Den tredje torsdagen i november er en merkedag i vinverdenen. Særlig i Frankrike, hvor butikker og utesteder gjerne pyntes med ballonger og flagg. Det trykkes ofte plakater hvor det står «Il est arrivé!», altså at noe har ankommet. Noe som er etterlengtet og verdt å feire. Hva er det så snakk om? Det er snakk om årets helt ferske vin, årets beaujolais nouveau!

La oss begynne med selve navnet: Det uttales «båsholé novå», sånn omtrent. Det første ordet, Beaujolais, er et område i Bourgogne, en av Frankrikes fremste vinregioner. Det andre ordet, nouveau, betyr ny. Navnet betyr altså den nye vinen fra Beaujolais, og det er akkurat det er.

Faktisk er denne vinen så ny som man får den. Vanligvis er det slik at vinen vi drikker ble laget på druene som ble høstet for flere år siden, for produksjon og modning tar tid. I et gitt år er det stort sett vinen fra året før som er det nyeste man finner på polet. (Nå i 2016 er det altså vin fra 2015.) I dette tilfellet, derimot, er vinen helt fersk, laget på druer som ble plukket nå i høst! De rekker så vidt å presses og tappes på flaske før det braker løs – ofte går det under to måneder fra druene høstes til man heller vinen i glasset. Vinmakerne bruker en spesiell metode for å få vinen ferdig på kort tid (det kalles karbonmaserasjon, for de spesiel interesserte), som gir den en fruktig karakter og lite tannin.

I regionen Beaujolais pleide vinmakerne fra gammelt av å feire innhøstingen og avlingene ved å lage slik fersk vin, og fra 1951 og framover ble konseptet omfavnet og utviklet. Ved hjelp av god markedsføring, blant annet i form av et kappløp vinhusene imellom for å få vinen fortest mulig inn i byene og ut i butikkene, ble det hele en folkefest. I år har altså denne tradisjonen 65-årsjubileum!

Vinmonopolet tar inn beaujolais nouveau hvert år, og vinflaskene blir tilgjengelige for salg først på denne dagen. Som regel er de utelukkende å finne i butikk, ikke på nett, og hver type finnes bare i et begrenset antall, så man må kjenne sin besøkelsestid! De er stort sett rimelige (130-180 kroner), og det er alltid interessant å smake forskjellen fra år til år, og kanskje fra produsent til produsent. Vinene er ikke ment for lagring, men skal drikkes med én gang, og de kan gjerne serveres ved litt under romtemperatur, rundt 15 grader.

Beaujolais nouveau-viner lages av en drue som heter gamay. De er lette og fruktige, med god syrefriskhet og lite garvestoff. De får gjerne en lys rødfarge med et blålig skjær, fordi de er så unge. Smakene varierer, og det er litt av moroa! Nettopp fordi vinene ikke rekker å modnes og utvikle seg noe særlig, kan man kjenne forskjellen på utgangspunktet, selve druene, fra år til år. Vinen smaker gjerne av røde bær, og overraskende nok (grunnet aromastoffer som oppstår under den raske produksjonen) har den ofte et stikk av banan eller pære. Man må bare prøve selv!

Årets beaujolais nouveau blir altså alltid lansert den tredje torsdagen i november. Hvert år er det en begivenhet, og hvert år er det like spennende å smake på vinene. De har ikke nødvendigvis kompleks smak eller høy kvalitet, for sånt tar tross alt tid, men det er heller ikke poenget. Beaujolais nouveau er en uformell og humørfylt feiring av vin generelt! Flaskene har gjerne fargerike, humoristiske etiketter, som skiller seg fra den kjølige elegansen som er typisk for mye annen fransk vin. Noen mener at hele greia er harry, men jeg synes det er festlig. Det viktigste er ikke at vinen er eksepsjonell, men at vi koser oss med den, og at den kan fungere som en sosial, samlende faktor i hverdagen.

Jeg skal smake på årets modeller i kveld, og jeg gleder meg.

Noen vil hevde at beaujolais nouveau ikke bare er en hyllest til vinen, men til selve livet. Det er virkelig verdt å skåle for, spør du meg!