Vin og vegetar gjester Veganpodden!

En fredagsformiddag fikk jeg besøk av Marte Bjerke, som lager podcasten Veganpodden. Det var veldig hyggelig, og vi snakket om vin (selvfølgelig), mat, produksjonsprosesser, glass og drikkekultur, for å nevne noe. En liten tår ble det også tid til, hoho!

Som journalist er jeg mer vant til å stille spørsmål enn å svare på dem, men jeg synes det gikk greit likevel, og resultatet ble en hyggelig samtale om grønn mat og godt drikke.

Hør episoden her!

Takk for at jeg fikk være gjest, Marte!

Advertisements

Vin på skjermen

Hva passer vel bedre om høsten enn å krølle seg sammen og se en film?

Jeg har ikke rukket å få med meg «Vår vingård i Bourgogne» på kino ennå, men håper å finne tid før den slutter å gå. Det er jo ikke hver dag at det vises filmer som omhandler vin! For den som heller vil bli hjemme i sofaen: Her kommer fire andre filmer man kan se om man har lyst til å lære litt om vin mens man lar seg underholde!

Bottleshock / Vin i vrangstrupen (2008)
Spillefilm med den avdøde yndlingen Alan Rickman, som er basert på virkelige hendelser – et viktig vendepunkt i vinhistorien, faktisk. Her møtes stolte europeere og rebelske amerikanere på tvers av landegrenser og tradisjoner. Jeg vil ikke røpe hva som skjer, det må man se filmen for å finne ut av!

Somm (2012)
Dokumentar om studenter som pugger til en krevende vineksamen. Jeg vet det, dette låter da ikke særlig spennende? Faktisk er det overraskende engasjerende saker! Om ikke annet får man et lite innblikk i hva som kreves for å utdanne seg og utmerke seg innen dette store, uhåndgripelige feltet – og man heier på hovedpersonene!
(Forresten har det kommet en oppfølger også, som heter Somm: Into the Bottle, men den har jeg ikke sett ennå.)

Sour Grapes (2016)
Dokumentar om en av vinverdenens største skandaler. Historien om en svindel som er nesten for utrolig til å være sann. Jeg vil ikke avsløre noe, man må bare se den!

A year in Champagne (2014)
Denne dokumentaren handler ikke overraskende om Champagne, regionen der en av klodens mest populære og sagnomsuste drikkevarer har sitt utspring, og menneskene som arbeider med å lage den. Det er ikke bare, bare – både de store, berømte vinhusene og de små, uavhengige produsentene har sine utfordringer.

Jeg kan for øvrig også anbefale serien The Trip (pluss filmene basert på den) for alle som er glade i god mat, godt drikke og britisk humor. Her lærer man ikke nødvendigvis sååå mye, men man blir veldig sulten og tørst av å se på, og jeg ler mye og høyt underveis!

Personlig har jeg ikke sett filmen Sideways (2004), men jeg har hørt at den skal være bra, så den står på lista mi. Det gjør også den nye serien Feed the Beast, som visstnok handler om en dysfunksjonell sommelier, hoho.

Husk at det nesten er påbudt å ta seg et glass mens man ser disse, da. Skål!

Foto: Pablo Garcia Sandaña via Unsplash, CC0.

Varmende portvin til kjølige høstkvelder

Jeg begynte å glede meg til pensjonisttilværelsen allerede i tenårene. Jeg er overbevist om at jeg blir en helt suveren senior – hvis jeg kommer så langt, da. Kanskje like greit å tyvstarte litt?

Jeg har en del «modne» trekk allerede nå. Jeg er begeistret for Poirot både i bok- og serieform, jeg synes ungdommen nå til dags gjør mye rart, jeg liker kryssord, og jeg er glad i portvin. Mange ser på portvin som noe gammeldags, men det er ikke nødvendigvis det – faktisk er det en veldig anvendelig drikk som passer de fleste!

