Kjekt å vite om sødme og sukker i vin

Begrepsbruken er forvirrende og sukkerinnholdet varierende. La oss ta en titt på sødme og sukker i vinen vår!

wendy-rake-1561407-unsplash

Vi vet alle at sukker smaker søtt, og at det finnes vin som er søt. Det motsatte av søt, i vinens verden, er tørr. Dette kan føre til misforståelser, men vi får bare gjøre vårt beste med de ordene vi får utdelt.

Tørre tanniner?
Det første språklige hinderet vi skal hoppe over, oppstår når vi treffer på tannin/garvestoffer i rødvin, for de gir oss følelsen av tørrhet i munnen. Mange misforstår og tror derfor at tørr vin er tanninrik vin. Slik er det ikke, ordet tørr brukes bare om vin med lite eller ikke noe sukker. Vinmonopolet har begynt å bruke «snerp» om munnfølelsen fra tannin, for at det skal være lettere for folk å forholde seg til.

Sukkertyper
I druer finnes det hovedsakelig to typer sukker:  fruktose (fruktsukker) og glukose. Fruktose bidrar mest med søt smak, mens glukose også bidrar med fylde. Heeeelt knusktørre viner, som ikke inneholder noe sukker i det hele tatt, vil ofte fremstå som skarpe og flate. Litt sukker er derfor viktig for at vinen skal føles balansert, men det er snakk om små mengder.

Fruktsødme
En vin kan smake av søt frukt og samtidig være tørr. Såkalt fruktsødme er den søtlige smaken som ikke stammer fra sukker, men fra solmodne druer. Det meste av søtsmaken vi kjenner når vi drikker vin, er fruktsødme.

Restsukker
Restsukker eller restsødme er sukker som blir igjen i vinen etter at gjæringen er over. Gjæringen er den kjemiske prosessen som omdanner sukkeret i druene til alkohol, men som oftest blir det altså en liten mengde til overs. Med andre ord er det stort sett litegrann sukker i vinen, selv om den er tørr. Restsukker i vin måles i gram per liter, og de fleste tørre viner inneholder tre til ni gram restsukker per liter. Det er helt naturlig – det finnes jo fruktose i druene i utgangspunktet, som i alskens frukt og grønnsaker og andre råvarer. Nå tenker vi normalt ikke liter når vi drikker vin, vi teller glass. I et gjennomsnittlig glass med vanlig, tørr vin, enten den er hvit, rosa, rød eller musserende, er det som regel under to gram sukker.

Tilsatt sukker: chaptalisering og dosage
Sukker tilsettes vin i to tilfeller, først og fremst. Det ene er i kjølige vinregioner hvor det er vanskelig å få druene til å modne skikkelig. Da kan det være lov å tilsette litt sukker til druemosten før gjæring, for å få høyere alkoholinnhold i den ferdige vinen. (Gjæren får altså mer sukker å «spise på», som omdannes til mer alkohol. Vin uten alkohol er jo ikke vin, det er druesaft…) Sluttproduktet blir altså ikke søtere, men litt sterkere viner. Dette kalles chaptalisering.
Det andre tilfellet er musserende viner, slike som lages på den tradisjonelle måten og er av god kvalitet. Her tilsettes flaskene en liten mengde vin og sukker etter annengangs gjæring, den gjæringen som gjør vinen sprudlende. Denne blandingen kalles liqueur d’expédition, og prosessen er kjent som dosage. Noen bobleprodusenter velger riktignok å sløyfe sukkeret i denne blandingen, og slike viner er gjerne merket med ultra brut, brut nature, non-dosé, zéro dosage eller lignende yttrykk. Alt går i praksis ut på det samme, nemlig at det ikke er tilsatt noe ekstra sukker til slutt. Det betyr riktignok IKKE at det ikke finnes sukker i den ferdige vinen! Disse vinene kan likevel inneholde litt restsukker (inntil tre gram per liter), men hakket mindre enn en brut, som er standardbegrepet for vanlig, tørr musserende.

Jeg sa jo at dette var forvirrende greier, hoho.

Kalorier i vin
For dem som av ulike grunner følger med på inntaket av kalorier, er det viktig å huske at alkoholen også bidrar, og i større grad enn sukkerinnholdet. Jo høyere alkoholprosent, jo flere kalorier, uavhengig av restsødmen. Ett glass tørr vin på rundt 12 %, enten vinen er rød eller hvit, vil som regel inneholde rundt 100 kalorier.

