God kombo: Brachetto og hvit sjokolade

Vin og vegetar.no

La meg begynne med å si at jeg selv var skeptisk til denne paringen, fordi jeg ikke er noe glad i hvit sjokolade. Det er gøy å bli positivt overrasket!

Brachetto er en rød drue som kommer fra Piemonte i Italia, og som brukes til å lage flere ulike typer vin. Mest kjent er Brachetto d’Aqui, og da er det snakk om relativt søte viner som gjerne er perlende eller sprudlende. Disse vinene brukes mest som dessertviner, men søthetsgraden kan variere, akkurat som boblene. I dette tilfellet brukte jeg denne vinen, en nyhet på polet nå i juli! Den koster 159 kroner og er frisk og fruktig – og selv om den er ganske søt, føles den lett og leskende, særlig om den serveres avkjølt, så den fungerer som forfriskning i sommervarmen.

Vin og vegetar.no

Jeg fikk altså tips om at brachetto var godt til hvit sjokolade, og måtte prøve. Lettere skeptisk. I utgangspunktet drikker jeg nemlig lite søt vin, om det ikke er nettopp til desserten – jeg vil helst ha det knusktørt, og så er jeg altså ikke noe glad i hvit sjokolade heller. (Tvert imot vil jeg ha mørk sjokolade med høyt innhold av kakao, og har ved mer enn én anledning hevdet av hvit sjokolade ikke egentlig burde kunne kalles sjokolade i det hele tatt, nettopp fordi det ikke inneholder kakaomasse.) Selvfølgelig ville jeg smake likevel, og det viste seg å være en veldig god kombinasjon!

Vin og vegetar.no

Vinen er nydelig i fargen, og har en floral nese med noter av bringebær og andre røde sommerbær. Den søte, milde, nøtteaktige smaken på sjokoladen står fint til aromaene i vinen. Vinens bobler skjærer gjennom kakaofettet, og sukkeret i sjokoladen får vinen til å framstå enda friskere, så de to utfyller hverandre godt. Jeg synes sjokoladen blir bedre med brachetto til, og omvendt.

Dette er en morsom paring å prøve på terrassen i sommer!

Neste gang jeg blir tilbudt hvit sjokolade, skal jeg si: «Bare om jeg får brachetto ved siden av.»

Takk til Brand Wine Estates for smaksprøve.

Reklamer

Blossa-gløgg x 2

Jeg er så glad i gløgg!

I år har jeg smakt på to nye varianter, begge fra svenske Blossa. De lanserer ulike typer hver vinter, men i år kom det to nyheter hit til Norge. La oss se nærmere på dem!

Gløgg / vinogvegetar.no

Den første er denne, en økologisk rødvinsglogg!

Gløgg / vinogvegetar.no

Dette er en klassisk gløgg som gir den gode følelsen. Jeg liker at den ikke er så sterk (den inneholder 10 % alkohol), for da blir det mer fokus på hygge enn på hurlumhei. Dessuten synes jeg at den har fin fylde, passelig sødme og god kryddersmak – selv om det kanskje er litt mye kardemomme etter min mening. Gløggen er likevel mye bedre enn billige butikkvarianter som man blander ut selv, og den fungerer ypperlig sammen med mandler og rosiner, som seg hør og bør!
Blossa Ekologisk koster 120 kroner og finnes her på Vinmonopolet.

Den neste varianten kommer i heftig, gul flaske og heter Blossa 17!

Gløgg / vinogvegetar.no

Blossa erkjent for å lansere en ny og unik gløgg hvert år, og denne utgaven falt skikkelig i smak hos meg. Det er en hvitvinsgløgg, noe jeg synes er veldig undervurdert her til lands, og så har de hentet eksotisk inspirasjon fra India! Det lukter og smaker av tørket mango, kandisert sitrusskall og nellik. Dessuten har den et lite innslag av chili, som sammen med 15 % alkohol gjør denne gløggen litt i skarpeste laget for meg. Det er min eneste innvendig, for ellers er den veldig god og spennende.
(For øvrig må man være innstilt på hvitvinsgløgg og tropisk smak når man skal drikke denne, for man risikerer kommentarer som «men er dette egentlig gløgg?» fra dem som forventer noe mer tradisjonelt, hihi.)
Blossa 17 koster 148 kroner og finnes her på Vinmonopolet.

Dette er andre året jeg omtaler ferdig vingløgg her inne (fjorårets innlegg ligger her). Kanskje jeg skal prøve å smake meg gjennom alle de ulike merkene etterhvert?

