Kjekt å vite om rosa vin

alcohol-alcoholic-dinner-6290

Nå begynner sesongen! Noen av oss drikker riktignok lyserøde viner året rundt, men de fleste forbinder dem med sommerhalvåret.

La oss begynne med det mest grunnleggende: Nei, man lager ikke rosa vin ved å blande hvitt og rødt! (Det finnes selvfølgelig ett unntak som bekrefter denne regelen, men det kan vi komme tilbake til en annen gang.) Rosa viner lages av blå druer, altså rødvinsdruer. Fargen sitter nemlig i skallet – druesaften i seg selv er som regel helt blank. Rød vin får sine dype nyanser ved at drueskallet ligger sammen med saften i lang tid. Etterhvert smitter både farge og smak over på druesaften, og denne prosessen kalles maserering. Rosa vin lages på samme måte, men med kortere masereringstid.

I begynnelsen var rosa viner ganske enkelt et biprodukt av rødvinsproduksjon. En del vinmakere valgte å fjerne litt av druesaften underveis, for å få en mer konsentrert rødvin, og i stedet for å bare helle det ut, valgte de å lage vin av overskuddet også. I dag står de rosa godsakene på egne bein!

Fargen på vinen kan variere veldig. Den avhenger av hvilke druer som er brukt, og gir oss dessuten en idé om hvor lenge drueskallet har ligget i kontakt med saften, og om hvordan den ferdige vinen vil smake. I den ene enden av skalaen har vi de blekrosa utgavene, som bare har maserert et par timer, og som gjerne er lette og leskende. I den andre enden har vi knallrosa varianter, som har ligget i opptil et døgn, og som er langt kraftigere på smak. (Disse kan til og med ha fått et hint av tanniner fra drueskallet, noe man vanligvis forbinder med rødvin.) Et sted i midten finner vi gjerne varmere nyanser av fersken og kobber, så det er egentlig bare å smake seg fram!

Frankrike er blant verdens viktigste vinland, og det gjelder også for rosa viner. Noen av de mest kjente og populære kommer fra to regioner helt i sør, Languedoc-Roussillon og Provence. Her er produksjonen veldig stor, og det er vanlig å blande ulike druer for å gjøre vinene sammensatte i smaken. Rosa vin kan lages av alle blå druer, men noen egner seg bedre enn andre, og blant de mest brukte sortene i Frankrike er grenache, mourvèdre, syrah og cinsault.

Rosa viner er digg til mat! Faktisk er de ganske undervurderte på matbordet. En godt balansert rosa vin kan ha litt av fylden og kraften til en rødvin, men syrefriskheten til en hvitvin, og dermed fungere veldig bra til ulike typer mat. Rosa vin står ofte godt til tapas, til Middelhavsmat, til varierte salater, til rosa fisk (for dem som spiser det) og til retter med sopp!

Kjært barn har som kjent mange navn, og rosa vin er ikke noe unntak. I Frankrike kalles det rosé, i Italia heter det rosato, i USA bruker man gjerne ordet blush og i Spania sier man rosado, bare for å nevne noen uttrykk. Det finnes også noen ekstra kjente utgaver, som den kraftige, franske varianten tavel og den ekstra syrlige østerrikeren schilcher. Kanskje dette blir sommeren du finner en ny favoritt?

Håper de neste månedene byr på mange gode, lyserøde smaksopplevelser!
Skål og smil herfra!

Foto: Kamboopics.cm via Pexels, CC0.

Reklamer

Tre oppskrifter jeg vil prøve – med disse vinene til!

Med våren kommer lysten til å eksperimentere, og her kommer tre matretter som jeg er ekstra nysgjerrig på for tida! Vintips ved siden av skulle bare mangle – kanskje ligger vår nye yndlingskombinasjon og venter på oss?