Hva med søte viner, da?
Søte viner kan være dødsgodt! De har et litt frynsete rykte, ofte fordi folk har drukket billig tysk vin i sin ungdom, eller fordi brusdrikkende amerikanere tyller i seg billig «white zin». Legg merke til at ordet «billig» går igjen… Det krever nemlig tid, kunnskap og ferdigheter å lage balanserte, komplekse viner med høyt sukkerinnhold. Dette medfører naturlig nok at man som forbruker må ut med noen ekstra kroner, men slik er det jo som oftest når man velger kvalitet. Skikkelig dessertvin kommer gjerne på små flasker, så de er ikke sååå dyre, og dessuten er det naturlig å drikke mindre mengder når vinen er søt. Sukkeret kommer som regel fra druer som har fått bli ekstra modne ved å henge lenge på vinranken, eller som er blitt plukket og tørket eller frosset, slik at smaken og sødmen er blitt konsentrert. Søte viner inneholder gjerne 45 gram sukker eller mer, men er de gode, har de nok syre til å veie opp, så søtsmaken ikke blir overveldende. Noen søte viner kan inneholde flere hundre gram sukker per liter, men da sier det seg selv at man ikke drikker så mye, og da er vinen en dessert i seg selv! Det finnes mye godt å smake på, både innenfor rødt, hvitt og musserende.

«Jeg vil ha noe tørt»
En liten avklaring til slutt: 90 % av all vinen som lages, er tørr. Når du bestiller vin ute eller skal kjøpe vin på polet, trenger du ikke presisere at du vil ha en tørr vin – det blir som å gå til sportsbutikken og si at du vil ha en sykkel med to hjul. Prøv heller å forklare hva du vil at vinen skal smake, eller hvordan du vil at den skal føles! Har du lyst på en lett, forfriskende vin? Har du lyst på en fyldig og rund vin? Vil du at den skal smake sitrus? Vil du at den skal være krydret? Slike beskrivelser gjør det mye lettere for oss som forsøker å finne fram til noe vi tror du vil like.

Puh, jeg tror det var alt jeg hadde tenkt å nevne om sødme og sukker i vin!
Om noen har spørsmål, kom med dem. Jeg er hverken kjemiker, ernæringsekspert eller vinmaker, men jeg lover å svare etter beste evne.

Måtte det oppstå mye søt musikk i sommer, og måtte alle få søte drømmer!

Foto: Wendy Rake via Unsplash.

Vin og vegetar i Vinbris!

I vår ble jeg spurt av bransjebladet Vinbris om jeg ville bidra med en oppskrift til en vin, nærmere bestemt en grillrett til en pinot noir fra Chile. Det ville jeg, så klart!

Med utgangspunkt i vinen fant jeg ut at jeg ville anbefale å grille sopp og rødbeter. Det er nesten ikke egentlig en oppskrift, engang, for slik grillmat er jo så lett å lage, hoho.

Her ser dere oppslaget:
(Trykk på bildet for å åpne det i et nytt vindu, der man kan zoome inn.)

IMG_2620

Jeg tipser herved videre om å legge vegetariske godsaker på grillen i tida framover!

Takk til Vinbris, og hurra for at sommeren er her!

 

God kombo: Silvaner og hvit asparges (pluss sju måter å bruke den på!)

Det er aspargessesong! Hurra! Denne ettertraktede råvaren er bare tilgjengelig i en kort periode om våren, så man må benytte anledningen når man har den.

I tillegg til den grønne aspargesen som er mest utbredt her i Norge, finnes det hvit asparges. Denne ser ut og smaker annerledes fordi den dyrkes uten tilgang til sol, under presenninger eller nede i jorda, slik at den ikke får grønnfargen fra klorofyll. Denne framstillingsmetoden er mer krevende, noe som gjør den hvite aspargesen dyrere og vanskeligere å få tak i. Den er gjerne litt mildere på smak og litt mykere i konsistensen enn den grønne, og regnes for å være en delikatesse.

I mange land er aspargessesongen nesten som en festival, den feires med skilt og spesialretter og stor glede. Slik er det blant annet i Tyskland, der det er det asparges overalt om våren! Den står på alle menyer og selges i store bunter fra boder langs veien.