I fall noen lurer, la oss se litt på hva portvin egentlig er for noe. Det er snakk om en sterkvin, også kalt hetvin, altså en druebasert drikk med mer alkohol enn vanlig vin (ofte 15-25 prosent). Alkoholinnholdet heves ved å tilsette brennevin – dette er felles for alle sterkviner, men noen er søte og noen er tørre. Portvin er søtt fordi at brennevinet tilsettes før den naturlige gjæringen i vinen er ferdig. Gjæren rekker ikke å omdanne alt fruktsukkeret til alkohol før spriten kommer og setter en stopper for prosessen, så litt sukker blir igjen i vinen. Portvin lages i Portugal, derav navnet.

Nå i høst lanseres en ny portvin i Norge, fra den tradisjonsrike produsenten Taylor’s. De har holdt det gående siden 1692, og feirer altså 325 år i år! I den forbindelse har de laget et nytt og spesielt produkt, 325th Anniversary Limited Edition. Da jeg fikk høre om den, tenkte jeg at den sannsynligvis ville komme i forsvinnende lite opplag og koste forferdelig mye, men jeg ble positivt overrasket. Det lages 100 000 flasker, og de koster 360 kroner på polet. Det kunne jo vært verre, så dette gjør vinen relativt tilgjengelig, selv om det dreier seg om riktig edle dråper.

Portvin er svært holdbare saker. Den kan fatlagres i maaange tiår og utvikle et veldig mangefasettert smaksbilde. I denne flaska – som for øvrig er flott i formen, og som skal få leve videre som vase når den er tom! – finner man andeler som er både ti, tjue, tretti og førti år gamle. Resultatet er en spennende blanding med både unge og utviklede aromaer. Her finner vi solmodne bær, syltetøy, tørket frukt, nøtter, kakao og krydder. (Ihuga kjennere og tilhengere av gammel årgangsportvin vil kanskje synes at denne er litt for ungdommelig, men jeg synes det er hyggelig at et slikt spesialprodukt er beregnet på oss vanlige folk, ikke bare på dem som pleier å investere i det eldste og dyreste.) Smaken er likevel kompleks og lang. Vinen er livlig, men fyldig og rund, og den varmer godt på en hustrig høstkveld.

God portvin passer veldig bra til ost og dessert, ofte bedre enn vanlig vin, ettersom den er sterkere og mer sammensatt i smaken. Til ostefat, kaker og desserter (særlig med bær og sjokolade) kan denne portvinen fungere ypperlig. Dessuten kan man bare nyte den helt for seg selv, eventuelt med noen nøtter og noen mørke sjokoladebiter til – for eksempel mens man ser på Poirot eller løser kryssord.

Takk til Altia for smaksprøven!

Gode nyheter i september

felipe-benoit-photography-31585

Jeg har smakt meg gjennom en del av de splitter nye vinene som dukker opp på polet 1. september, og her kommer noen favoritter, åtte hvite og åtte røde!

Alt dette er viner som aldri har vært tilgjengelige tidligere, men som nå blir å finne i hyllene eller i bestillingsutvalget (BU) – og de som har brukt BU før, vet at det i praksis er det samme. Bare gå inn på Vinmonopolets nettside eller app (når vinene blir tilgjengelige, altså etter 1. september), kjøp det du vil ha på forhånd, og hent flaskene på ditt lokale pol!

Her er det viner fra hele verden, og jeg håper alle finner noe som kan friste.

Hvitvin

Sohm & Kracher Grüner Veltliner Alter Reben 2013
Denne produsenten er helt ny på polet, og lager gode og elegante viner. Dette ble min favoritt blant de fire nyhetene – en grüner veltliner fra gamle vinstokker. Her får vi druetypiske, modne aromaer av steinfrukt og blomster, samt et stikk av mineraler, pluss god konsentrasjon og lengde. En flott apéritif, og dessuten en veldig anvendelig vin til salater, pasta og eggeretter.
BU, 229 kroner, polnummer 7850701

