Gode nyheter i september

I forrige uke ble det lansert en hel drøss med nye produkter hos Vinmonopolet! Her følger noen favoritter!

Musserende vin

Tissot Crémant du Jura Blanc de Noirs
Stilig design! Fin, rund aroma av modne epler og brødbakst. God konsentrasjon og lengde, med en mineralsk og litt rustikk finish – man kan nesten smake at den kommer fra Jurafjellene, liksom? Denne forventet jeg at skulle koste mer, så dette er et godt kjøp.
BU, 320 kroner, polnummer 11238501

Charles Orban Blancs de Noirs
Relativt enkel, med smak av sitrus, bær og krydder. En sjarmerende billig-champagne som føles friskere enn flere av de andre i samme kategori – god til prisen!
BU, 280 kroner, polnummer 11162301

Queen of Kings Blanc de Noir Brut
En spansk musserende laget av 100 % monastrell – det er sjelden kost. Denne byr på røde epler, varm sitron og kjeks. Fine bobler og lang, rund ettersmak. Livlig og spennende, og hyggelig priset.
BU, 170 kroner, polnummer 11238101

Hvitvin

Spy Valley Single Estate Gewürztraminer 2018
Gewürztraminer er en drue med stor personlighet, som folk ofte enten liker kjempegodt eller misliker sterkt. Jeg er vanligvis ingen stor tilhenger, men denne vinen kommer fra New Zealand, og her synes jeg at druen framstår som en balansert og blankpolert versjon av seg selv! Vinen er fruktig og floral, som man forventer, men også syrefrisk. Fersken, lichi og tropisk frukt, og fin fylde.
Basis, 170 kroner, polnummer 9139501

Petra Unger Ried Gottchelle Erste Lage Kremstal Reserve Grüner Veltliner
Bak dette lange navnet skjuler det seg en rik, kraftig østerriker, laget av nasjonaldruen grüner veltliner. Den har moden, krydret smak, med gul frukt og et hint av honning. Vinen er intens og lang, med fin syrlighet, og vil takle sammensatt, smaksrik mat, for eksempel høstens gryteretter.
Basis, 210 kroner, polnummer 11124401

Berthier Muscadet
Smak av pære og eple, med et lite sitruspreg og en mineralsk avslutning. Passer godt som apéritif eller til lette forretter. En slank, frisk og elegant muscadet til en fin pris.
BU, 151 kroner, polnummer 11172001

Dr. Crusius Steinberg GG 2018
Når det står GG på ei tysk flaske, står det for Grosses Gewächs, og det er det øverste kvalitetssjiktet for tysk vin, oftest riesling. Disse vinene blir tilgjengelige, i begrenset opplag, i september hvert år. I denne bugner det av sitron og ananas! Den er sitrende syrlig, det er nesten så det prikker i tunga. Flott konsentradjon og lengde, som man kan forvente. En GG er ofte dyr, så dette er ingen upris – kjøp nå og legg til lagring!
BU, 300 kroner, polnummer 11171201

Toloño Nahikun White 2018
Spansk hvitvin laget av viura-druer fra høytliggende vinmarker og mer enn 80 år gamle vinstokker. Konsentrert og mineralsk, med smak av gul frukt og et lite hint av røyk, samt fin syre. En mangefasettert og interessant vin som utvikler seg i glasset – og det vil den også gjøre i flaska, i årene som kommer.
BU, 365 kroner, polnummer 11249401

Riffel Silvaner Trocken 2017
Husker dere dette innlegget om silvaner og asparges? Her har vi en god, svært matvennlig silvaner med fin fruktkonsentrasjon. Denne vinen smaker grønt og litt salt, den har aromaer som minner om artisjokk og buljong – det høres kanskje rart ut, men det er faktisk veldig positivt. Det betyr at den er super til mat, og til enkelte retter og råvarer som det kan være krevende å sette vin til! En frisk, syrlig vin med særpreg.
BU, 215 kroner, polnummer 11114701

Bodrog Dry Tokaj 2018
Tokaj er en region i Ungarn som er mest kjent for søte viner, men nå kommer det tørre nyheter derfra. Denne smaker av solvarm sitrus, nøtter og kanel! Den er moden og sødmefull, men helt tørr, med god fylde og frisk syre. Rimelig priset og vegansk er den også. Prøv noe nytt, da vel!
Basis, 138 kroner, polnummer 11116001

Pascal Clément Bourgogne Chardonnay 2018
En omgjengelig og leskende chardonnay med smak av eple og sitrus, samt et tropisk tilsnitt, ettersom sommeren 2018 var så varm. Fin mineralitet og fylde. Godt kjøp.
BU, 250 kroner, polnummer 11212301