Spargel / vinogvegetar.no

Den hvite aspargesen, vel å merke. Den grønne får avskjed på grått papir av de fleste tyskere, de ser nesten ikke på den som mat, så den brukes til dyrefôr!

Jeg fikk bli med Tysk vininformasjon til Tyskland, nærmere bestemt regionene Franken og Rheinhessen, for å se hvordan de brukte den hvite aspargesen og paret den med vin. Det lærte jeg mye av!

Spargel / vinogvegetar.no

Her har vi spargel, som tyskerne sier, med egg og grønnsaker ved siden av, som forrett. Med passende servietter til, hoho! Vi fikk servert så mye godt og forskjellig på de fire dagene studieturen varte. Noen klassiske retter gikk igjen, mens andre var helt nye for meg, og den inspirasjonen jeg reiste hjem med, vil jeg gjerne bringe videre til dere.

Her kommer sju tips til måter man kan bruke hvit asparges på:

– I salat. Den enkleste måten; det er jo bare å stykke dem opp, enten rå eller lettkokte, og slenge den i en bolle, sammen med grønne blader og hva man nå måtte ha for hånden eller føle for!

– I suppe. Deilig, kremet aspargessuppe, gjerne med ferske urter, sprø krutonger eller litt god olje på toppen.

Spargel / vinogvegetar.no

– På pizza. For eksempel er det veldig godt med hvit pizzasaus, spinat, asparges og parmesan!

– På smørstekt brød, med løk, hvitløk og persille på toppen. En uventet og helt nydelig lunsjrett!

Spargel / vinogvegetar.no

– Forvellet/blanchert, som hovedrett. Det er så fint å se at denne grønnsaken får hedersplassen på tallerkenen, og på hele bordet! Den klassisk kontinentale serveringsmåten er med poteter og hollandaise-saus til.

Spargel / vinogvegetar.no

– I pannekaker. Dette var en stor overraskelse for meg! Tyskerne stekte pannekaker og serverte lettkokt asparges og hollandaise til, slik at man kunne lages ruller. Uventet og kjempegodt.

Spargel / vinogvegetar.no

– I grateng. Herlighet, hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Med fløtesaus og ost på toppen. Dødsgodt!

Spargel / vinogvegetar.no

Så var det vinen. I glasset på disse bildene har vi silvaner! Denne grønne druen er kjent og kjær i Tyskland, men her hjemme er det mange som aldri har hørt om den. (Navnet kan også skrives med y, sylvaner, uten at det nødvendigvis får flere bjeller til å ringe hos folk.) Uansett om man kjenner den fra før eller ikke: Den står så godt til hvit asparges! Silvaner er en sånn drue som har det man på engelsk kaller et savoury preg, altså noe som minner om mat, noe saltaktig. Tysk, ung silvaner har en spennende vegetal karakter som gjør at man nesten kan kjenne smaken av hvit asparges når man drikker den. Da er det rett og slett bare å gi etter, og kjøpe en bunt eller to!

Her finnes vinmonopolets utvalg av tysk, tørr silvaner. Det er et tjuetalls viner å velge mellom, i ulike priskategorier. Det kan være lurt å ta en fra 2017 til aspargesmiddagen, for vinene fra denne årgangen er gode eksempler på hva man kan forvente av en silvaner. (Den nyeste årgangen er 2018, men det var et uvanlig varmt år, så disse vinene har noen utypiske aromaer.) Jeg kan trekke fram denne, fra en av produsentene vi besøkte på turen til Tyskland. Juliusspital er et gammelt vinhus i Franken, og de tapper vinene sine på tradisjonelle flasker som er typiske denne regionen. De er grønne og flate og kalles bocksbeutel. Ekstra gøy!

Nå pågår forresten SUS, Spargel und silvaner, i regi av Tysk vininformasjon, på mange spisesteder rundt omkring i landet – se liste nederst på nettsiden. Disse restaurantene serverer hvit asparges og silvaner i mai, så om man ikke vil stå ved grytene selv, kan man overlate saken til andre. Det er håp for oss alle, hihi.

Håper det smaker!

Gode nyheter i mai

alcohol-bar-blur-313715

Dette polslippet kom brått på, men nå er det mange nyheter i hyllene! Her kommer noen utvalgte favoritter fra meg, som jeg tror vil passe til vårens ulike feiringer, måltider og hjemmekvelder.