Herència Altés La Serra Blanca 2014
En spansk vin laget av druen garnacha blanca, en mindre kjent grønn variant av den blå garnacha/grenache. Den hvite utgaven har gjerne sitrus- og urtearomaer, og denne vinen er intet unntak. Den er syrefrisk og mineralsk, og samtidig oppleves den myk. Den har også hint av noe som minner av petroleum (slik eldre riesling ofte får), og den er både fyldig og lett på samme tid. En sånn vin man vil ha mer av.
BU, 250 kroner, polnummer 7794001

Weingut Martin & Georg Fusser Blanc de Noir 2016
Hvitvin laget av en blå drue, nemlig spätburgunder, bedre kjent som pinot noir utenfor Tyskland. Vanligvis er slike viner musserende, men her har produsenten valgt å gå sin egen vei. Resultatet er en syrlig, rund og balansert affære med røde bær og florale aromaer. Alltid gøy med slike eksperimenter, særlig når de er vellykkede!
BU, 165 kroner, polnummer 7761601

Pilgrim Godello 2015
Den spanske produsenten Pilgrim (som visstnok ligger et sted langs ei kjent pilegrimsrute nordvest i landet) er ny på det norske markedet. Denne vinen lages av druen godello, som gjerne smaker av steinfrukt, og den er syrefrisk og mineralsk. Rund og kraftig på samme tid. Allsidig matvin som kan takle godt krydrede retter.
BU, 160 kroner, polnummer 7851201

Casa de Mouraz Dâo Branco Encruzado 2015
Biodynamisk hvitvin fra gamle vinstokker i Portugal, laget av den lokale druesorten encruzado. Den ser man så mye til her i nord, i hvert fall ikke i éndrueviner. Lukt og smak av moden tropisk frukt, med et fint mineralsk preg, samt god syre, fylde og konsentrasjon. Spennende!
BU, 210 kroner, polnummer 7775901

Domaine Roux Clos des Mollepierres 2015
Mange vininteresserte bruker uttrykket «hvit burgunder» som om det skulle være svaret på alle verdens problemer. Denne vinen har nok ikke magiske evner, dessverre, men den tilhører nevnte kategori, og den er god! En lett og elegant chardonnay med fint balansert syre, florale smaksnoter og frisk mineralitet.
BU, 275 kroner, polnummer 7870701

Nius 2016
Frisk, fruktig hvitvin fra Spania, laget av den lokalt utbredte druesorten verdejo og den franske sauvignon blanc. Lukt og smak av sitrusfrukt, tropisk frukt med hint av blomster og urter. Slank og lettdrikkelig, fin som apéritif, med en hyggelig pris.
BU, 140 kroner, polnummer 7850901

Tsantali Santorini Assyrtiko Reserve 2015
Assyrtiko er den mest kjente hvitvinsdruen i Hellas, og ikke uten grunn. Den er syrefrisk og livlig, og denne vinen lukter og smaker av sitrus, med innslag av mineraler, eikelagring og et spennende streif av gummi. (Det låter kanskje merkelig, men jeg synes det er godt!) Fin syre og lengde samt godt integrert alkohol.
Partiutvalget (begrenset antall i basis), 230 kroner, polnummer 7772701

Rødvin

Domaine Lafage Nicolas 2016
Denne vinen er laget av grenache-druer fra gamle vinstokker, noe som gir den ekstra konsentrasjon og fylde. Her finner vi aromaer av mørke bær som bjørnebær og solbær. God balanse og lengde, samt avslepne tanniner. Vinen er ung, men kan fint drikkes nå, eller man kan la den ligge i noen år. Fint følge til mange av høstens kraftige gryteretter.
BU, 175 kroner, polnummer 7871801

Suertes del Marqués La Solana 2015
På kanariøya Tenerife ligger vulkanen Teide, og i den nordlige fjellsida ligger denne vinprodusenten. Skulle ønske jeg kunne drukket et glass av denne vinen da jeg besøkte vulkanen, i stedet for en grusom «lava shot»! Uansett, denne vinen er laget av druer fra gamle, upodete vinstokker, av typen listán negra, som man ikke ser så ofte her til lands. Den er lys i fargen og smaker av syrlige røde bær og krydder, og har fin balanse. Den er også intenst mineralsk, den lukter faktisk nesten litt svovel, og det kommer av det vulkanske jordsmonnet. Interessant vin!
Basis (kategori 5), 230 kroner, polnummer 7301101

