Ja, hva er greia med disse årstallene som vinfolket slenger om seg med? Hva har de å si? Når man kjøper ei flaske med saft eller brus eller iste eller energidrikk, står det ingen årgang på den. Hvorfor står det egentlig årstall på vinflasker?
Det er viktig å huske på at vin er et landbruksprodukt. De som dyrker druer og lager vin, er bønder. De tilbringer masse tid ute i vinmarkene sine, de går i gummistøvler hele året. Mange ser for seg vinproduskjon som en glamorøs affære, hoho, men det er ikke det. Vinbønder er akkurat som andre bønder, praktiske og flittige folk, som er opptatt av god jord, godt vær og god kvalitet på frukten de dyrker.
Jordbruk følger årstidene, og de fleste vet jo at man sår frø om våren, følger opp gjennom sommeren og får en ferdig avling om høsten. Vinbønder trenger som regel ikke så hver vår, for vinplanter varer i år etter år, men ellers er syklusen den samme. Plantene våkner fra vinterdvalen når våren kommer, de gror og vokser og blomstrer om sommeren, og så får de frukt (altså druer) som modnes utover høsten. I løpet av hele denne perioden på trekvart år kan mye skje, og store endringer i vær og temperatur virker inn på druene. For eksempel blir de raskere modne om de får mye sol, og saktere om de får lite. Kanskje er det uvanlig kaldt eller uvanlig varmt. Kanskje får man masse regn, kanskje får man tørke. Alle disse tingene, og mange flere, påvirker druene, innhøstingen og den ferdige vinens smak.
Dette er jo ikke så rart, når man tenker etter. Alle som har jordbær, rips, epler eller noe annet spiselig i hagen, vet at eplene kan være ekstra syrlige et år, eller at jordbærene kan smake litt vassent iblant, eller at ripsen noen ganger modner ekstra tidlig eller sent. Sånn er det med frukt og bær og grønnsaker og alt som vokser i jorda.
Årstallet på vinflaska er altså det året druene ble høstet, så vin med årgang er på mange måter et tidsbilde. Et postkort fra et bestemt sted i verden, som forteller hvordan været var akkurat det året. Et innlegg i hytteboka. «Oktober 2017. Vi har hatt en mild og fuktig vår, en tørr sommer og en overraskende kjølig høst. Nå skrur vi av vannet for vinteren. Takk for oss!»
Dette er jo skikkelig interessant! Tenk at vinen kan fortelle oss hvordan druene har hatt det! Hvis man smaker mye vin, og særlig de samme vinene fra år til år, vil man med tida lære seg å merke forskjellene – og kanskje til og med kunne gjette på om det var varmt eller kaldt det året, for eksempel.
Det skal sies: Årgangsforskjeller i vin er ofte ikke så store, og mange tenker nok ikke over dem i det hele tatt. Noen vinmakere prøver dessuten å veie opp for disse variasjonene i vær og temperatur, ved å tilpasse drueblandingen eller behandle vinen på ulike måter, slik at den skal smake likt fra år til år. Andre vinmakere, derimot, omfavner forskjellene, og vil gjerne at vinen skal endre seg med forholdene. For oss forbrukere kan man også si at årgangsforskjeller har både negative og positive aspekter. På den ene siden vil man jo gjerne vite hva man får, man vil at favorittvinen skal være like god hver gang man kjøper den. På den annen side er det jo spennende med variasjon, og ganske kult at druene faktisk forteller om året de har hatt! Vin er uansett et levende produkt, som fortsetter å utvikle seg også etter at den er tappet på flaske, og det er derfor man kan lagre gode viner i årevis og smake forskjell etterhvert som de blir eldre. (Oppbevaring av vin kan du lese mer om her.)
Hvis det ikke står noen årgang på etiketten, betyr det at produsenten jobber for at vinen alltid skal smake det samme. Slik er det for eksempel med de aller fleste champagnehus – de har en såkalt non-vintage, altså en vin uten årgang, som er deres mest kjente og klassiske champagne. Den blandes med stor nøyaktighet av master blenders som tar høyde for årgangsforskjeller, slik at uansett når man kjøper den, kan man være trygg på at den er akkurat slik man vil at den skal være. Veldig greit! Samtidig er det mange champagnehus som, når forholdene ligger til rette for det, også lager årgangsviner. For at det skal være aktuelt å produsere en vintage, må årgangen være tilstrekkelig bra. Det vil som regel innebære stabilt vær, men hva som kjennetegner en god årgang, det varierer fra sted til sted, vintype til vintype og til og med vinbonde til vinbonde, rundt omkring i verden. Forvirrende, men også helt naturlig, ettersom det finnes så mye forskjellig… Hvis man er ekstra glad i ett bestemt område eller én kategori vin, går det an å lese seg opp litt på hvilke årganger som er ansett som de beste, og så være på utkikk etter dem.
Om du har lyst til å utforske årsgangsforskjeller, kan jeg tipse om at 2018 er et godt sted å starte. Alle husker vel den helt spektakulære sommeren vi fikk da? Det var sol og tjuefem grader i tre måneder på rad, liksom, og det gjaldt ikke bare her i Norge; hele det nordlige Europa fikk en spesielt varm og solrik sommer. Dette går det an å smake i vinene fra Tyskland og Frankrike, for eksempel! Om du kjøper en vin herfra med årgang 2018, og den nøyaktig samme vinen (viktig!) fra året før eller etter, vil du kanskje kjenne forskjell. Gøy!
Neste gang du ser årstallet på flaska, vet du hvorfor det er der, og hva det kan ha å si for innholdet. Kjekt å vite.
Smil og skål fra Synne, årgang 1987!
VIN OG VEGETAR 