Musserende vin

Philippe Gilbert L’Emoustillant Rosé 2017
PetNat, pétillant naturel, er blitt veldig populært. Det er snakk om viner som får en boblene sine på naturlig vis, og det er slett ikke noe nytt i vinverdenen, men i løpet av de siste årene har veldig mange kastet seg på trenden. Med vekslende hell, spør du meg, ettersom den naturlige produksjonsprosessen er uforutsigbar, slik at det kan dukke opp en del aromaer man ikke forventer og kanskje ikke er så begeistret for. Det følgende blir en svært subjektiv ytring, så klart, men dette er rett og slett den beste PetNat-en jeg har smakt. Ren, elegant og lett, men med lang ettersmak. Her får man rips og bringebær og glede.
BU, 237 kroner, polnummer 10874301

Louis Bouillot Crém. de Bourg. Extra Brut 2004
Det er ikke så ofte man ser 15 år gammel crémant, så her bør man slå til mens man kan! Lagringstida gir moden og nyansert smak som sitter lenge, samtidig som det fortsatt er syrlighet igjen. En vin som gir av seg selv, og et veldig godt kjøp.
BU, 230 kroner, polnummer 10836701

Lucien Collard Bouzy Grand Cru Brut 2012
Bakte gule epler, ristet brød og nøtter. Overvekt av pinot noir-druer og 64 måneders lagring på bunnfall gjør denne vinen dyp, kompleks og lang. En champagne som passer til et festmåltid – eller til en regnværsdag!
Basis (kategori 5), 497 kroner, polnummer 10888001

Hvitvin

Ch. Tour de Mirambeau Bordeaux Blanc 2018
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvit bordeaux er undervurdert! Denne smaker av sitrusfrukt og er livlig og fruktig, syrlig og slank, slik man vil at den skal være. Fin matvin, fin alltid-ha-ei-flaske-på-lur-vin.
BU, 165 kroner, polnummer 10969101

Dom. Métairie d’Alon Le Village Chardonnay 2017
Chardonnay fra Bourgogne begynner å bli fryktelig dyrt, så det er kjekt at det finnes gode alternativer fra andre deler av Frankrike. Denne byr på gul frukt, korn og nøtter. Den er rik og moden, men balansert, takket være en frisk syre. Godt intregrert fatpreg og flott lengde.
BU, 270 kroner, polnummer 10978101

Lochardet Chassagne Montrachet 1er Cru Morgeot Blanc 2017
Ja, her har vi et godt eksempel. Konsentrert smak av gul sitrus med et stikk av furunål. Silkemyk og elegant. Denne vinen liksom hopper over tunga, det er vanskelig å forklare, og den etterlater seg en smak av nøtter og urter. Dette er en vin man skal nyte.
BU, 600 kroner, polnummer 10843201

TSW Sauvignon Blanc 2018
Sør-Afrika er et vinland med store variasjoner i landskap, vær og jordsmonn. Her har en klassisk fransk drue fått et spennende hint av salt! Ellers smaker vinen av grapefrukt og urter, og den er fruktig og syrefrisk, og ville nok passe perfekt til en chèvre chaud-salat.
BU, 200 kroner, polnummer 10858101

Christer Berens Riesling 2018
Ringreven Christer Behrens har fått laget vin på druer fra utvalgte vinmarker, som kommer i begrenset opplag, men som har rimelig pris likevel. Eplepreget, aromatisk og elegant, med en godt balansert syre. Like matvennlig som parkvennlig!
BU, 170 kroner, polnummer 10441401

Rosa vin

Langmann Schilcher Klassik 2018
For dem som liker skikkelig syrefriske viner, er schilcher et sikkert kort! Dette er en tradisjonsrik type rosa vin fra Østerrike, som gjerne er ung og energisk og lett perlende. Det er ikke nødvendigvis snakk om stor vin, det er snakk om våryrhet på flaske! Her har vi et fint eksemplar, som byr på rips og sitrende sitrusfrukt, til en hyggelig pris.
Basis (kategori 2), 133 kroner, polnummer 10890501