Mendraka Txakolina
Kan jeg friste med Mendraka Txakolina, en vin laget av hondarribi zuri, fra regionen Bizkaia? Når man treffer på slike navn, kan man rette blikket mot Baskerland! Her lages det mye spennende og matvennlig hvitvin. Denne er livlig og syrlig, med smak av steinfrukt og nøtter, pluss et lite saltpreg. Godt og morsomt!
BU, 180 kroner, polnummer 11176501

Ch. La Verrière Sauvignon Blanc 2018
Hvit bordeaux, altså. Stadig undervurdert og oversett, stadig kjempegodt. Jeg får vann i munnen av å lukte på denne vinen! Den byr på stikkelsbær, solbærblader og grapefrukt. Typeriktig, syrefrisk, presis, lett og lekker.
BU, 175 kroner, polnummer 11188301

Rosa vin

Sierra Cantabria Rosado 2018
Står det rosado på flaska, er sjansen stor for at innholdet er spansk. Denne vinen kommer fra Rioja, er veldig kjent rødvinsområde, hvor det også lages enkelte lysere viner. Denne smaker av rips og jordbær, den føles frisk og freidig, med god syrlighet og fin lengde. En balansert rosa vin som passer hele året og er svært anvendelig til mat.
BU, 160 kroner, polnummer 2179401

Dominio del Águila Pícaro Clarete
Dette er også en spanjol, faktisk, men denne er ganske kuriøs og spesiell. Den lages ved tradisjonell fottråkking og lagres på fat, og den er intens og kompleks. Den byr på moden frukt, skogsbær og krydder, med et snev av oksidasjon. Vinen er tørr, fast og lang. Om noen fortsatt tror at alt som er lyserødt smaker sukkertøy og er forglemmelig, bør de smake på denne. En rosa vin for viderekommende.
BU, 350 kroner, polnummer 10899001

Rødvin

Ganadero Garnacha
Garnacha, også kjent som grenache, er en drue som gir fine drikke-for-seg-selv-rødviner. Denne er fruktig og frisk, men moden og rund, med god syrlighet. Som epler og moreller i en pai. Ypperlig sensommervin, mye for pengene.
BU, 160 kroner, polnummer 11176601

Bod. Brisas Altos de José Ignacio Tannat Reserve 2017
Vin fra Uruguay! Der er det druen tannat som regjerer, og selv om den iblant kan være litt røff, er dette en mer omgjengelig utgave. Mørk og blårød farge, lukt og smak av solbær og varme krydder, fin struktur og lengde. Runde tanniner og godt integrert alkohol. En fin introduksjon til druen, og en litt kuriøs vin til dunkle kvelder.
Basis, 195 kroner, polnummer 11056801

Dom. Pichard Madiran 2012
Her er det også mye tannat, men denne vinen er fra Frankrike, der druen opprinnelig kommer fra. Dette er en sånn vin der lukta hopper opp av glasset! Den er aromatisk og konsentrert. Tett, moden og krydret, men fortsatt med nok tanniner til å kunne lagres i flere år til. Her får man mye for pengene; her kan man kjøpe flere flasker for å sammenligne utviklingen gjennom årene!
Basis, 248 kroner, polnummer 11116301

La Côte Étoilée Côte de Brouilly Cuvée Première 2017
Flott septemberrødvin! Lett, men rund. Smak av røde og mørke bær, med en syrlig snert.
BU, 190 kroner, polnummer 11127201

Toloño Camino de Santa Cruz 2017
En forførende Rioja som gir av seg selv. Den føles moderne, men klassisk, som tidløs design. Her får man kompleksitet, struktur og lengde. Vinen er rund og kan drikkes nå, men den kan også fint ligge noen år. Ikke billig, men skikkelig godt. Fin gavevin!
BU, 441 kroner, polnummer 11249301

Ch. Coupe-Roses Bastide 2018
En sjarmør fra det sørlige Frankrike, som består av like deler grenache og carignan. Fruktig, leskende, myk og lett, men med mørkt bærpreg og et snev av urter. Fin til høsten.
BU, 175 kroner, polnummer 11238701

Casa Primicia Graciano 2018
Denne druen, graciano, ser man ikke så ofte alene. Vinen har dyp farge, lukt og smak av modne bær, med innslag av noe litt varmt og musky, liksom, som et dyr i mørket. Rund og rustikk, men med god syrlighet. Fin pris og et morsomt bekjentskap.
Basis, 150 kroner, polnummer 11121301