Inntil videre synes jeg at hjemmelaget gløgg er den aller, aller beste, men det er kjekt å kunne jukse litt iblant.

Nyt førjulstida, dere!

Takk til Altia for smaksprøvene!

Varmende portvin til kjølige høstkvelder

Jeg begynte å glede meg til pensjonisttilværelsen allerede i tenårene. Jeg er overbevist om at jeg blir en helt suveren senior – hvis jeg kommer så langt, da. Kanskje like greit å tyvstarte litt?

Jeg har en del «modne» trekk allerede nå. Jeg er begeistret for Poirot både i bok- og serieform, jeg synes ungdommen nå til dags gjør mye rart, jeg liker kryssord, og jeg er glad i portvin. Mange ser på portvin som noe gammeldags, men det er ikke nødvendigvis det – faktisk er det en veldig anvendelig drikk som passer de fleste!

I fall noen lurer, la oss se litt på hva portvin egentlig er for noe. Det er snakk om en sterkvin, også kalt hetvin, altså en druebasert drikk med mer alkohol enn vanlig vin (ofte 15-25 prosent). Alkoholinnholdet heves ved å tilsette brennevin – dette er felles for alle sterkviner, men noen er søte og noen er tørre. Portvin er søtt fordi at brennevinet tilsettes før den naturlige gjæringen i vinen er ferdig. Gjæren rekker ikke å omdanne alt fruktsukkeret til alkohol før spriten kommer og setter en stopper for prosessen, så litt sukker blir igjen i vinen. Portvin lages i Portugal, derav navnet.

Nå i høst lanseres en ny portvin i Norge, fra den tradisjonsrike produsenten Taylor’s. De har holdt det gående siden 1692, og feirer altså 325 år i år! I den forbindelse har de laget et nytt og spesielt produkt, 325th Anniversary Limited Edition. Da jeg fikk høre om den, tenkte jeg at den sannsynligvis ville komme i forsvinnende lite opplag og koste forferdelig mye, men jeg ble positivt overrasket. Det lages 100 000 flasker, og de koster 360 kroner på polet. Det kunne jo vært verre, så dette gjør vinen relativt tilgjengelig, selv om det dreier seg om riktig edle dråper.

Portvin er svært holdbare saker. Den kan fatlagres i maaange tiår og utvikle et veldig mangefasettert smaksbilde. I denne flaska – som for øvrig er flott i formen, og som skal få leve videre som vase når den er tom! – finner man andeler som er både ti, tjue, tretti og førti år gamle. Resultatet er en spennende blanding med både unge og utviklede aromaer. Her finner vi solmodne bær, syltetøy, tørket frukt, nøtter, kakao og krydder. (Ihuga kjennere og tilhengere av gammel årgangsportvin vil kanskje synes at denne er litt for ungdommelig, men jeg synes det er hyggelig at et slikt spesialprodukt er beregnet på oss vanlige folk, ikke bare på dem som pleier å investere i det eldste og dyreste.) Smaken er likevel kompleks og lang. Vinen er livlig, men fyldig og rund, og den varmer godt på en hustrig høstkveld.

God portvin passer veldig bra til ost og dessert, ofte bedre enn vanlig vin, ettersom den er sterkere og mer sammensatt i smaken. Til ostefat, kaker og desserter (særlig med bær og sjokolade) kan denne portvinen fungere ypperlig. Dessuten kan man bare nyte den helt for seg selv, eventuelt med noen nøtter og noen mørke sjokoladebiter til – for eksempel mens man ser på Poirot eller løser kryssord.

Takk til Altia for smaksprøven!

Ny, gammel favoritt: Kir royal

June / etdrysskanel.com

I dag slår jeg et slag for en klassisk drink, som passer helt ypperlig om sommeren. Den er dessuten like enkel som den er god, og den kan varieres i det lange og det brede. Det er fort gjort å glemme slike gamle travere, men jeg har nylig gjenoppdaget kir!

Kiren kommer fra Frankrike, og det gjør også de to opprinnelige ingrediensene: Tørr hvitvin og crème de cassis, en solbærlikør. Disse to bestanddelene, omtrent én tidel likør (helles i glasset først) og ni tideler vin, gir en tradisjonell kir.

Dette er en drink som ikke er for søt og klissete, og heller ikke for sterk. Derimot er den både frisk, fruktig og lettdrikkelig. Perfekt, med andre ord.

Kir royal er en hakket flottere utgave, hvor hvitvinen byttes ut med champagne. Da blir drinken sprudlende, det sier seg jo selv, og enda litt syrligere. Ekstra godt, spør du meg!