Ch. de la Galiniere Saint-Victoire Provence Rosé 2018
Her har vi en annen vinner for dem som liker syrlige saker. Provence-regionen ligger helt sør i Frankrike og er kjent for å produsere enorme mengder rosa vin, men jeg synes denne skiller seg ut i mengden. En gnistrende god rosé med smak av grapefrukt. Intens, men lett og forfriskende, med fin lengde.
BU, 180 kroner, polnummer 10777801

Plaimont Rosé d’Enfer
Litt lenger inn i landet lages denne, som er fruktigere og fyldigere, men like leskende. Smak av friske bringebær og en fin pris kan gjøre dette til en vinner på balkongen eller terrassen i sommer.
BU, 140 kroner, polnummer 10871901

Allesverloren Tinta Rosé 2018
Foretrekker man en litt varmere og rundere karakter, er dette et godt valg. Den er laget av portugisiske og franske druer, i Sør-Afrika. Røde bær, et hint av krydder og et uvant, herlig røstet preg i avslutningen. Denne vil også være god som matvin, for eksempel til grillmat! Nok et godt kjøp.
BU, 140 kroner, polnummer 1224301

Rødvin

Dom de Sulauze Charbonnières 2018
En god grenache skal man ikke kimse av! Denne er lys i fargen, myk og slank i munnen, og byr på bringebær og urter. Herlig sommerrødvin!
BU, 210 kroner, polnummer 10875301

Heresztyn-Mazzini Gevrey-Chambertin Les Songes 2016
Ah, kjekt med sånne navn som er enkle å huske… Heldigvis er innholdet lettere å få tak på enn det som står på etiketten! Dette er en lekker pinot noir med smak av solmodne røde bær og varme krydder. Den er myk og rund, men fortsatt fast, og sitter lenge. Til lønningsdagen!
BU, 590 kroner, polnummer 10960101

Citation Oregon Pinot Noir 2005
Den som venter på noe godt i fjorten år, venter ikke forgjeves. Denne vinen er kraftig, men elegant. Her får man lukt og smak av krydder og kakao, pluss et litt jordlig preg, på ei seng av mørke bær. Smaken er konsentrert, og sitter så lenge at man kan kose seg med den lenge etter at glasset er tomt. Fin gave, til seg selv eller andre!
BU, 750 kroner, polnummer 10259101

TSW Reserve Syrah 2017
Syrah er en drue som dyrkes over hele verden, og som det kan være gøy å kjenne forskjell på fra et kontinent til et annet. Her i Sør-Afrika framstår den som lett og elegant, med lukt og smak av skogsbær og rosépepper. Lang, frisk og forførende rødvin.
BU, 300 kroner, polnummer 10858001

Kelley Fox Mirabai Pinot Noir 2017
Det er gøy når folk tør å gå sin egen vei etter å ha prøvd seg langs mange andres. Kelley Fox er ei dame i Oregon som startet å lage sine egne viner for ti år siden, og som gjør alt selv, slik hun helst vil. Vinen er lys i fargen, men har mye smak, av bringebær og jordbær og et spennende hint av stein og røyk. En myk og fruktig og interessant vin.
BU, 379 kroner, polnummer 10793101

Recanati Carignan Reserve
Vin fra Israel er på vei opp og fram og inn på norske pol! Dette vinhuset har vinmarker i Judea og Galilea og andre steder man bare har hørt om i bibelhistorier. Denne vinen er laget av den franske carignan-druen, som her smaker av mørke bær med et innslag av nøtter. Vinen er rund, men strukturert, med faste tanniner og lang ettersmak.
BU, 298 kroner, polnummer 10897001

Alt godt for mai! Skål og hurrarop herfra!

Foto: Terje Sollie via Pexels.com

Kjekt å vite om å smake på vinen når man får den servert

matthieu-joannon-294645-unsplash

«Hvem vil smake på vinen?» Det fryktede spørsmålet når man er ute og har bestilt ei flaske på deling. Mange synes det er skummelt eller pinlig å være den som må smake. Hvorfor smaker man på vinen før den helles opp, egentlig?

Jeg synes det Michael McIntyre sier her er ganske morsomt! Han tar situasjonen på kornet.

McIntyre har dessuten helt rett; man smaker ikke for å sjekke om man liker den. Det at man liker vinen, er underforstått når man bestiller den. De/den som bestiller har sett på vinkartet, sjekket prisene og bestemt seg for ei flaske, som nå er blitt åpnet og servert. Bordet har fått det de har bedt om, så den saken er grei.