Pascal Clément Savigny-les-Beaune 2017
En presis pinot noir fra en anerkjent Bourgogne-produsent, og en vin som ikke koster så mye som en del av de andre fra området. Med andre ord er dette en såkalt burgunder som er relativt tilgjengelig, både på pris og smak. Røde bær, mineralpreg og fin fylde, samtidig som den er lett og elegant.
BU, 340 kroner, polnummer 11212501

Franco Francesco Nebbiolo d’Alba 2017
Nebbiolo er en drue som gir viner med mye garvestoff, og som kan kreve litt tilvenning, men dette er en omgjengelig versjon. Den byr på jordbær og varme krydder, og så et litt kjøligere kirsebærpreg mot slutten. Faste, men snille tanniner – en god introduksjon til nebbiolo.
BU, 215 kroner, polnummer 11238201

Saurwein NOM Pinot Noir 2018
Ja, denne heter NOM, og jeg sier nam! Pinot noir fra Sør-Afrika, det var interessant, den lukter av bringebærdrops! Vinen er lett, elegant og presis, med god struktur og innslag av lakris i avslutningen. Litt kostbar, men gøyal nok til at den er verdt det.
BU, 400 kroner, polnummer 11101301

Ellena Dolcetto d’Alba 2016
Det virker som at druen dolchetto er i vinden! Denne byr på tranebær og bringebær. Frisk og fokusert, og myk og rund, men fast. Jeg synes denne har litt mer personlighet enn en del andre dolchettoer, og vil man bli kjent med druen, kan man like gjerne begynne her.
BU, 214 kroner, polnummer 11240801

Coltibuono RS Chianti Classico 2017
Om man er invitert på middag og skal ha med seg en rødvin, er chianti classico et godt kort å ha på hånda. Denne er typeriktig veldig matvennlig. Den er fruktig og frisk, med smak av kirsebær og krydder, og perfekt priset som en ta-med-seg-bort-vin. (Ikke for rimelig, slik at man virker smålig, og ikke for dyr, slik at man virker snobbete.) Hvem vil ha besøk?
BU, 200 kroner, polnummer 11239101

Håper alle finner noe som frister!
Smil og skål herfra!

Musseren-te

Eller musserende te, altså. Copenhagen Sparkling Tea Company lager spennende produkter i skjæringspunktet mellom te og vin!

Da den danske sommelieren Jacob Kocemba fikk problemer med å finne drikke til en spesiell dessert, endte han med å ta saken i egne hender. Noen år senere lanserte han noe helt nytt, en slags eksklusiv og sprudlende iste, med og uten alkohol. De kommer på vinflasker, med champagnekorker, og serveres avkjølt i vinglass.

20190905_141008

Tid og temperatur er viktig når man jobber med teblader, akkurat som med vin, og det er krevende å finne den helt rette balansen. På det meste inneholder disse flaskene 13 ulike sorter te, noe som bidrar til å gi dem en sammensatt smak, og som gir hver av dem sin egen personlighet.

De to i fremste rekke, Blå og Lyserød, er alkoholfrie. De kan fungere godt som alternativer til alkoholholdig drikke, både til mat og for seg selv. De er ikke tilgjengelige på polet for øyeblikket, men serveres på gode restauranter og selges i utvalgte butikker. (Det finnes en «tea finder» på produsentens hjemmeside, men den er dessverre ikke oppdatert med norske utsalgssteder ennå… Det kommer nok!)

20190905_143354

Så til de tre andre, som inneholder 5 % alkohol. De består av en blanding av te og vin, og fåes kjøpt på Vinmonopolet.

Den som heter Grøn er lys i fargen og smaker av grønn og hvit te, sitrus og ingefær. Den er forfriskende og livlig, med godt integrert sødme og en slank munnfølelse. Den ville fungere veldig bra som en apéritif, og som drikke til lette grønnsaksretter eller asiatisk mat. Den koster 185 kroner på polet, og finnes her.

Den neste, Rød, er hakket tørrere, og har en flott, rødlig farge. Den byr på et varmere aromabilde, med svart te, røde bær og blomster, og med en litt jordlig, litt bitter ettersmak, slik god te har. Den ville takle litt kraftigere mat, og sikkert fungere godt til høstens soppretter. Den koster også 185 kroner, og finnes her.

