På vinkartet i Oslo: Dr. Kneipps vinbar

La Vin og vegetar lede deg til gode vinbarer, i den nye serien «på vinkartet»!

IMG_3915

Mange drar sikkert kjensel på denne fasaden – et kjent og kjært syn på Grünerløkka i Oslo. Den tilhører Markveien mat & vinhus, som er for en institusjon å regne, og har holdt det gående i snart fire tiår. Her ligger også Dr. Kneipps vinbar, som ble åpnet i 1991, og som dermed er byens eldste! Et passende sted å starte. Jeg hadde bare vært innom et par ganger før, og gledet meg til gjensynet.

Førsteinntrykket er godt. Utenfor er det blomster og skikkelige møbler. Inne er det ordentlig trivelig. Mørkt treverk, små vinduer og levende lys gjør dette til et sjarmerende lokale, med en rolig og litt brun følelse. Her føler man seg hjemme! (Jeg synes muligens at den Mot i brøstet-gule veggfargen kunne blitt byttet ut med en litt friskere og mer moderne nyanse, men det er nå bare meg.)

Så til det viktigste: vinen! Her er utvalget stooort. Ifølge menyen finnes det mer enn fire hundre viner i sortimentet, og rundt hundre av dem er tilgjengelig på glass – det er utrolig mange! Større utvalg på glass har jeg sjeldent sett. Hit kan man gå og smake seg fram!

Jeg hadde lyst på en chenin blanc, og de hadde en fra Sør-Afrika, noe som passet meg bra. Den ble servert av en sommelier, med et smil og en trygg, profesjonell mine. Jeg fikk en sjenerøs mengde vin som var fint temperert, og glasset kostet 150 kroner.

IMG_3907

Husets hvite og røde koster 96 kroner hos Dr. Kneipp.  Alltid kjekt når de ligger under hundrelappen. Da jeg spurte hva det var for noe, fikk jeg vite at det varierer. Spennende!

Jeg kunne sitte i fred og ro og trampe takten til musikken (klassisk soul, funk og andre fengende saker som sto godt til lokalet), og da jeg bladde i vinkartet, gjorde jeg meg noen tanker.
-Jeg savner flere muligheter innen musserende – her er totalt sju produsenter representert, og bare to viner er tilgjengelig på glass (en franciacorta og en champagne).
-Jeg synes også det er rart at det kun finnes fire italienske hvitviner på menyen, særlig når det står i innledningen at «vinkartets tyngdepunkt ligger trygt plantet i Italia». Da er det helt greit at de ikke har kjempemange viner fra Den nye verden, for eksempel, men jeg synes det er rart at de bare har funnet fire hvite viner fra hele Italia (to fra fastlandet og to fra Sicilia) som de synes er verdt å servere.
-Det er også bare én rosa vin tilgjengelig. Altså, én av fire hundre viner er lyserød.

Disse tre tingene får utvalget til å føles en anelse utdatert, og kanskje litt rettet mot den eldre garde, særlig menn? Bobler og rosa vin er blitt stadig mer populært (innen alle målgrupper) de siste årene, uten at det nødvendigvis gjenspeiles hos Dr. Kneipp. Her har man altså totalt tre viner å velge mellom dersom man vil ha et glass med noe rosa eller musserende. Det synes jeg er litt merkelig. Heldigvis er det fint at det finnes rom for forbedring, særlig på steder som har holdt det gående lenge.

Ellers er det altså veeeldig mye godt og spennende tilgjengelig, fra mange verdenshjørner og innen alle kategorier. Ekstra mange sider i menyen er viet rødt fra Italia og både rødt og hvitt fra Frankrike, og det er ren luksus at så mye er tilgjengelig på glass i tillegg til flaske. Dessuten er så mange ulike typer sterkvin og søtvin (igjen: særlig på glass) en sjeldenhet! Prisene er stort sett sympatiske hele veien, og står til stedet.

IMG_3911

Markveien mat & vinhus serverer selvfølgelig mat, og man kan sitte og spise i vinbaren, men det er ikke spiseplikt i denne delen av lokalet. Så kjekt! For øvrig tilbyr de snacks, som oliven og nøtter, hvis man får lyst på noe småtteri.

Dr. Kneipps vinbar er en gammel traver, og et skikkelig trivelig sted, der man føler at man er i gode hender. Den er virkelig verdt å gå innom, for her er kompetansen høy og utvalget digert. Jeg skulle gjerne hatt en måned fri, slik at jeg kunne henge her hver kveld og smake meg gjennom alle glassvinene! Så lenge jeg ikke føler for noe rosa eller musserende, da – i så fall er det mer å hente andre steder.

Takk for meg! Vi sees igjen!

 

Reklamer

Vestkyst-vin

Nå tar vi en liten tur til USA!
Vi reiser til California, til store, åpne, frodige jordbrukslandskap.

Vin i California / vinogvegetar.no

Nærmere bestemt skal vi til Santa Barbara-området, til Santa Ynez-dalen, bare tjue minutter fra kysten av Stillehavet. Der ligger det ei lita bygd som heter Los Olivos, som er viden kjent for sine mange vinprodusenter!

