerveggismat med mye smak,» skriver Ina. Perfekt, spør du meg.

Ingredienser
(til to personer)

1 pakke Halloumi (fast ost), skjæres i passe tynne skiver
1 dl Quinoa, kokes etter anvisning på pakken
1 pakke fersk mozzarella, skåret i skiver
1/2 agurk, hakket i terninger
1 tomat, hakket i terninger
1/2 rødløk, finhakket
1 boks/pakke kikerter, skylt og avrent
1/2 sitron (kun saften brukes)
En god dæsj olivenolje
En neve friske mynteblader
Kokte nypoteter (nok til to)

Framgangsmåte

1. Sett potetene til koking, og stek halloumi-osten i smør eller olje. Den skal få fin, brun stekeskorpe på begge sider. Pepre osten under steking, men ikke salte den! Den er mer enn salt nok som den er!
2. Bland kokt quinoa, mozzarella, agurk, tomat, løk og kikerter i en bolle. Vend inn sitronsaft og olivenolje. La salaten stå og godgjøre seg fram til potetene er møre og osten er ferdigstekt.
3. Ferdig, tada!

Vinforslag

Denne retten er lett og delikat, men den består av mange ulike smaker og teksturer, noe som stiller krav til vinen. Til den salte osten trenger vi en syrefrisk vin med tilstrekkelig fruktsødme, og dessuten må den ha lengde nok til å hamle opp med rødløk og mynte.
Det finnes flere alternativer, og den første muligheten er å se til nettopp Hellas og velge deres store hvitvinsdrue, assyrtiko! Den gir ofte viner med fin mineralitet, god syre og sitrusaroma. (Dette er foreløpig ingen velkjent drue her til lands, så det finnes bare tre typer assyrtiko på Vinmonopolet, disse.)
En annen mulighet er en tørr rosévin, gjerne fra Côte de Provence, kysten av Provence-regionen i Frankrike. Her lages vinene oftes av flere druer (som grenache, syrah, mourvèdre og cinsault), noe som gir dem mange ulike frukt – og bæraromaer, og ut mot Middelhavet får de dessuten et friskt, litt saltaktig preg. Spør på polet etter en god en!
En tredje mulighet er en riesling. Denne druen er virkelig kokkens venn, den er helt super til mat, med sin konsentrerte smak og sitt friske syreinnhold. Her ville jeg valgt en fra Ahr i Tyskland, hvor vinene gjerne blir både fruktige og elegante, eller fra Alsace i Frankrike, hvor vinene ofte får et fint mineralsk tilsnitt. Man kan selv bestemme om man vil ha en tørr riesling eller om man vil ha litt restsødme i vinen – begge deler vil fungere her.

Håper det smaker!

Oppskriften ble opprinnelig publisert på bloggen mewkid.net, og bildet er også lånt derfra.

Eggepanne med ost, paprika og purre

Eggepanne med ost, paprika og purre / vinogvegetar.no

Dette er en rett som jeg forbinder med barndommen, for moren min pleide å lage den jevnlig, og oppskriften står i et gulnet hefte fra 1983. Den er like god i dag!

Når familien samles er det greit å slippe lange økter på kjøkkenet, og heller bruke tida sammen. Enkel og rask mat som krever lite oppvask, og som smaker og metter, og som kan serveres med en klype nostalgi – det er optimalt!

EGGEPANNE MED OST, PAPRIKA OG PURRE
Passer som middag til fem personer, eller til ti som en del av koldtbord/tapas

Ingredienser

10 egg
500 gram Jarlsberg eller annen god hvitost
1/4 liter fløte
1/2 ts salt
1 liten rød paprika
1/2 purre

(Jeg har halvert den opprinnelige oppskriften, for originalen er ment for svære sammenkomster. Med andre ord kan man gjerne doble denne oppskriften og lage en stor langpanne i stedet, om det blir ekstra mange rundt bordet!)

Framgangsmåte

Forvarm stekeovnen til 200 grader.
Hakk paprika og purre i små biter, og riv osten. Visp eggene sammen med fløte og salt. Hell blandingen i en halv langpanne som er godt smurt eller kledd med bakepapir. Dryss over ost, paprika og purre.
Sett herligheten midt i ovnen og la den steke i ca. 25 minutter, til den har blitt fast og gylden.

Denne oppskriften er et ypperlig utgangspunkt for eksperimentering og tilpasninger. Man kan selvfølgelig bruke andre grønnsaker om man vil, eller røre inn ferske urter i eggeblandingen, bytte ut litt av hvitosten med en annen, mer smaksrik type som parmesan. Her kan man prøve seg fram som man vil, samtidig som denne klassikeren smaker nydelig akkurat som den er.