Den siste heter Vinter, og som navnet tilsier, er den ment for kjøligere tider. Den er gylden i glasset og litt søtere. Den har en herlig fylde i munnen og dybde i smaken! Her lukter og smaker det chai-te, tørket frukt og krydder som nellik og kanel. Et slags sprudlende alternativ til gløgg! Denne ville passe til desserter, til ostefatet eller som en ren kosedrikk i vinterhalvåret. Den koster 200 kroner, og finnes her.

20190905_143918

Jeg hadde lest om disse produktene, og det var veldig spennende å få smake på dem. Dessverre synes jeg at teene mister futten relativt fort, men ettersom boblene er tilsatt på en annen måte enn når man produserer musserende vin, er det kanskje ikke så rart. Det andre ankepunktet er prisen, men dette er mangefasetterte drikkevarer som det krever tid og penger å produsere, og som koster deretter. De har på kort tid fått et begeistret publikum blant både gourmet-kokker, berømte bartendere og bevisste forbrukere, og de vil helt sikkert vinne nye hjerter i tida framover.

Alle produktene i serien er økologiske og veganske, og virkelig verdt å smake på, for dem som er glade i te, glade i bobler eller glade i å prøve nye ting.

Ordentlig godt og inTEressant!

Tre vintriks jeg sverger til

IMG_1847

Tre ting jeg selv gjør i hverdagen, som gir meg ekstra stort utbytte av vinen.

  • Vinen er ikke alltid kald når man får lyst til å drikke den. Den raskeste måten å kjøle ned ei vinflaske på er ikke å legge den i fryseren eller sette den i ei bøtte med isbiter. Trikset er isvann! Hvis man bruker omtrent 50/50 vann og is, blir flaska omsluttet av kulda på en annen måte enn når man bare bruker isbiter. (I ei bøtte med kun is, er det bare en liten del av hver isbit som kommer i kontakt med glasset, mens isvannet ligger helt inntil hele veien.) Du kan jo selv prøve å stikke hånda ned i ei bøtte med isbiter, og å stikke den ned i ei bøtte med isvann, og se hva som er verst… På denne måten kan man kjøle ned ei flaske på få minutter!
    Jeg pleier å fylle is og vann i en vinkjøler og sette flaska oppi, og når den er kald, heller jeg av vannet og lar den stå på bare isen. Da holder den seg kjølig til man har drukket den opp.

Forresten: Om man har fryser, men ikke isbiter, er det raskeste å pakke vinen inn i vått tørkepapir før man legger den inn. Da kommer også kulda i kontakt med glasset på en mer direkte måte. (Ikke la den ligge der for lenge, da, med eller uten papir – det er bedre med ei vinflaske som er noen grader for varm, enn med ei flaske som er sprengt!)

  • Det er stas å få vin i gave. Hver gang jeg mottar ei vinflaske fra noen, pleier jeg å merke flaska med navnet på giveren. Det er jo fort gjort å gå i surr, og noen ganger kan det gå noen måneder (eller år) fra man får ei flaske til man åpner den, så jeg trenger litt hjelp! Når jeg så drikker vinen, kan jeg sende en hyggelig melding til dem som ga meg den, for eksempel: «Nå hygger vi oss med cavaen vi fikk av dere! Skål!»

Forresten: Får man årgangsvin til lagring, kan det også være lurt å spørre når den er ment å drikkes, og så skrive det på. («Fått i 2019, åpnes i 2022».) Orden i sysakene!

  • Jeg vil få mest mulig ut av vinen. Jeg vil kose meg, ikke ruse meg. Jeg vil gjerne ha mange glass med god vin i løpet av en kveld, men jeg vil ikke ha en promille som gjør at jeg ikke kan nyte dem, og jeg vil heller ikke ha hodepine og dødsangst dagen etter. Jeg drikker derfor ett glass vann per glass vin. Dette er ikke moralisme, det er fornuft, og det er noe jeg har praktisert i mange år. Hjemme, ute og på fest. Det er en utrolig kjekk huskeregel å ha, og den er stort sett lett å overholde. I dette landet får vi jo nydelig drikkevann rett fra springen! Et glass har man ofte allerede i hånda… Når det er tomt for vin, fyller jeg det med lik mengde vann, og drikker vannet før jeg kan fylle det med vin igjen. (Jeg har også alltid vannflaske i veska, så om det kniper, tar jeg derfra. Jeg har ikke tenkt å la upraktiske situasjoner hindre meg i å drikke så mye vin som jeg vil, hoho.) Det står gjerne vann og glass framme på utesteder, og servitører på restauranter pleier å være flinke til å fylle etter med vann på bordene. Det er det en grunn til, så det er bare å benytte anledningen. Det er heller ingen skam i å spørre om et glass vann, tvert imot! Det er så enkelt som at jo mer vann man drikker, jo mer vin kan man nyte!

