Julegaveviner!

Desember igjen, dere!
Om noen har lyst til å gi vin i julepresang, så har jeg noen tips!

freestocks-org-487542-unsplash

Til den som er glad i orientalsk og krydret mat: En riesling som takler det meste, for eksempel denne.

Til den som vil ha noe godt til ostefatet: En passende hvitvin, for eksempel denne. (Les mer om vin til ost her!)

Til den anglofile: Engelsk musserende, så klart! For eksempel denne.

Til den med stor familie eller vennekrets: En magnumflaske, slik at alle får smake! Her har jeg noen anbefalinger!

Til den frankofile: Champagne, fordi det er klassisk og knallgodt. Dette er en veldig berømt type, som har sin plass i den franske kulturen, og som også er et godt kjøp!

Til den som vil ha det så kuriøst som mulig: Denne svenske vinen, den første i sitt slag i Norge!

Til den som liker metall-musikk: En av vinene til Sigurd Wongraven, kjent fra Satyricon, eller Iron Maiden-øl!

Til den som ikke kan drikke alkohol: Denne rosa sprudlevinen, utviklet av champagne-eksperten Richard Juhlin, som jeg synes utmerker seg innen alkofrie alternativer. (For flere slike, ta en titt på dette innlegget!)

Til den som savner sommeren: En vin fra California som smaker sol, for eksempel denne.

Til den som vil lære mer: Tre rimelige flasker med vin laget på én og samme drue, fra tre ulike land. (Eventuelt en vinkveld med undertegnede, så klart! Les mer her!)

Til den som ikke liker vin: En alvorsprat.

Om du ikke aner hva mottakeren liker eller hva du skal velge, så har man alltids Vinmonopolets gavekort, som kan kjøpes på nett eller i kassa i alle butikker.

Husk at du fortjener noe godt å drikke selv også, da! Når julekvelden først er overstått og det er tid for lystig lag i romjula, glem ikke dette innlegget med rødviner man kan ta med på fest!

Fortsatt god førjulstid!

Foto: Freestocks.org via Unsplash.com

Reklamer

Kjekt å vite om amarone + besøk hos Tommasi

I høst var jeg så heldig å få reise til Italia, nærmere bestemt til Valpolicella. Bli med på tur, da vel!

Tommasi / vinogvegetar.no

Noen hevder at navnet på denne regionen betyr «dalen med de mange vinkjellere». Andre mener at det er bare tull, men det er i hvert fall ingen tvil om at vin er viktig for folk her, og har vært det veldig lenge!

I dette flotte landskapet ligger produsenten Tommasi, som mange sikkert kjenner til. De har holdt det gående i mer enn hundre år, og står sterkt på markedet både i Italia og i Norge.

Tommasi / vinogvegetar.no

Tommasi er blant annet kjent for å lage amarone, en berømt, kraftig rødvin som nordmenn er veldig glade i, særlig i det mørke vinterhalvåret. For å lage amarone trenger man mange druer (det kommer vi tilbake til), og det er hovedsakelig tre til fem lokale sorter som brukes: Corvina, molinara, rondinella, corvinone og oseleta.

La oss ta en titt i vinmarkene, der hele grunnlaget legges! Druene vokser på vinranker. Dette er slyngplanter som gror i voldsom fart, og som vinmakerne må binde opp og klippe til for å holde styr på. Mange moderne vinmarker ser slik ut.

Tommasi / vinogvegetar.no

Her er vinplantene bundet opp i høyden, og danner smale «vegger» som klasene henger langs. Denne oppbindingsmetoden kalles guyot.

En del tradisjonelle vinmarker ser i stedet slik ut. (Bildet er tatt fra undersiden, for at det skal bli lettere å se T-formen på oppbindingen.)

Tommasi / vinogvegetar.no

Denne metoden kalles pergola, og er mest brukt i varme land, der druene må beskyttes fra den skarpe sola! Bladene danner en slags parasoll som gir skygge, og klasene henger under.

