Eplekjekt: norsk sider i særklasse!

Eplesesong! Hipp hurra! De norske eplene er som kjent mye bedre enn importeplene, så når de endelig er å få tak i, må man jo bare nyte mens muligheten er der! Det virker som at 2023 er et godt år for frukt og bær, og det skal vi være glade for, for mange epler betyr mye sider. Foreløpig havner den norske sideren litt i skyggen av den franske og den engelske, men den blir bare bedre og bedre, og stadig mer anerkjent både innenlands og internasjonalt. Altså er det all grunn til å kaste seg på siderbølgen!

OBS: Nå snakker vi om seriøs sider, ikke sånn syntetisk, masseprodusert rusbrus, hoho. Den norske sidertradisjonen er lang og stolt, og det finnes et stort spenn av smaker, styrkegrader og sødmegrader på markedet. Disse godbitene formidles av Vinmonopolet, og kan nytes både alene og til mat på linje med øl og vin, og de er kanskje litt som en mellomting? Denne bloggen handler først og fremst om vin, men jeg er jo innom andre typer drikke innimellom, og norsk sider kan være et veldig godt alternativ til vin iblant!

Før ferien var jeg på en stor sidersmaking her i hovedstaden, hvor mange av landets beste produsenter var til stede, og jeg smakte på sååå mye godt. Her kommer ei liste med noen av favorittene mine!

Jeg har sortert disse produktene etter sukkerinnhold, så vi begynner med det som er helt tørt, og så jobber vi oss mot stadig søtere varianter. Liker du sitrende syrlige ting, kan du velge noe med under ti gram sukker per liter, og liker du mer sødme, så kan du bevege deg bortover skalaen mot produktene som inneholder oppunder tretti eller førti. Sider vil som regel oppfattes som ganske friskt uansett, ettersom hovedråvaren (eplene) inneholder såpass mye syre – og den heter eplesyre, faktisk! Balansen er derfor helt avgjørende når man jobber med foredling av epler, og de dyktige produsentene er veldig flinke til å skape harmoni.

Nok småprat, så er det sidertid!

Åkre Gard Edel Pæresider
Vi begynner med et unntak fra regelen, haha, for denne er laget av pærer, ikke epler! Resultatet er en knusktørr, slank, subtil og elegant sak.
199 kroner, polnummer 14328001

Åkre Gard Pét-Nat Rosé 2022
Her har samme produsent en flott kombinasjon av eple og kirsebær. Denne er sval og smekker, og hvis man er glad i litt spesielle vinkategorier som røde bobler (f.eks. lambrusco) eller blanc de noirs-hvitvin, så vil man like denne. Supermatvennlig!
225 kroner, polnummer 15742601

Heldre Sider Summered
Dette er akkurat det jeg selv ønsker meg av en sider. En tørr, frisk og syrlig sjarmør som utgjør et ypperlig alternativ til musserende vin.
225 kroner, polnummer 15073001

Tørr Harding 2022
Her har vi også en syrefrisk og slank variant, med fin fruktkonsentrasjon. Rett og slett lekkert.
185 kroner, polnummer 15759801

Kvestad Jubileum Rosésider
En rosa utgave med et lite innslag av moreller og rips, noe som gjør denne rund, behagelig og balansert, og gir et hint av røde bær på smak. Et sterkt kort til gode anledninger! Denne er merket vegansk, forresten.
182 kroner, polnummer 13016801

Aga Sideri Humlepung Rosé
Nå er vi over i en kategori med lite grann mer sukker, og her finner vi kanskje landets mest kjente sider? Denne har slått skikkelig an, og det er ikke rart, for dette er så lettdrikkelig og anvendelig! Vi får et bredt spekter av smak fra lett bitter humle til solmodne bringebær, som faller i smak både hos øldrikkere og vindrikkere. Hvis norsk sider er relativt nytt for deg, så er dette et fint sted å starte!
190 kroner, polnummer 14137001

Store Naa 57/2 Kårkall
Denne lages også med inspirasjon fra øl, for her brukes det kveik, noe som gir et lett bitterpreg og god fylde, samt bidrar til balansen. Denne føles frisk og framstår som veldig matvennlig.
190 kroner, polnummer 12715101