Bakt ris med sopp og spinat, fra Shutterbean. Her er det hvitvin i oppskriften, så det begynner bra – en god og enkel regel er at når man bruker vin i maten, bør man drikke den samme til! Her ville jeg valgt noe italiensk, for dette virker som en litt enklere og festligere variant av risotto? Dette er en pinot grigio som ville stå godt til soppen og osten, for den er både syrlig og fyldig, og sitrusaromaen ville smake godt til, tror jeg.

Ovnsbakte rotgrønnsaker med halloumi, fra Jamie Oliver. Høres ut som en perfekt middag, jo!
Ettersom halloumi er en gresk ost, ville jeg valgt en gresk hvitvin! De er kanskje ikke så godt kjent her til lands, men det gjør dem jo bare ekstra spennende. Den lokale druen assyrtiko gir syrefriske viner som står godt til vegetarmat! La oss prøve denne, for eksempel!

Vårburgere, fra Joy the Baker. Ja, vårburgere! Det høres definitivt som noe jeg må lage, fortest mulig. Det er kanskje mest naturlig for folk å gripe etter en øl til burgeren, men det finnes viner som fungerer vel så bra! I disse burgerne er det mange forskjellige smaker, og mye grønt, og jeg ser for meg noe forfriskende og fruktig. En vinho verde, kanskje? Da får man kanskje en litt perlende fornemmelse på kjøpet? Ja, jeg tror denne ville passe bra!

Håper det smaker!

Foto: Tracy Benjamin, Shutterbean.com

Tre påsketips

Påskeliljer / vinogvegetar.no

Noen ganger kommer påskeferien på bloggeren som julekvelden på kjerringa. Det går fort i svingene for tida, så jeg overlater anbefalingene til noen andre, og tipser om tre aktuelle artikler!

Heidi setter ord på noe jeg selv synes er litt rart, nemlig det voldsomme papp-fokuset før påske, og skriver på bloggen I glasset om både flasker og kartonger man kan kose seg med i ferien.

Å nei, hva om du plutselig befinner deg på fjellet eller i båten uten vinåpner? Vivino vet råd, og gir oss sju alternative måter å åpne flaska på.

Det er mye snakk om «vin til påskelammet» i disse dager, men den typen tips får man naturligvis ikke på denne bloggen. I påsken er jeg mer opptatt av å spise kyllinger og kaniner, laget av sjokolade! Ved siden av jula er dette den store godteri-høytida, og VinePair tipser om åtte kombinasjoner av vin og snop!

Håper alle får en fin begynnelse på påskeferien!

Kjekt å vite om nettbutikken til polet

Her kommer en liten hyllest til en enorm ressurs, som mange har til gode å oppdage! Hvis du vet at du skal på polet før helga, hvorfor ikke kjøpe vinen allerede på mandag, slik at den står og venter på deg når du kommer?

Netthandelen øker hvert eneste år. Stadig flere velger å kjøpe julegavene sine på nett, for eksempel, for da trenger de ikke å stå i kø, og så slipper de å risikere at varene blir utsolgt. Kjøper man på nett i forkant, kan man jo bare svinge innom og plukke opp varene. Slik er det med vin også!

Vinmonopolets nettbutikk er et skikkelig skattkammer. I Norge har vi et av verdens aller største utvalg av vin, om man tar høyde for folketallet i dette lille landet! Størstedelen av sortimentet i nettbutikken heter egentlig bestillingsutvalget, gjerne forkortet til BU. Dette navnet låter så skremmende at mange ikke tør å bruke det. Ofte tenker folk omtrent som følger: «Bestille vin? Som ikke finnes i butikken, liksom? Ellers takk. Det låter komplisert. Da må jeg sikkert fylle ut skjemaer og sånt? Ser jeg ut som en ekspert, eller? Nei, jeg vil bare kjøpe vin, sånn som vanlige folk gjør. Takke meg til det som står i hyllene på mitt lokale pol.»