Tommasi har noen slike tradisjonelle vinmarker, som i tillegg ligger i bratte skråninger, så de er blitt terrassert (bygget opp) for at plantene skal få et rett underlag å stå på. Det ser ganske stilig ut!

Tommasi / vinogvegetar.no

Her vokser altså druene fram, som frukten på vinplantene. Det var en masse solmodne druer å se da jeg var på besøk i starten av september, kort tid før de skulle plukkes!

Noen av klasene hang litt etter i utviklingen. Denne er midt i prosessen som kalles véraison, når druene skifter farge fra grønn til blå. Magisk!

Tommasi / vinogvegetar.no

De aller fleste var riktignok blå og bugnende for lengst, og da ser de så forlokkende ut.

Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no

Faktisk sto kassene klare i vinmarkene, i påvente av at innhøstingen skulle begynne!

Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no

Mange kvalitetsprodusenter plukker alle druene sine for hånd. Det er litt av en jobb! Deretter presser man ut saften, som får gjære og bli til vin. (Kort fortalt, selvfølgelig.)

Når man lager amarone, den berømte rødvinen, trengs et ekstra steg i prosessen. Druene fraktes til et tørkeloft med hyller av bambusrør…

Tommasi / vinogvegetar.no

…og så tørkes de i tre måneder, til de blir nesten som rosiner!

Tommasi / vinogvegetar.no

Dette gjør at smaken i druene blir mer konsentrert, ettersom vannet fordamper. Dermed blir vinen ekstra kraftig på smak, et kjennetegn ved amarone. Et annet kjennetegn er at vinen er relativt kostbar, men det er et direkte resultat av denne tørkeprosessen. Den tar mye tid og plass, og fordi det er igjen så lite saft i hver drue, kreves det mange flere druer for å lage ei flaske amarone enn for å lage ei flaske med annen vin. Når vinen er dyrere å produsere, blir den også dyrere på polet… Det sier seg selv!

Tørking er forresten en tradisjonell metode som brukes rundt omkring i verden, men som vanligvis forbindes med søte viner, fordi fruktsukkeret blir igjen i druene. Det var faktisk først på 50-tallet at man fant ut at man kunne lage tørre viner på denne måten, og navnet amarone gjenspeiler nettopp dette – amaro betyr bitter, som motsetning til søt.

Til slutt presser man altså saften ut av druene, og lar den gjære.

(Her kan det nevnes at ripasso, en annen kjent vintype fra dette området, lages ved at fersk druesaft helles over restene av amaroneproduksjonen. Dermed får vinen en frisk karakter, fra den «nye» delen av vinen, og en kompleks karakter, fra de «gamle», tørkede bestanddelene. Denne kombinasjonen gjør ripasso svært populært.)

Etterpå får vinen hvile en stund i kjelleren, enten i ståltanker…

Tommasi / vinogvegetar.no

…eller på eikefat, klassiske tønner laget av eiketre.

Tommasi / vinogvegetar.no

(Når ordet «fatpreg» brukes om en vin, betyr det at den har aromaer som stammer fra lagring på slike tønner.)

Her nede, under de hvite steinbuene i kjelleren, finnes forresten verdens aller største eikefat, Magnifica!

Tommasi / vinogvegetar.no

Denne tønna rommer mer enn 33 000 liter vin, og all amarone fra Tommasi er innom her før den tappes på flaske. Dermed er produksjonsprosessen over, og vinen er klar!

Neste gang vi sitter med en kraftig, kompleks amarone i glasset, kan vi jo sende en tanke til dem som binder opp vinplantene eller plukker druene i vinmarkene, eller se for oss tørkeloftet eller fatene i kjelleren. Alle disse stegene, pluss mange flere, er viktige for at vinen skal smake så godt i sofakroken vår!