OmCider Valagubben
Jeg er så svak for ordspill, så produsenten får plusspoeng fra meg, haha! Denne har mer fylde og en mer tropisk aroma, og en lang, behagelig ettersmak. Kjekk allrounder.
175 kroner, polnummer 14858001

Raatøs Sider
Her har vi en sjenerøs sak, en fyldig og kremet variant med moden frukt og hint av honning. Til sensommerens mørkere kvelder!
259 kroner, polnummer 15759201

Det bør nevnes at noen av siderne jeg ville nevne, nå er utsolgt, men at det finnes andre gode produkter tilgjengelig fra produsentene NeRø, Hardangerbonden og Apal.

I det hele tatt er det all grunn til å prøve seg fram på siderfronten! Håper det smaker!

Ting som skjer og steder å besøke denne høsten

Birthday(s), Et dryss kanel

For en høst vi har foran oss! Den første uten restriksjoner på flere år! Det skjer mye i serveringsbransjen i hovedstaden, og her har jeg samlet en del kommende arrangement som ser spennende ut, og en del generelle anbefalinger for dem som vil ut og ta et glass i Oslo.

Hos Vintage Kitchen har de pusset opp og nylig gjenåpnet andre etasje. Stas!

Vinkjelleren på Grand har startet opp igjen med apéritivo på onsdager. En liten påskjønnelse midt i uka, det passer bra.

Hos Champagneria går de mot strømmen og setter prisene ned, ikke opp! Husets egenimporterte cava koster nå like mye (lite) som den gjorde for ti år siden, slik at alle skal kunne kose seg med gode bobler, samme hvor høy strømprisen måtte bli. Kult!

Dæl åpnet igjen nå i helga! Hurra!

Vinhøsten, en stor vinmesse som er åpen for alle, går av stabelen 14. og 15. oktober.

Høst i et nøtteskall: de serverer grillet Mont d’Or på Radegast 18. oktober.

Vin fra England blir bare bedre og bedre! Vinoteket arrangerer engelsk temasmaking 18. oktober.

Det har åpnet en helt ny vinbar her i Oslo, som jeg faktisk ikke har fått besøkt selv ennå. (Var litt opptatt med å gifte meg den helga de åpnet, hoho.) Vin vin inviterer til festival med norsk ost og vin 25. oktober, så da er det ekstra god grunn til å gå dit og kikke!

Foretrekker du øl, nærmere bestemt mikrobrygg, så har Schouskjelleren endelig begynt å servere eksklusive egenbrygg i baren igjen. Etter mer enn tre års pause er denne produksjonen i gang på nytt, og det første fatet ble åpnet i ølkjelleren i forrige uke, og flere kommer framover. Her er det bare å kjenne sin besøkelsestid.

Crowbar jubilerer, og feirer tiårsdagen sin med øl og musikk 15. oktober.

Juleølet er heller ikke langt unna, og Brygg inviterer til juleølfestival 29. oktober.

Et utenbys tips til slutt: Er du glad i både øl, vin og brennevin, og i mange gode smaksopplevelser på ett brett, så anbefales Smaksfestivalen i Elverum 11. og 12. november. Hit skal jeg selv, både som foredragsholder og ivrig deltager!

Da har vi litt å ta oss til framover, hoho.

Smil og skål herfra!

Fem år med Vin og vegetar! (Pluss halvannet med pandemi…)

Hei, dere! I dag vil jeg egentlig bare oppdatere litt, for i dag er det fem år siden jeg startet denne bloggen. Hipp hurra for Vin og vegetar!

Noen har kanskje lagt merke til at det har vært litt stille her inne de siste månedene, og det er det en veldig konkret grunn til. Pandemien. Hele bransjen har ligget brakk lenge, noe som har gitt meg mye mindre stoff å skrive om, og på privaten har 2020 og 2021 vært ganske turbulente år.