Så kan man variere ytterligere, selvfølgelig… Vi eier ikke skam, vi bare bruker den likøren vi liker best! På Vinmonopolet har de faktisk godt utvalg av franske bærlikører – i tilegg til solbær har de for eksempel jordbær, bringebær og bjørnebær, samt pasjonsfrukt og pære, for dem som heller vil ha en gul kir.

Bildet viser en kir royal-variant med bringebær, altså en blanding av bringebærlikør og champagne. Jeg fikk den servert i Frankrike for noen uker siden, og det er faktisk noe av det beste jeg har drukket hittil i sommer. Perfekt på en solskinnsdag!

Det var dagens lille påminnelse, hoho. Skål og smil herfra!

Hellstrøms rødvinsgløgg

hellstromgloggmoestue

Det er gløggsesong! Herlig!
Julestemningen sprer seg med lukta av krydder, og det er godt med noe å varme seg på i vinterkulda.

Jeg kommer fra en gløgg-glad familie, og jeg liker å lage det fra bunnen av, etter en håndskreven oppskrift som jeg har fått av moren min. Den gløggen er selvfølgelig den aller beste i verden, og sånne butikkjøpte, halvferdige greier kan ikke måle seg med den, men i den travle førjulstida kan det være kjekt å ha noen snarveier. Kanskje selveste Eyvind Hellstrøm, hele landets mesterkokk, som rydder opp både her og der, kan by på et verdig alternativ?

Hellstrøm lanserte sin egen gløgg 2014, og da gikk det meg ærlig talt hus forbi, men i år fikk jeg tilbud om å prøve den. Det ville jeg, så klart!

Mitt første inntrykk var at det er veldig lettvint å bare ha én ting å forholde seg til. Rett i kjelen med flaska!
I nesa: Solbær og rosiner, nellik, kardemomme, et hint av sitrus.
I munnen: Kraftig, kompleks, krydret smak! Veldig fin fylde og god lengde. Den er visstnok tilsatt litt appelsin, og man kjenner en viss frisk syrlighet som fungerer som en motvekt til sødmen, slik at den ikke blir altfor søt eller for tung i lengden.
Mitt lille minus er faktisk at jeg synes det er for mye alkohol i den. Denne gløggen ligger på 15 prosent, og jeg kunne fint klart meg med 13 eller 14, for da hadde den vært «snillere», og man kunne drukket mer for kosens skyld. Dette varmer på mer enn én måte!

Hellstrøms gløgg er laget av økologiske råvarer og basert på den italienske druen montepulciano. Den koster 159 kroner på Vinmonopolet.

Denne gløggen er – selvfølgelig – ikke like god som den jeg lager selv fra bunnen, men den er myyye bedre enn sånn sirup man kjøper på super’n og blander ut. Dette er enklere og koster omtrent like mye, men det viktigste er uansett den gode smaken!

Jeg er glad for at vi har sterke gløgg-tradisjoner her i nord, og Hellstrøm lykkes godt med å videreføre dem.

Takk til Moestue Grape Selections for smaksprøven og for lånet av bildet!

Tolags eplekake

Apple cake, Et dryss kanel

Endelig eplesesong! Trærne bugner av syrlige godbiter, og det må vi jo benytte oss av. Her kommer en god og enkel oppskrift – med tilhørende vintips, så klart!

Det er to ting som gjør min eplekake ekstra god (om jeg skal si det selv). Det ene har jeg jo avslørt i overskriften; jeg bruker to lag epler. Ikke bare på toppen, men i midten i tillegg. Dette er ikke akkurat revolusjonerende, men det gjør eplekaker så mye bedre!

Det andre er et lite triks som gjør slike kaker ekstra saftige og smaksrike. Jeg «marinerer» eplebåtene før bruk. Jeg kutter opp eplene som det første jeg gjør, og så lar jeg dem ligge i ei skål og godgjøre seg – sammen med sukker og kanel – mens jeg ordner resten. Innen ovnen er varm, røra er klumpfri og formen er klar til å fylles, har eplene reagert med sukkeret og trukket til seg masse smak.

Det gjelder bare å legge eplebåtene i ei skål, strø over sukker og kanel og blande det sammen med hendene til krydderet er jevnt fordelt. (Man får kanel under neglene, men det er verdt det!)

Apple cake, Et dryss kanel
Når man har laget røra, heller man halvparten i formen og legger et lag med epler oppå…

Apple cake, Et dryss kanel
…og så slår man til med nok et lag av begge deler. Samt litt ekstra sukker og kanel på toppen, takk!

