Nerdete vin!

Når jeg ser filmer, leser bøker og spiller spill, vil jeg ha virkelighetsflukt. Jeg vil ha parallelle verdener, reiser i tid og rom, trolldom, fabeldyr og fantasi. Eventuelt vil jeg ha gamle greier, klassikere, slik at de nesten blir tidsreiser i seg selv. Jeg er en glad geek, en aldri så liten nerd, og jeg omfavner disse ordene som hedersbetegnelser. Vi er mange som gjør det, og det finnes faktisk ganske mange nerdete viner der ute!

Kanske det kan friste med noe intergalaktisk fra Star Trek Wines eller fra Skywalker Vineyards? Noe nostalgisk og eventyrlig fra Disneys Once Upon a Vine? Noe skummelt fra The Walking Dead Wines? Noe dragevennlig fra Game of Thrones Wines? Det ble også laget fire Ringenes herre-viner for noen år siden, men i svært begrenset opplag, så de er ikke lenger å oppdrive.

Dette er viner som stort sett har vært å få tak i på den andre siden av dammen, i USA. Hva med sånt vi har her til lands, da? La meg komme med noen tips til typer vin man kan kjøpe og smake på selv, med utgangspunkt i noen litterære referanser!

Det som ga meg idéen til dette innlegget, er måten Philip Pullman skriver om tokaj på, i fantasy-trilogien His Dark Materials (Den mørke materien på norsk). Denne eksklusive dessertvinen står faktisk helt sentralt i det første kapitlet i den første boka, slik bildet over viser. Den beskrives som en «dypgyllen væske» og serveres i en krystallkaraffel, og årgangen er 1898! Kollegiet ved de ulike universitetene i Oxford virker å være spesielt glade i tokaj, det går igjen i mange av bøkene til Pullman.

Vil man smake selv, ligger Vinmonopolets utvalg i tokaj her. Det er skikkelig godt, altså.

For øvrig nevnes sherry flere ganger hos denne forfatteren, og i boka jeg leser nå (The Secret Commonwealth, bok to i neste trilogi) har en av hovedfigurene nettopp vært på restaurant og bestilt chianti. Jeg synes det er gøy når det ikke bare står at noen tar seg et glass, men vi faktisk får vite hva de drikker! Pullman skuffer aldri, hverken på den ene eller den andre måten.

Vi går over på klassikere! Tokaj blir faktisk nevnt flere ganger i fortellingene om Sherlock Holmes også. Den godeste mesterdetektiven er jo forsåvidt glad i å ruse seg, også på sterkere stoffer, så han er ikke akkurat noen man bør etterligne. Likevel er han en svært underholdende type, og jeg har hygget meg veldig med samlingen av Sherlock Holmes-historier som står i bokhylla her hjemme. Når jeg slår opp i den, ser jeg at Sherlock og Watson gjerne drikker vin fra Bourgogne i Frankrike, både hvit og rød. På ett sted blir Baune nevnt spesifikt, og det er en underregion, så da er det snakk om slike rødviner og slike hvitviner. Det er ikke så rart at det er såkalte burgundere det går i, med tanke på når teksten ble skrevet. Fransk vin har alltid stått høyt i kurs i England, og gjør det fortsatt. Portvin blir også nevnt ved flere anledninger i fortellingene om Sherlock Holmes, og det er heller ikke så rart, historisk sett.

Edgar Allan Poe trekker jeg gjerne fram igjen på denne tida av året, når det mørkner og passer med grøss og gru. (Også er er samlingen veldig kjekk å ha i bokhylla!) Poe har faktisk skrevet en novelle som heter The Cask of Amontillado. Der spiller et sherryfat en sentral rolle, men jeg skal selvfølgelig ikke avsløre hva som skjer. Vil man smake på amontillado, en tørr og middels mørk sherry, finner man polets utvalg her.

Det er altså mye hetvin og dessertvin ute og går i litteraturen. Det er kanskje ikke så rart, ettersom dette er viner som ofte bare blir bedre med årene, og som er komplekse og interessante. Akkurat som en god romanfigur er tidløs og nyansert! Dessuten er slike viner krevende å lage og litt mer utilgjengelige enn vanlig vin, og derfor har de også kanskje en viss mystikk knyttet til seg.

La oss avslutte med en scene fra Neverwhere av Neil Gaiman, en av mine yndlingsforfattere. Denne boka kan varmt anbefales til alle som er glade i London, eller bare i spennende, stemningsfulle leseropplevelser.