Dette er ingen personlig blogg, og jeg som skriver, Synne, er ikke spesielt synlig her inne. Jeg er jo utdannet både journalist og sommelier, så jeg foretrekker å forholde meg objektiv når jeg skriver om vin. (Jeg har riktignok en personlig blogg, Et dryss kanel, for dem som måtte være nysgjerrige.) Samtidig er det jo slik at jeg bare er én person, og at jeg ikke tjener noe på denne bloggen, den er et rent overskuddsprosjekt – og når overskuddet mitt forsvinner, er det egentlig bare naturlig at det merkes. Det siste halvannet året har vært skikkelig tungt, for jeg er blitt relativt hardt rammet av pandemien. Jeg har vært permittert i lang tid, ventet i månedsvis på dagpenger, måttet slutte i en jobb fordi stedet måtte stenge, vært arbeidssøker oppi all usikkerheten, heldigvis begynt i ny jobb, måttet utsette bryllupet mitt, hatt alvorlig sykdom i nær familie, blitt permittert igjen fra den nye jobben, og så måttet utsette bryllupet mitt enda en gang – for å nevne noe. Dessuten bor jeg i Oslo sentrum, så tilværelsen har vært sterkt preget av langvarige lockdowns og svært strenge restriksjoner. Dette har rett og slett vært en stor påkjenning, både økonomisk og sosialt og psykisk, og det tar tid å hente seg inn igjen. Nå er det snart tre måneder siden gjenåpningen begynte,  og vaksineringen går stadig framover, men hverdagen er fortsatt preget av pandemien for oss som bor og jobber sentralt i Oslo. Ikke minst vil vinbransjen og serveringsbransjen trolig trenge hele høsten, og kanskje mer enn det, på å stabilisere seg. Alle må bare ta den tida de trenger, og det gjelder også en skarve hobbyblogger, hoho.

Når stadig mer blir lov og legitimt igjen, når det blir flere smakinger og samlinger og mer stoff, når overskuddet mitt returnerer, håper jeg å komme sterke tilbake her inne. Inntil det skjer, blir det nok fortsatt sporadiske oppdateringer. I mellomtida er det heldigvis mye snacks i arkivet, så man kan søke og hoppe og klikke seg rundt blant årevis med blogginnlegg. (Fem år, for å være nøyaktig!)

Dessuten kan det være lurt å følge Vin og vegetar på Instagram, for der er det litt mer aktivitet. Ikke enormt mye, haha, men litt mer.

En liten forklaring var på sin plass, tenkte jeg, på en dag som denne. Takk for forståelsen, og takk for at dere følger Vin og vegetar! Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Et sted å starte

Rome / etdrysskanel.com

God fredag, dere! I dag har jeg bare et tips, en henvisning, til informasjon.

Jeg har endret litt på oppsettet i hovedmenyen til Vin og vegetar, og laget en ny fane som heter KJEKT Å VITE. De som har fulgt bloggen en stund, vet at dette er en fast kategori, der jeg tar for meg aspekter ved vin og prøver å forklare dem på en forståelig måte. Disse innleggene er som regel tidløse, men ettersom en blogg er bygget opp kronologisk, havner de veldig langt bak etter en stund, og blir vanskeligere å finne fram til. Derfor har jeg laget ei liste med lenker, slik at de skal være lette å finne og bruke.

Under fanen KJEKT Å VITE i hovedmenyen ligger det nå 15 innlegg som jeg håper kan være en fin introduksjon til vinens verden, med gode tips, lure triks, enkle huskeregler og allmenn informasjon. Jeg vet jo at dere som leser er nysgjerrige, og at mange av innleggene fra de siste fire årene kan være kjekke å ha tilgang til, også lenge etter at de først ble publisert. Derfor har jeg samlet dem på ett sted. Et sted å starte, rett og slett, og et sted å vende tilbake til for litt påfyll.

God helg! Skål!

En bursdag, et ønske og en generell guide

Denne helga fyller Vin og vegetar fire år. Hipp hurra!