Smil og skål herfra!

På vinkartet i Oslo: Dr. Kneipps vinbar

La Vin og vegetar lede deg til gode vinbarer, i den nye serien «på vinkartet»!

IMG_3915

Mange drar sikkert kjensel på denne fasaden – et kjent og kjært syn på Grünerløkka i Oslo. Den tilhører Markveien mat & vinhus, som er for en institusjon å regne, og har holdt det gående i snart fire tiår. Her ligger også Dr. Kneipps vinbar, som ble åpnet i 1991, og som dermed er byens eldste! Et passende sted å starte. Jeg hadde bare vært innom et par ganger før, og gledet meg til gjensynet.

Førsteinntrykket er godt. Utenfor er det blomster og skikkelige møbler. Inne er det ordentlig trivelig. Mørkt treverk, små vinduer og levende lys gjør dette til et sjarmerende lokale, med en rolig og litt brun følelse. Her føler man seg hjemme! (Jeg synes muligens at den Mot i brøstet-gule veggfargen kunne blitt byttet ut med en litt friskere og mer moderne nyanse, men det er nå bare meg.)

Så til det viktigste: vinen! Her er utvalget stooort. Ifølge menyen finnes det mer enn fire hundre viner i sortimentet, og rundt hundre av dem er tilgjengelig på glass – det er utrolig mange! Større utvalg på glass har jeg sjeldent sett. Hit kan man gå og smake seg fram!

Jeg hadde lyst på en chenin blanc, og de hadde en fra Sør-Afrika, noe som passet meg bra. Den ble servert av en sommelier, med et smil og en trygg, profesjonell mine. Jeg fikk en sjenerøs mengde vin som var fint temperert, og glasset kostet 150 kroner.

IMG_3907

Husets hvite og røde koster 96 kroner hos Dr. Kneipp.  Alltid kjekt når de ligger under hundrelappen. Da jeg spurte hva det var for noe, fikk jeg vite at det varierer. Spennende!

Jeg kunne sitte i fred og ro og trampe takten til musikken (klassisk soul, funk og andre fengende saker som sto godt til lokalet), og da jeg bladde i vinkartet, gjorde jeg meg noen tanker.
-Jeg savner flere muligheter innen musserende – her er totalt sju produsenter representert, og bare to viner er tilgjengelig på glass (en franciacorta og en champagne).
-Jeg synes også det er rart at det kun finnes fire italienske hvitviner på menyen, særlig når det står i innledningen at «vinkartets tyngdepunkt ligger trygt plantet i Italia». Da er det helt greit at de ikke har kjempemange viner fra Den nye verden, for eksempel, men jeg synes det er rart at de bare har funnet fire hvite viner fra hele Italia (to fra fastlandet og to fra Sicilia) som de synes er verdt å servere.
-Det er også bare én rosa vin tilgjengelig. Altså, én av fire hundre viner er lyserød.

Disse tre tingene får utvalget til å føles en anelse utdatert, og kanskje litt rettet mot den eldre garde, særlig menn? Bobler og rosa vin er blitt stadig mer populært (innen alle målgrupper) de siste årene, uten at det nødvendigvis gjenspeiles hos Dr. Kneipp. Her har man altså totalt tre viner å velge mellom dersom man vil ha et glass med noe rosa eller musserende. Det synes jeg er litt merkelig. Heldigvis er det fint at det finnes rom for forbedring, særlig på steder som har holdt det gående lenge.

Ellers er det altså veeeldig mye godt og spennende tilgjengelig, fra mange verdenshjørner og innen alle kategorier. Ekstra mange sider i menyen er viet rødt fra Italia og både rødt og hvitt fra Frankrike, og det er ren luksus at så mye er tilgjengelig på glass i tillegg til flaske. Dessuten er så mange ulike typer sterkvin og søtvin (igjen: særlig på glass) en sjeldenhet! Prisene er stort sett sympatiske hele veien, og står til stedet.

IMG_3911

Markveien mat & vinhus serverer selvfølgelig mat, og man kan sitte og spise i vinbaren, men det er ikke spiseplikt i denne delen av lokalet. Så kjekt! For øvrig tilbyr de snacks, som oliven og nøtter, hvis man får lyst på noe småtteri.