Problemet er bare at mange av polets fysiske utsalg er ganske små, slik at det ikke er plass til så mange varer. En gjennomsnittlig butikk har mellom 400 og 1200 varer i sortimentet, og de aller største polene (kategori 7) har 1850 ulike varer. Egentlig er det til sammen 21 000 produkter å få kjøpt gjennom Vinmonopolet! Brorparten av disse er ikke fysisk tilgjengelige i butikkene, det er det selvfølgelig ikke plass til, men de finnes i nettbutikken. Med andre ord får man bare tilgang til en knøttliten andel dersom man begrenser seg til det som står framme i polhyllene. Det finnes utrolig mye spennende vin i polets sortiment, fra alle verdenshjørner, som bare venter på å bli oppdaget av eventyrlystne nordmenn!

Når man kjøper noe fra bestillingsutvalget, så kan man få det sendt til et hvilket som helst pol, og man får beskjed når det er klart til henting. (Det går også an å velge å hente pakken på posten eller få den levert hjem, mot et vederlag, mens det å plukke opp pakken i butikken er helt gratis.) Som regel tar det bare noen dager før vinen er på plass (2-4 virkedager er vanlig), og så får man to uker på hente den. Med andre ord er det veldig praktisk å bestille drikkevarer til middager, fester, hytteturer eller andre sosiale sammenkomster som man vet om på forhånd, og så stikke innom og plukke dem opp når det passer. For eksempel kan man bestille varene til det polet som ligger nærmest jobben, festlokalet eller feriehuset, og så svinge innom på veien! Her er potensialet stort, dere.

Vinmonopolet-appen er forresten enda lettere å bruke enn nettsidene til polet. Der trenger man ikke engang navn eller varenummer for å søke fram en vin. Når man smaker noe man liker, kan man scanne strekkoden på etiketten, så blir man sendt rett til riktig side i nettbutikken og kan klikke til seg noen flasker i løpet av få sekunder. Nesten farlig enkelt, hoho. (Appen finnes her til iPhone og her til Android!)

I nettbutikken er det enkelt å tilpasse søket sitt etter varetype og pris, og hvis man uansett skal innom et pol, ser man hvilke som har varen inne. (I appen kan man dessuten få beskjed om hvor den nærmeste flaska befinner seg!) Man kan også begrense søket til for eksempel økologisk vin eller miljøsmart emballasje, uten å måtte lete rundt eller spørre seg for.

Nå begynner dette reklamelignende innlegget å nærme seg slutten, jeg lover, men dette er et tema som vinbransjen jobber for å skape større bevissthet rundt. Mange nordmenn innser ikke hvor heldige de er, som får tilgang til så store mengder godt drikke med bare noen tastetrykk. Bestillingsutvalget og nettbutikken til polet er vindrikkerens beste venner!

En hel verden av vin venter på nett! Skål!

Foto: StockSnap via Pixabay, CC0.

God kombo: Cava og manchego

Out and about / etdrysskanel.com

En klassisk paring fra Spania, som kan gi den norske vinteren et snev av varme!

Ost og vin er godt sammen, særlig hvis man tar utgangspunkt i noen generelle grunntanker, slik jeg har skrevet om før, men hva er det som får akkurat denne kombinasjonen til å fungere så bra?

Cava lages av lokale, spanske druer i regionen Catalonia, og manchego lages av melk fra sauer som gresser på de spanske slettene. Osten må lagres i minst to måneder, og vinen, som produseres på samme måte som champagne, må lagres i minst ni. Manchego er en fast ost med mye smak, uten at den er overveldende, og cava er gjerne fruktig og litt rustikk, samtidig som den er livlig og frisk. Kombinasjonen er nydelig!

Produktnavnet manchego er for øvrig beskyttet, og kan bare brukes av dem som lager osten på riktig sted og riktig måte. (Slik er det også med mange andre kjente oster, som parmesan, stilton, feta og comté.) Problemet er bare at beskyttelsen kun gjelder innen EU, og de siste årene har Spania kjempet mot Mexicos bruk av betegnelsen manchego på en helt annen type ost av mye dårligere kvalitet. Navnet manchego stammer for øvrig fra regionen La Mancha i Spania, der osten oppsto, og fra sauserasen manchega som melka kommer fra, så jeg føler nok at spanjolene har sitt på det rene i denne saken. Finn på noe selv, Mexico!