Jeg feirer ved å publisere en tekst som sto på trykk i magasinet Vin&Brennevin tidligere i år. Det er en slags introduksjon, en litt mer helhetlig innføring i hvordan man kan tenke når man setter vin til mat, og derfor håper jeg at den kan være til nytte – at man kan komme tilbake til den med jevne mellomrom i løpet av året.  Dessuten er teksten ment for et bredt publikum, og derfor er dette det perfekte blogginnlegget å dele med dem som har lyst til å spise mer grønt, og som gjerne vil drikke vin til, men som ikke helt vet hvor de skal starte.

Ja, for om jeg skal ønske meg noe til bloggbursdagen, så blir det at du som leser tipser en annen som kanskje kan få glede av Vin og vegetar – gjerne via Facebook-siden, Instagram-kontoen eller ved å dele en lenke til nettsiden. Jo flere vi er sammen, jo gladere blir vi!

Da kjører vi på!

June / etdrysskanel.com


VIN TIL VEGETARMAT – en generell guide

Synne H. Rustad, sommelier og journalist, skriver bloggen Vin og vegetar.no

Vegetarmat er i vinden som aldri før. Det er mange gode grunner til å spise grønnere, men hva om man er vant til å tenke «rødvin til kjøtt og hvitvin til fisk», og plutselig ikke har noen av delene på tallerkenen? Her følger noen tips som kanskje kan gjøre det lettere å velge vin.

For å begynne med noe helt grunnleggende: I store deler av verden heter det ikke «vegetarmat», det heter bare «mat». Vegetarisk mat er helt vanlig mat, og prinsippene vi tar utgangspunkt i når vi skal finne viner som passer til, er de samme som for kjøttretter. For en svær andel av jordens befolkning er kjøtt en luksusvare, noe kostbart og lite tilgjengelig, og slik pleide det også å være her i Norge. En del klassisk norsk hverdagsmat er vegetarisk uten at man kanskje tenker over det, og det er jo ikke så rart, ettersom kjøtt var noe man spiste ved spesielle anledninger. Alle livsnytere vet at man skal kose seg til hverdags også, så selvfølgelig skal man ta seg et glass vin til (vegetar)maten!

La oss ikke glemme at vegetarisk mat byr på mange flere muligheter enn begrensninger. Om man først ramser opp alle dyreartene man pleier å spise, og så ramser opp alle råvarene man vet om som ikke er kjøtt, ser man fort at det blir ganske mange flere ord på den ene lista enn på den andre. Vi har all verdens godsaker å velge blant!

Vegetarmat trenger heller ikke være helsekost – husk at egg, ost, smør og andre meieriprodukter tilfører masse smak og fylde. Er du glad i kremet saus, sprø ostelokk eller potetmos som består av like mye fløte som potet? Det er vi flere om! Når en rett inneholder mye fett, kan vi bruke syre eller bobler i vinen for å «skjære gjennom fettet» og skape balanse i måltidet.

Vi begynner med våren, når alt våkner til liv. Til påskens eggeretter kan det være godt med en spansk albariño, for eksempel, for den er som regel både fruktig og syrlig. Til pizza og pasta er det selvfølgelig italienerne som har svar. Prøv en verdicchio til pizzaen og en vernaccia di San Gimignano til pastaen, for eksempel!

Det er også lurt å tenke på hvordan maten oppleves og metter. Er det snakk om tyngre, mektigere mat med masse smak, som en fyldig, robust gryterett, bør man se etter en kraftig vin med tilsvarende konsentrasjon og kompleksitet i smaken.

Salatretter, derimot er ofte relativt lette, og det fungerer godt med friske, slanke viner til. Grüner veltliner-druen er ofte en vinner til salater, for den har som regel et grønt smaksbilde i tillegg, og slik er det også med klassikeren sauvignon blanc. Sistnevnte drue er en god venn når salaten byr på skarpe smaker, eksempelvis i form av chèvre-ost, ruccola-salat eller artisjokk.