Man smaker på vinen for å forsikre seg om at den er i orden. Vinfeil oppstår med jevne mellomrom, og det er umulig å forutsi om ei flaske er i orden før man åpner den og smaker. Derfor tar man en liten sjekk i starten, for å bekrefte at alt er som det skal.

Den som smaker på vinen, bør altså være den som har best forutsetning for å vite om noe er galt med den. En person som vet mer eller mindre hvordan det man har bestilt, er ment å lukte og smake. Hvis du er den utvalgte og ikke helt vet hva du skal forvente, er det stort sett så enkelt som å slynge vinen litt rundt i glasset, stikke nesa nedi og sjekke om vinen lukter godt. (Som når man vurderer vin ellers, er lukt like viktig som smak, og mange vinfolk nøyer seg med å bare lukte.) Lukter innholdet i glasset som noe du har lyst til å drikke? I så fall er vinen sannsynligvis i orden! Da er det bare å nikke til servitøren og glede seg til å nyte den. Vil du ta en slurk, så sender du vinen litt rundt i munnen og sjekker om du kjenner smaken av frukt eller bær. Diverse vinfeil «stjeler» disse sidene ved vinen, så om den føles frisk og livlig og fruktig i munnen, er trolig alt som det skal.

Er du usikker på hvordan vinen bør lukte og smake, så spør! Et spørsmål som «hvilke aromaer er typiske for denne druen?» eller «hva kan jeg forvente av denne vinen?» når du skal lukte og smake på den, vil ikke oppfattes som uvitenhet, men som interesse. Det vil gjøre det lettere å vurdere om vinen er som den skal være, noe den heldigvis er i 90 % av tilfellene. Stort sett slipper man å tenke på vinfeil i det hele tatt!

Her kommer det en viktig tilleggsopplysning. Om servitøren åpner ei flaske ved bordet og ikke lukter på korken, har ikke vedkommende fått den opplæringen de bør ha. Det å lukte på korken er en helt grunnleggende og veldig viktig sjekk. Basert på korken vil en dyktig servitør som regel vite med én gang om det er noe galt, og da kommer vinen aldri så langt som til glasset ditt, da henter vedkommende ei ny flaske med det samme. Om servitøren ikke lukter på korken, be om å få gjøre det selv, før vinen helles opp i glasset. Korken skal også lukte godt, den skal lukte vin.

Jeg har skrevet mer om korkfeil, den vanligste vinfeilen, her!

Det skjer i sjeldne tilfeller at gjester på serveringssteder sier at de ikke liker vinen, og at de derfor ikke vil betale for den. Det er en frustrerende situasjon for servitøren, ettersom flaska er blitt bestilt og åpnet, og ettersom det egentlig ikke er gjestens subjektive smak som er spørsmålet. Kunden har alltid rett, sies det, men det beste er selvfølgelig om kunden på forhånd faktisk er klar over hvorfor man smaker på vinen, hoho! Om servitøren vet at alt er bra med vinen, er det naturligvis kjedelig om gjesten ikke vil ha den. Det er jo heller ikke sånn det fungerer når man kjøper mat og drikke ellers. Om man tester et helt nytt pålegg og det viser seg at man ikke liker det, krever man ikke pengene tilbake fra butikken eller produsenten… Slik er det med vin også. Om varen derimot ikke er i orden, og derfor ikke smaker slik den skal, er selvfølgelig saken en annen. Det er altså nettopp derfor man sjekker vinen før den helles opp i glassene.

Vin er et naturlig, levende produkt som utvikler seg i flaska. Dette er noe av det som gjør vin så spennende! Neste gang du er den som skal smake på vinen, kan du gjøre det med hodet hevet!

Foto: Matthieu Joannon via Unsplash

 

Vestkyst-vin

Nå tar vi en liten tur til USA!
Vi reiser til California, til store, åpne, frodige jordbrukslandskap.

Vin i California / vinogvegetar.no

Nærmere bestemt skal vi til Santa Barbara-området, til Santa Ynez-dalen, bare tjue minutter fra kysten av Stillehavet. Der ligger det ei lita bygd som heter Los Olivos, som er viden kjent for sine mange vinprodusenter!