Vil man være sikker på at man kjøper en amarone som er laget på tradisjonelt vis, med strenge produksjonsregler og kvalitetskriterier, kan man velge ei flaske fra en produsent som er medlem av «Amarone Families«. Dette er et forbund som 13 familieprodusenter – deriblant Tommasi – har gått sammen og dannet på eget initiativ, for å opprettholde kvaliteten på amarone. Alle disse vinhusene merker flaskene sine med en A-logo. Ved å følge linken over kan man lese mer, om man forstår italiensk, og vi andre kan i hvert fall se logoen og de 13 produsentene!

Håper det var kjekt med et lite innblikk i en kjent vinstil. Om dere har noen spørsmål, er det bare å stille dem i kommentarfeltet. Dersom noen spør om jeg nå har lyst på et glass amarone, kan jeg allerede avsløre at svaret er ja.

*Dette var en jobbreise jeg fikk bli med på som ansatt ved vinbaren Champagneria i Oslo, og billetten ble betalt av importøren Interbrands, som representerer Tommasi i Norge.*

Tre sensommertips

Vin, mat og navnefjas!

For dem som vil forlenge sommeren og liker moden, fyldig chardonnay, kan jeg tipse om en klassiker: Denne amerikaneren, med sin gule farge og sine tropiske aromaer, som nesten tipper over i tørket frukt, smaker som en solvarm, gylden augustkveld på flaske.

Ostegratinert blomkål. Det høres sååå godt og sååå riktig ut nå som det begynner å bli kaldere i været, ikke sant? Helle fra Helles Kitchen la ut denne oppskriften forleden, og jeg ble akutt sulten. (Ville drukket en frisk grüner veltliner til, tror jeg!)

wine-names-for-cats

Ei venninne har nylig fått seg en kattunge, og lurte på om vi hadde forslag til navn. WineFolly vet råd, med denne herlige lista over gode navn fra vinverdenen! Jeg synes de fleste av dem passer til andre dyr også – samme hvilken type kjæledyr eller husdyr du foretrekker, er det inspirasjon å hente her!

God sensommer, dere!

Fem rødviner man kan ta med på fest

Summer festivities

Ferien er kanskje over for i år, men sensommeren og høsten er høysesong for fest! Her kommer noen tips til passende rødviner i den forbindelse. Mange foretrekker jo hvit, rosa eller musserende vin i stedet (eller øl) i festlig lag. Rødvin kan være litt mer risikabelt, så jeg bidrar med noen gjennomtenkte anbefalinger! Det er jo noen krav som bør være oppfylt når man skal ta ei flaske under armen og holde det gående hele kvelden.

  • Festrødviner koster under 200 kroner.
  • Festrødviner er relativt lyse i fargen, slik at de ikke gir så misfargede tenner.
  • Festrødviner har lite til moderat tannin, slik at de ikke krever mat, men kan drikkes alene. (Noen mener dessuten at de får vondt i hodet av slike garvestoffer, så her slår vi to fluer i én smekk.)
  • Festrødviner er lettdrikkelige og har middels alkoholinnhold, slik at man ikke blir tung og trøtt.

Her kommer fem tips, fra fem ulike land, laget på fem ulike druer!

Rabl Blauer Zweigelt 2015, 175 kroner
Frisk, fruktig østerriker laget av en litt undervurdert drue, blauer zweigelt, med fine kirsebærnoter og avslepne tanniner.

Desormière Côte Roannaise Tradition 2016, 150 kroner
En sjarmerende franskmann laget av druen gamay (som vi vanligvis drikker mest av i november). Denne utgaven er ung, frisk og floral.

Banfi l’Altra 2016, 170 kroner
Denne italieneren er laget av barbera, en drue som alltid stiller opp når man er i tvil, fordi den er syrlig og rund på samme tid. Her får man god fylde og smak av røde bær.

Hans Baer Pinot Noir, 140 kroner
Klassikeren pinot noir blir litt annerledes når den vokser i Tyskland. En lett og gøyal vin med flott skogsbæraroma.

Charles Smith Velvet Devil Merlot 2014, 160 kroner
En amerikaner til slutt, laget først og fremst av vår myke venn merlot. Her får man smak av plomme og et hint av varme krydder.

God fest! Skål!