Dr. Kneipps vinbar er en gammel traver, og et skikkelig trivelig sted, der man føler at man er i gode hender. Den er virkelig verdt å gå innom, for her er kompetansen høy og utvalget digert. Jeg skulle gjerne hatt en måned fri, slik at jeg kunne henge her hver kveld og smake meg gjennom alle glassvinene! Så lenge jeg ikke føler for noe rosa eller musserende, da – i så fall er det mer å hente andre steder.

Takk for meg! Vi sees igjen!

 

Åtte hvitviner som smaker sol

Verona / etdrysskanel.com

Er vi flere som ikke føler oss helt ferdige med sommeren for i år? La oss forlenge den med disse vinene!

Regnet fosser ned utenfor vinduet mitt, og gradestokken viser fjorten grader. Om man ikke helt vil gi slipp på sol og varme, finnes det råd. I hvert fall finnes det mange viner som smaker av eksotiske steder og solmoden frukt! Jeg var selv på utkikk etter en passende vin til en regnværskveld, og søkte på «sol» og «tropisk» i mitt eget bloggarkiv. (Et kjekt triks for dem som leter etter noe spesifikt – er du glad smak av i bringebær, så søk på det, og vil ha en vin som smaker pepret, så søk på pepper!) Jeg fikk mange treff fra de siste tre årene, og de kan forhåpentlig være til glede for flere.

Jeg har kopiert disse omtalene fra diverse tidligere innlegg, men oppdatert prisene der det har skjedd endringer. Håper noe kan friste, og bøte på sommersavnet!

Seriti Chenin Blanc 2018
Det er så kjekt med viner som smaker mer enn de koster! Dette er en aromatisk, tropisk, frisk sjarmør som er lett å drikke og lett å like. Ingen stor vin, men en livsglad en, en sånn man man kjøpe fem av når man skal ha fest!
Basis, 115 kroner, 10590601

Paddy Borthwick Pinot Gris 2016
Det er ikke så ofte man ser ren pinot gris fra New Zealand – faktisk finnes det i skrivende stund kun sju slike produkter på polet, deriblant denne nyheten. Druen gir ofte fyldige viner, og her får den varmt, tropisk fruktpreg, samtidig som den er syrefrisk og lettdrikkelig. (Denne er forresten blitt satt en tier ned i pris siden jeg omtalte den sist!)
Basis (kategori 6), 175 kroner, polnummer 8078901

Yealands Estate Single Vineyard Grüner Veltliner 2017
Spennende variant av grüner veltliner, fra varmere strøk, med et mer solmodent uttrykk. Gul frukt, honning og varme krydder. God fylde og lengde. Flott matvin, men også god helt for seg selv.
BU, 200 kroner, polnummer 1613001

Waipara West N Block Chardonnay 2016
Fra New Zealand, fra en region som har havnet litt i skyggen av de aller største og mest kjente. Vinen er solmoden, sitruspreget og tropisk på smak, men ikke overdreven. Forfriskende og livlig, samtidig som den har god fylde. En hvitvin som passer når som helst.
BU, 200 kroner, polnummer 10280701

Casa de Mouraz Dâo Branco Encruzado 2015
Biodynamisk hvitvin fra gamle vinstokker i Portugal, laget av den lokale druesorten encruzado. Den ser man så mye til her i nord, i hvert fall ikke i éndrueviner. Lukt og smak av moden tropisk frukt, med et fint mineralsk preg, samt god syre, fylde og konsentrasjon. Spennende!
BU, 215 kroner, polnummer 7775901

Vietti Roero Arneis 2017
Det virker som at den italienske druesorten arneis er på full fart inn i motebildet. I hvert fall er den ofte å se blant nyhetene på vinmesser for tida! Skal du kjøpe arneis, kan du godt kjøpe denne. Det finnes billigere varianter, men de er ofte litt puslete og anonyme på smak, synes jeg. Her får man en god dose solvarm sitrus, fin fruktkonsentrasjon og god syre.
BU, 250 kroner, polnummer 10110101

Black Stallion Chardonnay 2015
Dette kan bli sensommerens vinner til grillmat! En fyldig chardonnay med snev av røyk og krydder i tillegg til tropefrukter. Godt intergrert både eikepreg og alkohol, samt god syre, som gjør den balansert.
BU, 260 kroner, polnummer 7374501

Broc Frei Solano Green Valley Chenin Blanc 2017
En gøyal sak. Chenin blanc er en drue med mye personlighet, og her har den vokst på 40 år gamle vinstokker i California. Denne vinen smaker av gul sitrus og tropisk frukt, men er tørr og ganske slank, og så har den et morsomt preg av hasselnøtt.
BU, 280 kroner, polnummer 10799701

Regn ute, sol inne, vin i glasset, sol i sinnet!