Martha Stoumen Post Flirtation 2016
Økologisk vin fra en ambisiøs kvinnelig vinmaker i California. Den byr på fruktige aromaer av bringebær og blåbær og er laget av druene carignan og zinfandel. Den føles myk og moden, men er samtidig frisk og lettdrikkelig, og har fin lengde.
BU, 239 kroner, polnummer 7808301

Lirac Lunar Apogé 2015
Fransk vin på flott flaske, som vitner om den biodynamiske framstillingsmetoden. En klassisk blanding av druene grenache, syrah og mourvèdre (ofte bare kalt GSM) med kjølig fruktighet, varme krydder og et fint hint av lakris. Myk og elegant vin som passer til mørke høstkvelder.
Basis (kategori 3), 180 kroner, polnummer 7759001

b.io Primitivo Puglia IGT
Denne vinen inngår i en ny, økologisk serie med fokus på bærekraft og miljø. Primitivo fra Puglia i Italia kan være så mangt, men denne er ganske elegant og har fin lengde, runde tanniner og modne aromaer av mørke bær. Litt krydder byr den også på, samt et jordlig preg som gjør at den vil stå godt til mat der rotgrønnsaker spiller hovedrollen.
BU, 165 kroner, polnummer 7851801

Herència Altés Garnacha Tinto 2016
En rødvin fra en produsent som allerede er nevnt, denne gangen laget av «vanlig» garnacha. Smaken er riktignok litt uvanlig – foruten røde, syrlige bær som rips og tranebær finnes et uventet innslag av rabarbra! Frisk, fruktig, lettdrikkelig og morsom vin til en god pris.
BU, 160 kroner, polnummer 7794801

Becker Family Pinot Noir 2013
Tyskland er nok mest kjent for hvite viner, men noen røde druer trives godt i det kjølige klimaet. Dette er en pinot noir fra Pfalz som smaker av røde bær, og som har fått et modent, sødmefullt preg etter noen år. Den er fruktig og har kryddernoter i finish. Fin å drikke for seg selv, eller til soppretter.
BU, 235 kroner, polnummer 7871301

Mommessin Beaujolais Villages 2015
En fruktig og rund vin med moderate tanniner som kommer fra søndre Bourgogne i Frankrike og lages av druen gamay. Smak av jordbær og andre røde bær, og et lite snev av krydder. Sødmefull, men frisk. Serveres gjerne lett avkjølt, selv om alkoholen er godt integrert. Mye vin for pengene.
BU, 150 kroner, polnummer 7811601

Mye spennende denne gangen, som vi kan kose oss med utover høsten! Skål!

Foto: Felipe Benoit via Unsplash, CC0

Ettårsdag!

På med partyhatten! Nå er det ett år siden Vin og vegetar ble offisielt lansert!

Siden august i fjor har jeg delt anbefalinger, oppskrifter, informasjon og generell vinglede gjennom dette nettstedet. På den tida har nesten fire tusen mennesker tatt turen innom, én eller flere ganger. Det gjør meg så glad! Jeg er ikke spesielt opptatt av statistikk, men om jeg kunne gitt dere alle en klem, ville jeg gjort det!

Jeg har prøvd å publisere ett innlegg i uka gjennom året, og selv om livet har kommet i veien en gang iblant, så har det som regel gått. Jeg håper å kunne fortsette på denne måten, slik at dere vet at det dukker opp noe nytt her inne med jevne mellomrom.