I ei rød hytte i sentrum holder Stolpman Vineyards til, og de lager flotte, særpregede viner med fokus på druen syrah.

Vin i California / vinogvegetar.no
Vin i California / vinogvegetar.no

Stolpman importeres til Norge, og vinene deres finnes her!

Litt lenger nede i gata ligger Story of Soil, som lager slanke og elegante viner.

Vin i California / vinogvegetar.no

De finnes foreløpig ikke her til lands, dessverre.

Det gjør heller ikke den neste produsenten, Brewer-Clifton, som kanskje er mest anerkjent for sine presise viner laget på chardonnay.

Vin i California / vinogvegetar.no

De er også verdt et besøk, og ligger også i samme gate!

Los Olivos er i det hele tatt et kompakt og sjarmerende sted, som egner seg ypperlig for vinturisme. Her kan man fint tilbringe en hel dag, og bare rusle og smake og nyte!

Vin i California / vinogvegetar.no

Ikke langt fra Los Olivos, bare ti minutters kjøring unna, ligger tettstedet Buellton. Her finner man den berømte restauranten The Hitching Post II.

Vin i California / vinogvegetar.no

Stedet ble allemanneie gjennom kultfilmen Sideways fra 2004. (Jeg har nevnt filmen her tidligere, og har du ikke sett den ennå, vet du hva du har å gjøre!) The Hitching Post lager sine egne viner, som både turistene og lokalbefolkningen har stor glede av. Dette er store, runde godsaker.

Vin i California / vinogvegetar.no

Buellton er forresten et greit sted å overnatte, om man trenger husly før neste etappe.

Greit, da drar vi videre, gjennom det grønne, bølgende landskapet. Nærmere bestemt kjører vi halvannen time nordover.

Vin i California / vinogvegetar.no

Til området San Louis Obismo, til byen Paso Robles. Den ligger også bare en halvtime fra kysten – den kjølige vinden fra havet er viktig for vinnæringen! – og er også kjent for sine mange vinprodusenter. Her er det litt større avstander mellom dem, men det gjør ingenting, for da får man sett mer av nærområdet når man først er her!

Først stikker vi innom det hyggelige, tilbakelente besøkshuset til Chronic Cellars!

Vin i California / vinogvegetar.no
Vin i California / vinogvegetar.no

Denne produsenten har en kunstner med på laget, som utformer alle de iøynefallende etikettene. Dessuten lager de spennende viner med masse personlighet. (De finnes ikke i Norge foreløpig, dessverre.)

I Paso Robles kan man gjerne legge turen til Tin City, et gammelt industriområde der mange små, uavhengige akøtører nå samles om å tilby lokal vin, øl og mat. Veldig mye godt og gøy, så her kan man bruke dagen, hvis man vil!

Vin i California / vinogvegetar.no

Her finner man også vinprodusenten Anarchy. De lager tunge, tette viner, men med en eksperimentell snert.

Vin i California / vinogvegetar.no

Disse produktene finnes heller ikke i Norge for øyeblikket. Vi får bare krysse fingrene for at det kommer mange nye viner fra California til Vinmonopolet med tida!

Jeg syntes det var veldig stas å smake meg litt rundt i på vestkysten av USA, og håper at noen av disse tipsene kan komme til nytte for andre nysgjerrige, vinglade sjeler.

Takk for turen, dere!

En vinøs vår

agenda-bouquet-business-6374

Lengre og lysere dager gir mer energi og overskudd til å legge planer og finne på ting. Hurra for det! De som er glade i vin og som bor i eller i nærheten av hovedstaden, har mange muligheter til å smake på og lære noe nytt framover!

Her kommer noen tips til kommende vin-arrangementer i Oslo:

…bare for å nevne noe!

Andre steder i Oslo hvor det jevnlig arrangeres ting:

Det samme gjelder i andre byer i landet, selvfølgelig – ved å følge med på lokale vinbarer og vinimportører, kan man få med seg det som skjer. Aktivitetskalenderen hos Apéritif og hos Norske vinklubbers forbund er også kjekke å stikke innom iblant. Det foregår mye spennende rundt omkring!

Det er altså ingen grunn til å sitte hjemme og drikke alene, hoho – med mindre man foretrekker det, da.

Skål for den vinøse våren som ligger foran oss!

Foto: Kaboompics.com via Pexels