Latmannsomelett (tortilla de patatas)

IMG_3865

Mange tenker kanskje på lefser eller snacks når de hører ordet tortilla, men det kan også brukes om såkalt spansk omelett, tortilla de patatas. Som navnet tilsier er det potetbiter i den, og ofte hakket løk, og den skal være tykkere og fastere enn andre omeletter. Spansk omelett er enkelt å lage, og ekstra enkelt i latmannsversjon, som jeg presenterer her!

I motsetning til når man lager vanlig omelett, og trekker røra inn mot midten mens man steker, skal den spanske omeletten få stå urørt til den stivner. Da blir den kompakt og fin! Jeg pleier å bruke ei stekepanne med lokk, for slik går det fortere, og man slipper å snu omeletten underveis. Det går også an å steke den på begge sider, men man risikerer at den går i stykker, fordi den er tyngre enn vanlige omeletter. Man kan bruke en stor tallerken som man legger over omeletten og liksom vipper den over på, slik at man kan lure den nedi igjen med den andre siden ned, men jeg synes det er enklest å bruke ei teflonpanne og smøre den godt, og så bare la omeletten stå på middels varme til den er gjennomstekt. Da blir steketida litt lenger, men man slipper å forsteke potetene, og det krever mindre innsats. Man bare blander alt, heller det i panna og lar det stå til det er klart. Lat mat for travle dager!

Spansk omelett spises både varm og kald, og kan selvfølgelig tilsettes alskens øvrige grønnsaker og krydder. Den kan være både forrett og hovedrett, eller inngå som en del av en tapasmiddag med flere småretter. Eventuelle rester kan legges på brødskiva til frokost eller lunsj dagen etter! Hurra for mat som kan tilpasses og varieres, og som nesten lager seg selv, hoho!

Ingredienser
(som middag til to personer)

Fire egg
Fire spiseskjeer rømme (kan erstattes med noe annet passende, om man har, for eksempel crème fraîche, melk eller matfløte – merk at steketida varierer litt med kosistensen på det man velger)
To store poteter
En halv rødløk (tilfører både god smak og fin farge!)
Salt og pepper
En håndfull grønne, ferske urter du liker – i dette tilfellet brukte jeg gressløk og persille

Framgangsmåte

Kutt grønnsakene i ganske små og jevne biter. Pisk eggene i en bolle, og rør inn rømmen. Ha i salt og pepper etter smak, samt hakkede urter, og rør til alt er jevnt fordelt. Tilsett grønnsakene og bland det hele sammen. Hell blandingen over i ei stekepanne, helst med teflonbelegg og lokk, som er godt smurt med smør eller olje. La det hele steke på middels varme til det stivner. (Hvor lang tid det tar, avhenger av størrelsen på panna og tykkelsen på omeletten, så løft lokket og ta en titt på den med jevne mellomrom. Om den stivner litt ujevnt, er det lov å stikke noen hull her og der, slik at egget på toppen finner veien ned i bunnen.) Når omeletten er brun i kantene og fast i fisken, er den klar!

Jeg hadde et lite stykke parmesan liggende, så jeg fant fram rivjernet og fordelte osten på toppen før servering. Alt blir bedre med parmesan, det er en kjent sak.

Spansk omelett kan gjerne serveres med salat og godt brød ved siden av, eller med tilbehør av typen couscous, bulgur eller quinoa, og så er det godt med tomat til, synes jeg.

Vinforslag

Selv om dette er en enkel rett, er det ikke alle viner som takler egg spesielt godt. Vi trenger en hvitvin med tilstrekkelig syre, som samtidig har litt fylde, og som har nok fruktkonsentrasjon til ikke å la seg overkjøre. Vi kan heldigvis se til Spania, der retten kommer fra! Hva med en albariño? Denne druen er jeg glad i, og Vinmonopolet har godt utvalg av slike viner til mellom 150 og 200 kroner. Man skal heller ikke være redd for å finne fram den musserende vinen! Her vet også spanjolene råd, selvfølgelig. Cava er perfekte hverdagsbobler, for man får ofte god kvalitet til en rimelig penge! Det er mange å velge mellom i samme priskategori. Skål!

 

Kjekt å vite: Hva har vinglasset å si?

macro-stemware-wine-glasses-66876.jpg

Vinglass finnes i mange størrelser, former og fasonger, ofte tilpasset typen vin man skal fylle det med. Smale hvitvinsglass, høye flutes eller lave coupes til musserende, runde rødvinsglass. Med og uten dekor og farge, i glass og krystall, med og uten stett. Hva bør man velge, og hva har egentlig glasset å si?

Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet.

Vi i vinbransjen, når vi smaker på vin, uansett type, bruker vi utelukkende rødvinsglass.

Rødvinsglass kan selvfølgelig også være så mangt, men nå snakker jeg altså helt generelt om den største kategorien glass av de man er vant til å se. Stett, stor klokke og tulipanform, som på bildet.

Jo større klokka på glasset er, jo bedre er det. (Innen rimelighetens grenser, altså – jeg har vinglass som rommer ei hel flaske (!), og det er mer morsomt enn praktisk. Som regel fungerer helt vanlige rødvinsglass helt fint.) Det er fordi at vi vil kunne lukte og slynge på vinen før vi smaker på den.

Skal du drikke musserende vin? Velg rødvinsglass.
Skal du drikke hvitvin? Velg rødvinsglass.
Skal du drikke rosa vin? Velg rødvinsglass.
Skal du drikke rødvin? Velg – ikke overraskende – rødvinsglass.
Så enkelt er det faktisk!

(Ja, det finnes en masse stilige spesialglass, og mange av dem kan ha noe for seg, og man kan faktisk smake forskjell når man drikker vin fra ulike glass, men nå snakker jeg altså på helt generelt grunnlag. Det er ingen grunn til å kvitte seg med krystallglassene etter oldemor eller smakesettet som er tilpasset ulike druetyper, men sånn i det store og det hele, kan man forholde seg til denne hemmeligheten som en huskeregel.)

Nå skjenker vi opp vinen, hele poenget med vinglass er å ha vin i dem. Ikke fyll glasset helt opp, hell omtrent til punktet der glasset er bredest, og la det være igjen flere centimeter med luft. Der skal vi plassere nesa når vi lukter på vinen! (Når man stikker nesegrevet godt ned i glasset, fanger man opp mye mer enn når man bare snuser litt ved kanten. Lukt er en stor del av smak, det vet alle som har vært forkjølet, så når vi smaker på en vin, er det viktig at vi lukter på den.) Dessuten vil vi ha plass til å slynge vinen litt rundt i glasset, slik at vinen kommer i kontakt med luft. Da vil den åpne seg, og lukte og smake mer.

Hold i stetten, den er der for
-at man ikke skal varme opp vinen med kroppstemperaturen sin.
-at man lettere skal kunne slynge vinen rundt.
-at man ikke skal bli distrahert av håndkrem, neglelakk, matlukt eller annet fra hendene når man lukter på vinen.
Vinglass uten stett er visst trendy i disse dager, men det er ikke noe for folk som vil ha mest mulig ut av innholdet i glasset.

Alle som har prøvd å stikke nesa nedi et smalt hvitvinsglass, eller slynge rundt på innholdet i en flat coupe, vet at det ikke er så lett. Slike glass er laget mer for å se stilige ut enn for å være funksjonelle. De kan selvfølgelig brukes likevel, men når man virkelig går inn for å oppleve en vin, er det best å finne fram rødvinsglassene, samme om vinen er musserende, hvit, rosa eller rød.

Da er det bare å slynge, lukte, smake og nyte!

Noen ord om oppvask, helt til slutt: Mange vet sikkert at man bør vaske ølglass for seg, og unngå bruk av en del oppvaskmidler. (I utelivsbransjen blir ølglass vasket separat i en egen maskin.) Dette skyldes at øl har skum, og høyden og konsistensen på skummet er en del av opplevelsen når man drikker øl, og rester av oppvaskmiddel kan ødelegge skummet. Vin, selv musserende vin, har ikke skum. Derfor trenger man ikke tenke på samme måte. Noen vinentusiaster velger å ikke vaske vinglassene sine i oppvaskmaskinen, og bruker spesielle vaskemidler og sånt, men det er ikke nødvendig for oss vanlige dødelige. Forskjellen er helt minimal, og i mange tilfeller ikke merkbar. Glassene må selvfølgelig være rene, da! Om de har stått lenge uten å bli brukt (ikke noe problem her i gården, høhø), kan man sjekke dem før man heller opp – om det ligger støv i dem, eller om de lukter skap, bør man skylle dem før bruk. Tørk dem med et rent kjøkkenhåndle etterpå, og så kan man skjenke i vei.

Gir dette mening, folkens? Klart som glass, alt sammen? Si ifra om dere lurer på noe!

Foto: Pixabay via Pexels, CC0.