Vin og vegetar ble opprettet fordi jeg hadde sett meg lei på flere ting:
1) At mange ikke ser på vegetarmat som vanlig mat.
2) At mange tror man drikker «rødvin til kjøtt og hvitvin til fisk», og vann om man ikke har dyr på tallerkenen.
3) At mange (de fleste!) vinanmeldere utelukkende ramser opp kjøttretter når de skal skrive hva en vin passer til.
Bare for å nevne noe…

Slik behøver det ikke være, og slik bør det ikke være, og jeg ønsker å være en motvekt. I tillegg er vin interessant i seg selv, og noe man får veldig mye glede av også uten mat, så rene tips og omtaler er det også plass til her inne. Det å navigere blant reolene på polet kan være utfordrende for alle og enhver! Jeg skriver altså denne bloggen litt for min egen skyld, fordi jeg synes det er gøy å formidle sånt som engasjerer meg, men aller mest for deres. Altså for dere som leser. Jeg skriver for alle som er glade i vin, eller i grønn mat, eller i begge deler!

Om du kjenner noen som du tror vil ha glede av denne siden, så send dem gjerne en link – jo flere vi er sammen, jo gladere blir vi, hoho. Dessuten setter jeg veldig stor pris på alle delinger, kommentarer og innspill! Det er så fint å vite at dere er der, og dessuten vet jeg også at nettsiden kan bli bedre. Er det noe dere savner? Lurer på? Vil lese om? Si gjerne ifra!

Hipp hurra for ett år med Vin og vegetar! Tusen takk for støtten! Skål og klem fra Synne!

Foto: Scott Webb Photography & Pineapple Supply Company via Unsplash, CC0

Vegetarisk shepherd’s pie

Vegetarisk shepherd's pie / vinogvegetar.no

Skikkelig kosemat til regntunge sensommerdager, nå som rotgrønnsakene er i sesong!

Shepherd’s pie (altså gjeterens pai) er en tradisjonell rett fra De britiske øyer, av typen klassisk husmannskost. Det er ikke egentlig noen pai, men en form toppet med potetmos. Originalen inneholder fårekjøtt, og som regel løk, gulrot og tomat i tillegg til «lokket» som er laget av potet. Jeg har tatt vekk kjøttet og erstattet det med grønne, gode greier, hoho.

Jeg valgte å beholde løk og gulrot fordi de liksom hører med, men ellers er det egentlig bare å bruke det man liker og har liggende. I mitt tilfelle ble det sukkerterter og kikerter, samt gul bete, for den er så god akkurat nå!

Ingredienser
(middag til to personer)

en halv løk (gul eller rød)
et fedd hvitløk
en gul bete (kan også være hvit eller polkastripet, eller byttes ut med samme mengde kålrot)
to gulerøtter
en neve sukkererter
en boks hermetiske, hakkede tomater
en boks kikerter
en spiseskje rømme (kan sløyfes for en vegansk shepherd’s pie)
salt, pepper og gressløk (gressløken kan erstattes med andre urter, ferske eller tørket)
omtrent 300 gram potetmos (vi hadde noe til overs fra dagen før, men man kan enten lage selv eller bruke noe halvferdig fra pakke/pose)

Framgangsmåte

Sett stekeovnen på 200 grader og smør en ildfast form.
Finhakk løken og hvitløken. Kutt gulerøttene, beten og sukkerertene i litt større biter, og skyll kikertene.
Ha smør eller olje i ei stekepanne, og stek løk og hvitløk i noen minutter, til de er blanke.
Tilsett boksen med tomat, og så bete og gulrot. La det hele putre i omtrent ti minutter, til tomatsause har kokt inn litt og rotgrønnsakene begynner å mørne.
Tilsett kikerter og sukkererter. Rør inn ei spiseskje rømme og smak til med salt, pepper og gressløk (eller annet krydder) etter ønske. Stek i fem minutter til, slik at alt blir gjennomvarmt og godt blandet.
Hell det hele oppi den ildfaste formen, og fordel det jevnt utover. Legg potetmosen oppå som et lokk – og bruk gjerne gaffel, så får du fine striper!
Sett formen midt i ovnen og stek i omtrent femten minutter, til det bobler langs kantene og toppene på potetmosen har fått et gyldent skjær.