God kombo: Brachetto og hvit sjokolade

Vin og vegetar.no

La meg begynne med å si at jeg selv var skeptisk til denne paringen, fordi jeg ikke er noe glad i hvit sjokolade. Det er gøy å bli positivt overrasket!

Brachetto er en rød drue som kommer fra Piemonte i Italia, og som brukes til å lage flere ulike typer vin. Mest kjent er Brachetto d’Aqui, og da er det snakk om relativt søte viner som gjerne er perlende eller sprudlende. Disse vinene brukes mest som dessertviner, men søthetsgraden kan variere, akkurat som boblene. I dette tilfellet brukte jeg denne vinen, en nyhet på polet nå i juli! Den koster 159 kroner og er frisk og fruktig – og selv om den er ganske søt, føles den lett og leskende, særlig om den serveres avkjølt, så den fungerer som forfriskning i sommervarmen.

Vin og vegetar.no

Jeg fikk altså tips om at brachetto var godt til hvit sjokolade, og måtte prøve. Lettere skeptisk. I utgangspunktet drikker jeg nemlig lite søt vin, om det ikke er nettopp til desserten – jeg vil helst ha det knusktørt, og så er jeg altså ikke noe glad i hvit sjokolade heller. (Tvert imot vil jeg ha mørk sjokolade med høyt innhold av kakao, og har ved mer enn én anledning hevdet av hvit sjokolade ikke egentlig burde kunne kalles sjokolade i det hele tatt, nettopp fordi det ikke inneholder kakaomasse.) Selvfølgelig ville jeg smake likevel, og det viste seg å være en veldig god kombinasjon!

Vin og vegetar.no

Vinen er nydelig i fargen, og har en floral nese med noter av bringebær og andre røde sommerbær. Den søte, milde, nøtteaktige smaken på sjokoladen står fint til aromaene i vinen. Vinens bobler skjærer gjennom kakaofettet, og sukkeret i sjokoladen får vinen til å framstå enda friskere, så de to utfyller hverandre godt. Jeg synes sjokoladen blir bedre med brachetto til, og omvendt.

Dette er en morsom paring å prøve på terrassen i sommer!

Neste gang jeg blir tilbudt hvit sjokolade, skal jeg si: «Bare om jeg får brachetto ved siden av.»

Takk til Brand Wine Estates for smaksprøve.

Kjøleskapshalvtimen

squared-one-212144-unsplash

Jeg har nevnt dette før, men det fortjener gjentagelse og et eget innlegg. Her kommer et enkelt, effektivt tips som alle kan dra nytte av hjemme!

Temperatur er viktig for hvordan mat og drikke oppleves, og det er ofte noe folk har sterke meninger om. Bare tenk på hvilke opphetede diskusjoner som kan oppstå når noen avslører at de har sjokoladen i kjøleskapet! Blir kaffekoppen glemt og innholdet lunkent, vil mange velge å ikke drikke opp. Har osten stått lenge ute og begynt å svette, frister den mindre.

Hva med vinen, da? Vi nordmenn har gjerne for vane å oppbevare rødvin på kjøkkenbenken eller kjøkkenhylla, og hvitvin i kjøleskapet. Som regel drikkes altså rødvinen romtemperert og hvitvinen kjøleskapskald. Det er kanskje praktisk, men ingen av disse temperaturene er optimale – den røde vinen vil virke mer dvask når den er såpass varm, og den skarpe alkoholsmaken vil komme tydeligere frem, mens den hvite vinen vil virke syrligere når den er såpass kald, samt smake mindre.

For å generalisere og forenkle litt:
De fleste rødviner er på sitt beste ved en serveringstemperatur på 15-17 grader, altså litt kjøligere enn vi er vant til.
De fleste hvitviner smaker best og mest ved en serveringstemperatur på 8-10 grader, altså litt varmere enn vi er vant til.

Heldigvis kan man med ett enkelt grep optimalisere begge to!

Ta hvitvinen ut av kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den,
og sett rødvinen inn i kjøleskapet en halvtime før du skal drikke den.