Dette ble en digresjon. Poenget er at manchego – ekte manchego, altså – er skikkelig godt, og at det smaker ekstra bra med et glass cava ved siden av. Bare prøv selv!

Skål!

Kjekt å vite om magnum (pluss noen vintips)

Hvorfor er det slik at nordmenn med glede kjøper pappkartonger som inneholder tre liter vin, men kvier seg for å kjøpe flasker som inneholder 1,5 liter? Det er noe mystisk og kanskje litt skummelt ved magnumflaskene. Slik behøver det ikke være!

Magnum er en tradisjonsrik størrelse i vinens verden, og ei magnumflaske rommer like mye som to vanlige flasker vin. Mange tror at det er fryktelig råflott og kostbart med magnum, men i skrivende stund finnes det over 150 magnum-viner i polets vareutvalg, både hvite, røde, rosa og musserende, som koster under 400 kroner. Skal man kjøpe to flasker god vin, må man jo som regel ut med såpass uansett, ikke sant? Dermed kan man like gjerne kjøpe én stor flaske som to små… Er man villig til å betale litt mer, øker selvfølgelig utvalget, men poenget er at magnumflasker ikke er så uoppnåelige som mange tror!

Her kommer tre gode grunner til å kjøpe magnum:

  • Prisen er omtrent den samme som for to flasker av samme vin, og ofte litt mindre.
  • Store flasker er gøy og skaper feststemning! Trenger man noen annen grunn, egentlig?
  • Størrelsen på magnumflasker er optimal for lagring, så smaken på vinen blir aller best i dette formatet.

La meg utbrodere det siste punktet litt: Dette gjelder spesielt for musserende vin som produseres på den tradisjonelle måten. Champagne, cava og crémant er kanskje de mest kjente navnene i denne kategorien. Slike viner tilbringer mange måneder, og noen ganger mange år, «på bunnfall». Dette betyr at det er gjærstoffer i vinen som skaper bobler og smak over lang tid. Forholdet mellom bunnfallet og vinen, altså hvor mye det er av hver og hvordan påvirkningen blir, varierer med hvor stor flaska er. Det finnes mange ulike flaskestørrelser, men den optimale ansees å være magnum!

Da er det vel ingen grunn til ikke å prøve?
Her kommer tips til ni viner man kan kjøpe på store, flotte, festlige flasker – og alle er i den tidligere nevnte prikategorien.

Musserende vin
Caves Hautes Côtes Crémant de Bourgogne Brut 2010. En annen årgang er tidligere omtalt her.
Anna de Codorníu Blanc de Blancs Reserva Brut. Den mindre og økologiske utgaven er tidligere omtalt her.

Hvitvin
Gotas del Mar Albariño 2015. Syrefrisk, sitruspreget og mineralsk.
Leitz Rheingau Riesling Trocken 2014. Klassisk, syrlig, lang. Riesling-flasker er for øvrig ekstra høye (se bildet)!
Fusser Blanc de Pinot Noir 2016. Interessant, eplepreget, fyldig og frisk.

Rødvin
OMA Barbera d’Alba 2015. Rund, fruktig og matvennlig.
Villa Ponciago Beaujolais Village 2012. Floral, lett og slank.

Rosa vin
Ch. de Berne Grand Recolte Rosé 2016. Fyldig, men forfriskende, med solfylte smaker.
AIX Rosé 2016. Livlig og fruktdreven, nesten skarp, med et snev av urter.

Kanskje finnes også din favoritt-vin på større flaske? Det er verdt å sjekke, spør du meg…

La oss gjøre 2018 til magnum-året! Stor stas, hoho!

Tre førjulstips

pexels-photo-712324

Høytida nærmer seg, og her kommer tre aktuelle lenker for den vininteresserte!

God desember-helg, dere!

Foto: Element5 Digital via Pexels, CC0.