Hurra, nå er det klart! En sunn, mettende og god middag!

Vegetarisk shepherd's pie / vinogvegetar.no

Vinforslag

Til denne retten, med sødmefulle rotgrønnsaker og tomat, smaker det best med en tørr hvitvin som er tilstrekkelig syrefrisk. Vi kan for eksempel se til Italia, for det er mange tomatbaserte retter i det italienske kjøkkenet. En verdicchio fra Marche-regionen vil fungere, eller en vernaccia fra Toscana, for eksempel denne! Ellers er fransk chenin blanc , for eksempel fra Loire, et godt og anvendelig følge til denne typen mat (og det skulle ikke forundre meg om denne fra Sør-Afrika også kunne passe). Grüner veltliner fra Østerrike er også en mulighet, for den er frisk og gjerne litt pepret i smaken, og dessuten kan man alltids prøve seg med en tørr, tysk riesling også, for det er en aromatisk og veldig allsidig drue.

Det var fem forslag på rappen, håper det smaker!

Vel bekomme – og skål!

Kjekt å vite om sablering av sprudlevin

«Fem gule enker og korken i taket», sang et eller annet danseband på nittitallet. Da var jeg for ung til å skjønne hva det handlet om, men nå vet jeg at Veuve Cliquot-champagne gjerne kalles «gul enke», og ikke minst at korkene ofte spretter i festlig lag!

Ekstra stas blir det om noen har sabel – det er noe helt eget ved å åpne ei flaske musserende med sverd, liksom. Denne metoden brukes gjerne i bryllup og andre høytidelige sammenkomster. Det er en tradisjonell (og effektiv) måte å gjøre det på, og ikke minst ser det ganske så imponerende ut! Korken flyr avsted, og når man finner den igjen, ser man at den har fått magebelte, som om den har pyntet seg i anledning feiringen. Man kutter av toppen på flaska, slik at korken blir sittende fast i tuten! Ganske stilig!

Sablering, som det kalles, er faktisk ikke så vanskelig som det virker. (Jeg lærte det som en del av sommelier-utdannelsen i Oslo, og fikk det til på første forsøk, og det var så gøy!) Jeg vil riktignok ikke anbefale noen å prøve uten å ha fått opplæring først, eller uten tilsyn av noen som vet hvordan man gjør det, men her kommer noen grunnleggende ting som er kjekt å vite om sablering.

Fem viktige punkter når man skal sablere sprudlevin:
-Man må bruke musserende vin med tilstrekkelig kvalitet og trykk (champagne eller noe laget på samme vis).
-Man må kjøle ned hele flaska først; den bør være iskald fra topp til tå.
-Man må fjerne all folie på halsen.
-Man må holde langt nede og  med riktig vinkel, rundt 30 grader.
-Man må følge skjøten i glasset.

For øvrig er det selvfølgelig viktig å ikke peke på noen. Det er lurt å sablere utendørs og holde god avstand til folk rundt.

Blir det ikke glasskår i vinen?
Nei, ettersom man fører sabelen med en bestemt bevegelse vekk fra innholdet i flaska, vil eventuelle glassbiter fly avgårde. (Som når man løser krimgåten og avslører at innbruddet egentlig er et forsøk på forsikringssvindel, vet du, fordi det knuste glasset ligger utenfor og ikke innenfor butikkvinduet.) I mange tilfeller vil også vinen skumme over når korken forsvinner, slik at eventuelle glassrester skylles vekk i tillegg.

Må man ha en spesiallaget sabel?
Nei, men det kan være lurt å bruke en slik de første gangene, for å gjøre det enklere og bli kjent med konseptet. Når man lærer seg teknikken, kan man bruke for eksempel en forskjærskniv.

Her kan man se DNs Merete Bø sablere ei flaske champagne. Håper jeg blir såpass stødig en dag, hoho.

En champagne-sabel koster omtrent en tusenlapp, og kan være en skikkelig gøyal gave til den vininteresserte, den eventyrlystne eller den som har alt!

Smil og skål herfra!