I ei rød hytte i sentrum holder Stolpman Vineyards til, og de lager flotte, særpregede viner med fokus på druen syrah.

Vin i California / vinogvegetar.no
Vin i California / vinogvegetar.no

Stolpman importeres til Norge, og vinene deres finnes her!

Litt lenger nede i gata ligger Story of Soil, som lager slanke og elegante viner.

Vin i California / vinogvegetar.no

De finnes foreløpig ikke her til lands, dessverre.

Det gjør heller ikke den neste produsenten, Brewer-Clifton, som kanskje er mest anerkjent for sine presise viner laget på chardonnay.

Vin i California / vinogvegetar.no

De er også verdt et besøk, og ligger også i samme gate!

Los Olivos er i det hele tatt et kompakt og sjarmerende sted, som egner seg ypperlig for vinturisme. Her kan man fint tilbringe en hel dag, og bare rusle og smake og nyte!

Vin i California / vinogvegetar.no

Ikke langt fra Los Olivos, bare ti minutters kjøring unna, ligger tettstedet Buellton. Her finner man den berømte restauranten The Hitching Post II.

Vin i California / vinogvegetar.no

Stedet ble allemanneie gjennom kultfilmen Sideways fra 2004. (Jeg har nevnt filmen her tidligere, og har du ikke sett den ennå, vet du hva du har å gjøre!) The Hitching Post lager sine egne viner, som både turistene og lokalbefolkningen har stor glede av. Dette er store, runde godsaker.

Vin i California / vinogvegetar.no

Buellton er forresten et greit sted å overnatte, om man trenger husly før neste etappe.

Greit, da drar vi videre, gjennom det grønne, bølgende landskapet. Nærmere bestemt kjører vi halvannen time nordover.

Vin i California / vinogvegetar.no

Til området San Louis Obismo, til byen Paso Robles. Den ligger også bare en halvtime fra kysten – den kjølige vinden fra havet er viktig for vinnæringen! – og er også kjent for sine mange vinprodusenter. Her er det litt større avstander mellom dem, men det gjør ingenting, for da får man sett mer av nærområdet når man først er her!

Først stikker vi innom det hyggelige, tilbakelente besøkshuset til Chronic Cellars!

Vin i California / vinogvegetar.no
Vin i California / vinogvegetar.no

Denne produsenten har en kunstner med på laget, som utformer alle de iøynefallende etikettene. Dessuten lager de spennende viner med masse personlighet. (De finnes ikke i Norge foreløpig, dessverre.)

I Paso Robles kan man gjerne legge turen til Tin City, et gammelt industriområde der mange små, uavhengige akøtører nå samles om å tilby lokal vin, øl og mat. Veldig mye godt og gøy, så her kan man bruke dagen, hvis man vil!

Vin i California / vinogvegetar.no

Her finner man også vinprodusenten Anarchy. De lager tunge, tette viner, men med en eksperimentell snert.

Vin i California / vinogvegetar.no

Disse produktene finnes heller ikke i Norge for øyeblikket. Vi får bare krysse fingrene for at det kommer mange nye viner fra California til Vinmonopolet med tida!

Jeg syntes det var veldig stas å smake meg litt rundt i på vestkysten av USA, og håper at noen av disse tipsene kan komme til nytte for andre nysgjerrige, vinglade sjeler.

Takk for turen, dere!

Kjekt å vite om amarone + besøk hos Tommasi

I høst var jeg så heldig å få reise til Italia, nærmere bestemt til Valpolicella. Bli med på tur, da vel!

Tommasi / vinogvegetar.no

Noen hevder at navnet på denne regionen betyr «dalen med de mange vinkjellere». Andre mener at det er bare tull, men det er i hvert fall ingen tvil om at vin er viktig for folk her, og har vært det veldig lenge!

I dette flotte landskapet ligger produsenten Tommasi, som mange sikkert kjenner til. De har holdt det gående i mer enn hundre år, og står sterkt på markedet både i Italia og i Norge.

Tommasi / vinogvegetar.no

Tommasi er blant annet kjent for å lage amarone, en berømt, kraftig rødvin som nordmenn er veldig glade i, særlig i det mørke vinterhalvåret. For å lage amarone trenger man mange druer (det kommer vi tilbake til), og det er hovedsakelig tre til fem lokale sorter som brukes: Corvina, molinara, rondinella, corvinone og oseleta.

La oss ta en titt i vinmarkene, der hele grunnlaget legges! Druene vokser på vinranker. Dette er slyngplanter som gror i voldsom fart, og som vinmakerne må binde opp og klippe til for å holde styr på. Mange moderne vinmarker ser slik ut.

Tommasi / vinogvegetar.no

Her er vinplantene bundet opp i høyden, og danner smale «vegger» som klasene henger langs. Denne oppbindingsmetoden kalles guyot.

En del tradisjonelle vinmarker ser i stedet slik ut. (Bildet er tatt fra undersiden, for at det skal bli lettere å se T-formen på oppbindingen.)