Så lett er det faktisk! Dette er ikke snobberi, det handler rett og slett om å få mest mulig ut av vinflaskene man har kjøpt. Det er også lurt å huske at om man er i tvil, er det alltid bedre å servere vinen litt for kjølig enn litt for varm, ettersom temperaturen uansett vil stige i glasset etterhvert.

Klarer man å få denne grunntanken og denne gode vanen – kjøleskapshalvtimen – inn i hverdagslivet, vil vinen man drikker hjemme smake ekstra godt!

Skål for det!

Foto: Squared.one via Unsplash

Kjekt å vite om rosa vin

alcohol-alcoholic-dinner-6290

Nå begynner sesongen! Noen av oss drikker riktignok lyserøde viner året rundt, men de fleste forbinder dem med sommerhalvåret.

La oss begynne med det mest grunnleggende: Nei, man lager ikke rosa vin ved å blande hvitt og rødt! (Det finnes selvfølgelig ett unntak som bekrefter denne regelen, men det kan vi komme tilbake til en annen gang.) Rosa viner lages av blå druer, altså rødvinsdruer. Fargen sitter nemlig i skallet – druesaften i seg selv er som regel helt blank. Rød vin får sine dype nyanser ved at drueskallet ligger sammen med saften i lang tid. Etterhvert smitter både farge og smak over på druesaften, og denne prosessen kalles maserering. Rosa vin lages på samme måte, men med kortere masereringstid.

I begynnelsen var rosa viner ganske enkelt et biprodukt av rødvinsproduksjon. En del vinmakere valgte å fjerne litt av druesaften underveis, for å få en mer konsentrert rødvin, og i stedet for å bare helle det ut, valgte de å lage vin av overskuddet også. I dag står de rosa godsakene på egne bein!

Fargen på vinen kan variere veldig. Den avhenger av hvilke druer som er brukt, og gir oss dessuten en idé om hvor lenge drueskallet har ligget i kontakt med saften, og om hvordan den ferdige vinen vil smake. I den ene enden av skalaen har vi de blekrosa utgavene, som bare har maserert et par timer, og som gjerne er lette og leskende. I den andre enden har vi knallrosa varianter, som har ligget i opptil et døgn, og som er langt kraftigere på smak. (Disse kan til og med ha fått et hint av tanniner fra drueskallet, noe man vanligvis forbinder med rødvin.) Et sted i midten finner vi gjerne varmere nyanser av fersken og kobber, så det er egentlig bare å smake seg fram!

Frankrike er blant verdens viktigste vinland, og det gjelder også for rosa viner. Noen av de mest kjente og populære kommer fra to regioner helt i sør, Languedoc-Roussillon og Provence. Her er produksjonen veldig stor, og det er vanlig å blande ulike druer for å gjøre vinene sammensatte i smaken. Rosa vin kan lages av alle blå druer, men noen egner seg bedre enn andre, og blant de mest brukte sortene i Frankrike er grenache, mourvèdre, syrah og cinsault.

Rosa viner er digg til mat! Faktisk er de ganske undervurderte på matbordet. En godt balansert rosa vin kan ha litt av fylden og kraften til en rødvin, men syrefriskheten til en hvitvin, og dermed fungere veldig bra til ulike typer mat. Rosa vin står ofte godt til tapas, til Middelhavsmat, til varierte salater, til rosa fisk (for dem som spiser det) og til retter med sopp!

Kjært barn har som kjent mange navn, og rosa vin er ikke noe unntak. I Frankrike kalles det rosé, i Italia heter det rosato, i USA bruker man gjerne ordet blush og i Spania sier man rosado, bare for å nevne noen uttrykk. Det finnes også noen ekstra kjente utgaver, som den kraftige, franske varianten tavel og den ekstra syrlige østerrikeren schilcher. Kanskje dette blir sommeren du finner en ny favoritt?

Håper de neste månedene byr på mange gode, lyserøde smaksopplevelser!
Skål og smil herfra!

Foto: Kamboopics.cm via Pexels, CC0.