Når sommeren endelig kommer, blåser vi støvet av grillen. Nesten alt kan tilberedes over flammer og kull! Grilling framhever smaken i grønnsakene, og kan dessuten få noen nye aromaer til å dukke opp. Prøv deg fram og la deg overraske! Til grillmat, eller annen mat med stekeskorpe, kan man tenke «smoke goes with oak». Dette er en kjent tommelfingerregel, og selvfølgelig en forenkling, men det er et greit utgangspunkt. Her kan man nemlig med fordel velge en fatlagret vin som byr på lignende varme, røstede aromaer. Chardonnay, anyone?

I mer orientalsk mat, som kinesisk, japansk, indisk eller thai, dukker det ofte opp eksotiske smaker og sterke krydder. Her er det viktig at vinen har tilstrekkelig fruktighet, og litt restsukker kan også være en fin medhjelper når man skal skape balanse, særlig når det er snakk om pikant mat. Viognier eller gewürztraminer, med sin fruktsødme og sine tropiske smaker, kan passe perfekt. Dessuten er riesling din venn i slike sammenhenger, ettersom den har god fruktkonsentrasjon og syre, samt finnes i flere sødmegrader.

Er det lov å glede seg til soppsesongen hele året? Til høstens soppretter, der umami-smak og en jordaktig aroma gjør seg gjeldende, kan det fungere ekstra godt med en rosa vin. Franskmennene lager ikke bare lett rosé til sommerkvelder på terrassen, de lager også litt kraftigere og mer komplekse viner i form av for eksempel Bandol og Tavel. Det er svært matvennlige saker.
Til rotgrønnsaker, som også gjerne har en viss jordlig smak, er det også godt med viner som byr på lignende aromaer. Prøv en kjølig pinot noir til rødbetesuppe!

Observante lesere la kanskje merke til at vi nettopp var innom vår første rødvinsdrue. For mange vil det være naturlig å se til hvitvinshylla når de skal velge drikke til vegetarmat, og det vil ofte være lettere å finne samsvarende smaker i hvite viner, men røde viner kan også fungere veldig godt. Det er riktignok lurt å styre unna vinene med mest garvestoff, ettersom tanniner tørker ut munnhulen og står bedre til kjøttmat. (Det er en grunn til at slike viner kalles «biffviner»…)

Det finnes mange rødvinsdruer, i tillegg til ovennevnte pinot noir, som spiller på lag med vegetarmaten. Disse druene har gjerne tynt skall, eller så blir de behandlet på en måte som gjør vinene rundere og mer lettdrikkelige. Ikke la deg lure til å tro at det er fargen det kommer an på – lyserøde viner kan ha masse tannin, det vet alle som har drukket nebbiolo!

Gamay-druen er for mange best kjent fra Beaujolais Nouveau, men den er så mye mer. På høyere kvalitetsnivåer gir den omgjengelige og matvennlige viner, ofte med høstlige aromaer som står særlig godt til mat med belgfrukter, som erter, bønner og linser. Den kan også fatlagres og få et deilig røstet preg.

Blant Italias store druer finner vi barbera. Den kjennetegnes av lite til middels tannin og høy syre, noe som gjør den til en ypperlig allrounder på matbordet. Den er blant de få rødvinsdruene som faktisk fungerer til tomatretter, så den er kjekk å ha i bakhånd når man lager supper, gryter eller sauser med tomat, og italienerne drikker den gjerne til pizza!

Når vinteren kommer, med mørke kvelder og kraftigere mat, er det tid for mørkere og kraftigere viner også. Grenache/garnacha er mye brukt som blandingsdrue, men står godt på egne bein. Ofte er det snakk om runde, varmende viner som passer ekstra godt til ovnsbakt mat, sånne retter som får godgjøre seg lenge på stekebrett eller i ildfaste former.

Merlot har fått sin renessanse, og det med god grunn. Denne druen gir gjerne myke, fyldige, dype viner. De vil ofte passe til smaksrike gryter eller godt innkokte sauser – og ekstra bra blir det selvfølgelig om man har en klunk av vinen oppi!

Det er kanskje ikke bare undertegnede som begynner å bli sulten? Håper det smaker!


Da vil jeg bare ønske alle ei god helg!

Jeg har planer om å heve glasset for fire år, og krysse fingrene for fire til.

Takk for at du leser bloggen! Smil og skål herfra!