Tommasi / vinogvegetar.no

Denne metoden kalles pergola, og er mest brukt i varme land, der druene må beskyttes fra den skarpe sola! Bladene danner en slags parasoll som gir skygge, og klasene henger under.

Tommasi har noen slike tradisjonelle vinmarker, som i tillegg ligger i bratte skråninger, så de er blitt terrassert (bygget opp) for at plantene skal få et rett underlag å stå på. Det ser ganske stilig ut!

Tommasi / vinogvegetar.no

Her vokser altså druene fram, som frukten på vinplantene. Det var en masse solmodne druer å se da jeg var på besøk i starten av september, kort tid før de skulle plukkes!

Noen av klasene hang litt etter i utviklingen. Denne er midt i prosessen som kalles véraison, når druene skifter farge fra grønn til blå. Magisk!

Tommasi / vinogvegetar.no

De aller fleste var riktignok blå og bugnende for lengst, og da ser de så forlokkende ut.

Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no

Faktisk sto kassene klare i vinmarkene, i påvente av at innhøstingen skulle begynne!

Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no

Mange kvalitetsprodusenter plukker alle druene sine for hånd. Det er litt av en jobb! Deretter presser man ut saften, som får gjære og bli til vin. (Kort fortalt, selvfølgelig.)

Når man lager amarone, den berømte rødvinen, trengs et ekstra steg i prosessen. Druene fraktes til et tørkeloft med hyller av bambusrør…

Tommasi / vinogvegetar.no

…og så tørkes de i tre måneder, til de blir nesten som rosiner!

Tommasi / vinogvegetar.no

Dette gjør at smaken i druene blir mer konsentrert, ettersom vannet fordamper. Dermed blir vinen ekstra kraftig på smak, et kjennetegn ved amarone. Et annet kjennetegn er at vinen er relativt kostbar, men det er et direkte resultat av denne tørkeprosessen. Den tar mye tid og plass, og fordi det er igjen så lite saft i hver drue, kreves det mange flere druer for å lage ei flaske amarone enn for å lage ei flaske med annen vin. Når vinen er dyrere å produsere, blir den også dyrere på polet… Det sier seg selv!

Tørking er forresten en tradisjonell metode som brukes rundt omkring i verden, men som vanligvis forbindes med søte viner, fordi fruktsukkeret blir igjen i druene. Det var faktisk først på 50-tallet at man fant ut at man kunne lage tørre viner på denne måten, og navnet amarone gjenspeiler nettopp dette – amaro betyr bitter, som motsetning til søt.

Til slutt presser man altså saften ut av druene, og lar den gjære.

(Her kan det nevnes at ripasso, en annen kjent vintype fra dette området, lages ved at fersk druesaft helles over restene av amaroneproduksjonen. Dermed får vinen en frisk karakter, fra den «nye» delen av vinen, og en kompleks karakter, fra de «gamle», tørkede bestanddelene. Denne kombinasjonen gjør ripasso svært populært.)

Etterpå får vinen hvile en stund i kjelleren, enten i ståltanker…

Tommasi / vinogvegetar.no

…eller på eikefat, klassiske tønner laget av eiketre.

Tommasi / vinogvegetar.no

(Når ordet «fatpreg» brukes om en vin, betyr det at den har aromaer som stammer fra lagring på slike tønner.)

Her nede, under de hvite steinbuene i kjelleren, finnes forresten verdens aller største eikefat, Magnifica!

Tommasi / vinogvegetar.no

Denne tønna rommer mer enn 33 000 liter vin, og all amarone fra Tommasi er innom her før den tappes på flaske. Dermed er produksjonsprosessen over, og vinen er klar!

Neste gang vi sitter med en kraftig, kompleks amarone i glasset, kan vi jo sende en tanke til dem som binder opp vinplantene eller plukker druene i vinmarkene, eller se for oss tørkeloftet eller fatene i kjelleren. Alle disse stegene, pluss mange flere, er viktige for at vinen skal smake så godt i sofakroken vår!

Vil man være sikker på at man kjøper en amarone som er laget på tradisjonelt vis, med strenge produksjonsregler og kvalitetskriterier, kan man velge ei flaske fra en produsent som er medlem av «Amarone Families«. Dette er et forbund som 13 familieprodusenter – deriblant Tommasi – har gått sammen og dannet på eget initiativ, for å opprettholde kvaliteten på amarone. Alle disse vinhusene merker flaskene sine med en A-logo. Ved å følge linken over kan man lese mer, om man forstår italiensk, og vi andre kan i hvert fall se logoen og de 13 produsentene!

Håper det var kjekt med et lite innblikk i en kjent vinstil. Om dere har noen spørsmål, er det bare å stille dem i kommentarfeltet. Dersom noen spør om jeg nå har lyst på et glass amarone, kan jeg allerede avsløre at svaret er ja.

*Dette var en jobbreise jeg fikk bli med på som ansatt ved vinbaren Champagneria i Oslo, og billetten ble betalt av importøren Interbrands, som representerer Tommasi i Norge.*