Apple cake, Et dryss kanel
Så er det bare å steke herligheten, til den er gyldenbrun og lekker. Volià!

Apple cake, Et dryss kanel
Her følger selve oppskriften, som forresten er fin for veganere og allergikere, ettersom den ikke inneholder smør, melk eller egg. (Det ser kanskje rart ut at den i stedet inneholder eddik, men det blir skikkelig godt, jeg lover.) Dessuten er røra veldig enkel å lage – alt i alt er dette ei kake som fungerer på de fleste plan!

Tolags eplekake

To epler, helst norske eller grønne, for de er syrlige og gir best resultat
200 gram sukker
240 gram hvetemel
1 ts natron
2 dl vann
6 ss smaksnøytral olje
1 ts vaniljeessens
1 ts eddik
sukker og kanel til «marinering» av epler og til å strø på toppen

Forvarm ovnen til 175°C og kle en brødform med bakepapir.
Skrell eplene og skjær dem i tynne båter, og legg dem i en bolle med litt sukker og kanel. Bland med fingrene slik at eplebåtene blir jevnt dekket, og la dem så ligge og trekke til seg smak seg mens du lager røra.
Mål opp og rør sammen de våte og de tørre ingrediensene hver for seg, og bland dem deretter sammen. Så enkelt!
Hell omtrent halvparten av røra oppi formen og legg et lag med eplebåter oppå. Følg på med et nytt lag røre og et nytt lag epler, og strø litt mer sukker og kanel over til slutt.
Sett formen midt i ovnen og la kaka steke i 35 minutter, kanskje litt lenger, avhengig av ovnen og saftigheten på eplene – sjekk med kniv eller bakepinne om den er ferdig stekt. Da er det bare å ta den ut og la den hvile i formen i fem minutter.
Så kan man løfte den ut ved hjelp av bakepapiret og la den avkjøle seg en stund til, mens man nyter lukta som sprer seg i kjøkkenet… Til slutt kan man kaste seg over den, og kanskje servere den med krem eller iskrem ved siden av.

Vinforslag
Epler har såpass mye naturlig syre at det kan være vanskelig å finne vin som passer godt til eplebakst. Heldigvis finnes Sauternes, en nydelig, hvit dessertvin som lages i Bordeaux! Den er kompleks og konsentrert på smak, og står godt til både sødmen og syrligheten i eplekake . Sauternes koster litt, men kan kjøpes på små flasker, og passer også godt til for eksempel ovnsbakte epler eller eplepai (samt denne desserten med nektarin, hoho).

Håper det smaker!

Oppskriften ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.

Bakte nektariner

Baked nectarines, Et dryss kanel

Denne sommerlige desserten er så god og så enkel å lage! Dessuten består den av sånt som man stort sett har i kjøkkenskapet, og den krever liten tid og er lett å imponere med. Full klaff, med andre ord!

Dette er forresten en fin måte å bruke overmodne nektariner på, og man kan variere med andre steinfrukter, som fersken og plomme.

Oppskrift og framgangsmåte (til to personer)

2 nektariner
2 ss smør
3 ss havregryn
1 ss sukker
1 ts kanel

Sett ovnen på 175 grader og smør en ildfast form. Del hver nektarin i to og fjern steinene. Legg halvdelene i formen.

Baked nectarines, Et dryss kanelSmelt smøret i en kasserolle eller i en bolle i mikrobølgeovn. Bland inn havregryn, sukker og kanel og rør det hele sammen. (Man kan gjøre fyllet mer avansert ved å tilsette hakkede nøtter, for eksempel, men jeg hadde spist opp alle mandlene dagen før. Sånt skjer!)

Legg en stor skje med fyll på hver halvdel. Ikke vær knepen eller redd for at det ikke skal bli pent; godt blir det uansett!

Baked nectarines, Et dryss kanelSett så godbitene midt i ovnen og la dem bake i 20 minutter, til de ser slik ut!

Baked nectarines, Et dryss kanelNå er det bare å servere og nyte. Søtt, sprøtt fyll møter syrlig frukt – en herlig kombinasjon.

Spises gjerne med en klatt kesam, krem eller iskrem til.

Vinforslag
Ettersom denne desserten er både søt, syrlig og saftig, trenger vi vin med tilstrekkelig sødme, syrefriskhet og alkohol. Jeg anbefaler Sauternes, en dessertvin fra Bordeaux, som er herlig intens og kompleks. Den er litt kostbar, men man får kjøpt den på små flasker, for man drikker jo gjerne små mengder dessertvin – og den kan også nytes helt alene!

Omnomnom.

Oppskriften ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.