På planen: Oslo Vinfestival 2020

72703599_2926205720740371_4711015572463157248_o

Hva gjør du 7. og 8. februar? Da går Oslo Vinfestival av stabelen, for tiende gang, og jeg gleder meg til jubileum!

Hele programmet ligger her, og det er mye å se fram til.

I år skal jeg være konduktør for vintoget, som vanlig, og dessuten er to arrangementer lagt til restauranten der jeg jobber som sommelier. Det er snakk om en sprudlende cava-kveld med en folkekjær kunstner og en middag med besøk fra en italiensk produsent, en såkalt Winemaker’s Dinner. Det blir spennende å bidra i kulissene!

Man kan følge festivalen på Facebook her, slik at man får med seg alt som skal skje, og så er det bare å håpe at det fortsatt finnes billetter igjen til noe av det som frister mest. Jeg krysser fingrene!

Kanskje vi sees på Aker Brygge om noen uker?

 

Vekk, rødvinstenner!

blacktoothpaste

På vei hjem fra vinsmaking prøver jeg å smile minst mulig. Etter noen runder med rødvin ser jeg nemlig ut som en sjørøver. Kaptein Blåtann slår til igjen!

Det er en kjent sak at mye rødvin kan få selv det hviteste smil til å endre farge – det er bare midlertidig, men kan være ganske pinlig når det pågår. Ikke alle berøres i like store grad, for tannemaljen varierer fra person til person, men de fleste har vel opplevd å få seg en overraskelse når de ser seg i speilet etter vinkvelden? La oss se nærmere på hvorfor tennene blir misfarget, hvordan kan kan forhindre det og hva man kan gjøre når det først har hendt!

Grunnen til at det skjer:

Jeg er ingen tannekspert, men jeg har lært at vin inneholder pigmenter, tanniner og flere typer syre. Alle disse tre stoffene bidrar visstnok etter tur: Syren myker opp tannemaljen, fargepigmentene legger seg på tennene, og tanninene får fargen til å sitte ekstra godt. (En sammensvergelse, med andre ord! Tre mot én er feigt!)
Ekstra urettferdig er det at pigmentene også farger spyttet vårt, så når det tørker på tennene, blir de ytterligere misfarget. Plutselig ser man ut som en vampyr.

Hva man kan gjøre for å unngå det:

-Ha rene tenner i utgangspunktet.
Puss tennene en time før du skal drikke vin, og bruk tanntråd for å fjerne det som måtte gjemme seg mellom dem – det fester vinen seg til!

-Drikke vann og skylle munnen underveis.
Vann med kullsyre er mest effektivt.

-Spise ved siden av.
Det skal være ekstra bra å spise fiberrik mat, fordi fiber renser opp i munnen.

-Velge viner med lysere farge.
Det finnes heldigvis noen vindruer som har tynt skall, og da blir ikke fargen på vinen like dyp og nådeløs. (Det finnes noen tips i et innlegg fra i fjor; Fem rødviner man kan ta med på fest!)

Når uhellet først er ute:

Spis eller drikk meieriprodukter!
Dette er det som fungerer best for meg, i hvert fall. Melk, ost, yoghurt, rømme, kremost, cottage cheese… Hva man nå måtte ha innen rekkevidde. Melkeprodukter er basiske, slik at de nøytraliserer syren fra vinen. De er også hvite/lyse i fargen takket være kalsium, som legger seg utenpå tennene og veier litt opp misfargingen, og som visstnok motvirker effekten fra syren ved å lukke mikroporer i tannemaljen. Superhelten Meieri-mannen redder dagen!
Om man kan snike til seg noen slurker melk, noen skiver gulost eller noen skjeer yoghurt med kremost når tennene begynner å bære preg av mye rødvin, kan det ha stor virkning. Eventuelt litt potetgull med myyye rømmedipp, eller et par kjeks med myyye kremost… Det er mange måter å gjøre det på! Hvis man spiser eller drikker sakte, og lar kalsiumet være en stund i kontakt med tennene, blir effekten størst.