Eggepannen kan skjæres i store stykker og serveres varm som hovedrett til fem personer, med for eksempel salat og brød ved siden av. Den fungerer også utmerket lun eller kald, i mindre biter til tapas eller koldtbord, eller som turproviant i en matboks når man skal til fjells – og eventuelle rester er skikkelig gode på brødskiva! Med andre ord kan den passe til så mangt, og det er nok litt av grunnen til at den fortsatt er en gjenganger i vår familie etter mer enn 30 år.

Vinforslag

Til denne ganske mektige retten smaker det med en forfriskende hvitvin, som er syrlig nok til å skape balanse i måltidet. Samtidig krever ost, egg og fløte at vinen har en viss fylde og struktur. En god følgesvenn finnes i Spania, i den nordvestlige regionen Galicia. Her dyrkes druen albariño! Den gir viner med smak av sitrus og steinfrukt, som iblant får snev av blomster og urter, som alltid er livlige og syrefriske.
Jeg har gode erfaringer med denne, som man får til den hyggelige prisen 155 kroner. Vil man kjøpe en boksvin og ta med seg på hytta, vet jeg at denne nylig ble anbefalt av Liora Levi, og hun er alltid til å stole på.

Se for øvrig dette innlegget med vinanbefalinger til alskens eggeretter!

Velbekomme og god påske!

Gul currygryte

Gul currygryte / vinogvegetar.no

En rask og rimelig rett som varmer og metter, og som smaker helt supert!

Hva er vel bedre enn å drømme seg vekk til solfylte strøk når vinteren føles litt for lang? Her kommer en oppskrift med inspirasjon fra Thailand!

GUL CURRYGRYTE
Passer som middag til to (skrubbsultne) eller tre personer

Ingredienser

1 cm fersk ingefær
1 hvitløksfedd
1/2 rødløk
2 ss gul currypasta (vi brukte denne, men andre typer kan brukes, og currypulver fungerer også)
1 boks kokosmelk
1 lime
1 søtpotet
2 poteter
1/2 rød paprika
1 boks kikerter
2 vårløk
soyaolje
olje til steking

Framgangsmåte

Finhakk ingefær og hvitløk og hakk rødløk. Ha alt i ei dyp stekepanne eller en bred kasserolle sammen med litt olje, og fres det til løken er blank. Tilsett currypasta og la den steke med i et par minutter. Hell oppi kokosmelka (hvis den har skilt seg i boksen, så rør den jevn først) og press limesaften oppi, og rør til alt er godt blandet. Skrell potet og søtpotet og skjær dem i terninger, og ha dem oppi. La dem koke i sausen til de er møre (15-20 minutter, omtrent). I mellomtida kan man skylle kikertene og hakke paprika og vårløk, og så kan man sette på ris eller nudler hvis man vil ha det ved siden av. Tilsett kikerter, paprika og vårløk når det er noen minutter igjen til potetterningene er møre. La det hele koke sammen og smak til med soyaolje.

Vil man ha en litt mildere og mer kremet gryte, kan man røre inn noen spiseskjeer crème fraîche eller yoghurt naturell til slutt. Vil man derimot ha en mer krydret rett, kan man tilsette chili etter ønske.

Serveres gjerne med ris eller nudler, eller med noe godt brød ved siden av.

Vinforslag

Man skulle kanskje tro at det ikke var mulig å finne vin som passer til orientalsk mat, men det er heldigvis ikke tilfellet! Det er riktignok en litt krevende paring. Retter som denne inneholder nemlig mange ulike krydder som gir et komplekst smaksbilde, og dessuten kan de være ganske sterke og skarpe, slik at enkelte viner vil bli fullstendig overkjørt. Samtidig gir karbohydratene søtlig preg og kokosmelka en fyldig, kremet dimensjon som krever at vinen har tilstrekkelig syre. Heldigvis er det noen hvitvinsdruer som takler det meste!
En syrefrisk riesling, gjerne en som kommer fra Tyskland og også har litt restsødme, fungerer godt i slike situasjoner. Denne, for eksempel, kan anbefales! Gewürztraminer er en annen drue som gir syrlige viner med mye fruktsødme, med tropisk aroma og et visst krydderpreg. Denne er ikke dum. Druene viognier, pinot gris og muscat er også blant dem som kan passe til slike matretter, for dem som vil spørre seg fram på polet.
Vil man heller ha øl, er det en ærlig sak. Thailand har faktisk tre egne typer pilsnerøl – Singha, Chang og Leo – som er forfriskende og gode til sterk mat.

Vel bekomme!