Så til det som virker lurt, men som man ikke burde gjøre: Pusse tennene!
Det såkalte «syreangrepet» fra tyggis-reklamene er faktisk ikke bare oppspinn. Derfor bør man vente litt med å pusse tennene etter å ha drukket vin, og børste forsiktig når man først gjør det. Hvis man pusser for tidlig, vil syrene som henger igjen bli dyttet ned i emaljen, slik at den får skader. Vent med tannpussen i en halv time etter vindrikkingen, og skyll helst munnen med vann i mellomtida.

Neste gang jeg skal på vinsmaking først og være sosial etterpå, skal jeg ta med meg en Mini-Babybel i veska! Et hemmelig våpen i kampen mot rødvinstenner, hoho!

Skål og smil (om jeg tør) herfra!

Foto: Chris Slupski via Unsplash

Ikke bare til pynt…

IMG_4220

Du har kanskje sett noe sånt i serveringsbransjen? Jeg får stadig spørsmål om nålene mine, så her kommer en liten oppklaring!

Om du ser en person med en drueklase på jakkeslaget eller kragen, vet du at du har å gjøre med en sommelier. På norsk kaller vi det vinkelner. Det vil si at vedkommende har studert vin, de har en vinutdannelse. Når man består eksamenen i slutten av studiet, får man ei nål som bevis. Det er jo stort sett slik at sommelierer jobber på restauranter, barer og hoteller, og da er det greit for gjestene å vite at de snakker med en fagperson!

Dersom du støter på noen med ei slik nål, vet du at de kan anbefale vin til maten og svare spørsmål om vinene på menyen. Du skal heller ikke nøle med å spørre dem om sånt du måtte lure på om vin generelt, for sommelierer har brukt mye tid på å sette seg inn i vinens verden, og har ofte et godt svar og en forståelig forklaring på lur.

For ordens skyld: Sommelier-nåler ser ikke alltid like ut, men drueklasen er den som går igjen. Nålene finnes i ulike størrelser, utforminger og farger. Det brukes også andre motiver, for eksempel vinguden Bacchus og den tradisjonelle smakekoppen tastevin (den lille nålen på bildet). Disse er også tegn på at man er sommelier, men er ikke like utbredt.

Neste gang du ser at servitøren eller personen bak disken smykker seg med en drueklase, vet du hva det betyr! Den er altså ikke bare pynt, det er noe vedkommende har gjort seg fortjent til – og noe du kan nyte godt av!

Skål!

Sommerintervju på Dagbladet.no!

Altså, da jeg ble spurt om jeg ville besvare noen spørsmål om vin og mat til en sak på nettsidene til Dagbladet, kunne jeg jo ikke si nei!

Resultatet kom i går, og finnes her!

Meta / vinogvegetar.no

Håper sommerintervjuet kan være fin ferielektyre for folk!

Takk til skribenten, Cecilie Louise Berg, for tilliten. Det er stas at grønn mat får stadig mer oppmerksomhet, og veldig hyggelig at Dagbladet løfter fram Vin og vegetar i en slik sammenheng.

Hei til dem som finner veien hit som følge av saken! Velkommen!

En vinøs vår

agenda-bouquet-business-6374

Lengre og lysere dager gir mer energi og overskudd til å legge planer og finne på ting. Hurra for det! De som er glade i vin og som bor i eller i nærheten av hovedstaden, har mange muligheter til å smake på og lære noe nytt framover!

Her kommer noen tips til kommende vin-arrangementer i Oslo:

…bare for å nevne noe!

Andre steder i Oslo hvor det jevnlig arrangeres ting:

Det samme gjelder i andre byer i landet, selvfølgelig – ved å følge med på lokale vinbarer og vinimportører, kan man få med seg det som skjer. Aktivitetskalenderen hos Apéritif og hos Norske vinklubbers forbund er også kjekke å stikke innom iblant. Det foregår mye spennende rundt omkring!

Det er altså ingen grunn til å sitte hjemme og drikke alene, hoho – med mindre man foretrekker det, da.

Skål for den vinøse våren som ligger foran oss!

Foto: Kaboompics.com via Pexels