Pastasaus på fem minutter

Five minute pasta sauce / etdrysskanel.com

Denne pastaretten er optimal til hverdags, eller som et hemmelig våpen når du plutselig får middagsbesøk.

Hvit pastasaus er ekstra godt, synes jeg. Særlig hvis den er lett og frisk, ettersom tung, tykk ostesaus kan bli litt voldsomt i lengden. Derfor er dette min favoritt, for den er basert på crème fraîche i stedet for ost. Den passer perfekt når man vil lage raske, lette matretter som metter!

Denne sausen er så enkel å lage at det nesten er pinlig å dele den – det er mer et triks enn en oppskrift, egentlig.
Med to basisingredienser kan man lage nok saus til omtrent 500 gram pasta.

Klar?

Du trenger et beger crème fraîche og en sitron.
Del sitronen i to, press sitronsaften oppi begeret og rør sammen.
Nå er sausen ferdig.

Det blir altså så godt! Tenk at det kan være så latterlig lett!
Resultatet er en pastasaus som er både rund og kremet, men som får en frisk spiss takket være sitronen.

Kok og sil av pastaen, ha sausen oppi kasserollen og rør inn hakkede grønnsaker. Bruk det du har for hånden – i mitt tilfelle var det paprika, purre og kikerter akkurat denne dagen. Litt ferskkvernet pepper og noen basilikumblader er prikken over i’en.

Denne superenkle sausen kan tilpasses herfra til månen.
Varianter: Rør inn en spiseskje pesto (både rød og grønn fungerer), god sennep eller oliventapenade. Tilsett en neve ferske urter eller revet parmesan.
Det blir godt uansett, og det tar aldri noe særlig mer enn fem minutter å slenge sammen.

Vinforslag
Det er kanskje ikke så overraskende at vi ser til Italia? Hvit pastasaus fungerer best med hvit vin, og vi trenger noe med nok syre til å «skjære gjennom» fyldig crème fraîche. Dessuten er det ekstra godt med en vin som speiler sitrussmaken. Pinot grigio er vinneren! Denne druen gir lette, syrefriske viner med innslag av sitron, særlig om du finner en fra nordøst i Italia, for eksempel regionene Trentino-Alto Adige eller Friuli Venezia Giulia.  Her er pinot grigio på sitt beste – og om du styrer unna de aller billigste til rundt hundrelappen, og kjøper ei flaske som koster 130 kroner eller mer, får du mye god smak for pengene.

Vel bekomme!

Oppskriften ble opprinnelig publisert på bloggen Et dryss kanel.

Hallo-vintips

hallovin

Monstre, djevler og svarte katter: Skumle viner til allehelgensaften!

Ikke alle liker Halloween, kanskje fordi de mener det er en tåpelig og kommersiell greie som er blitt importert fra USA (muligens uten å vite at skikken opprinnelig stammer fra Irland, eller at allehelgensdagen hadde sitt eget merke på norske primstaver allerede for flere århundre siden). Folk skal få tenke hva de vil, men personlig lar jeg sjelden en grunn til å feire gå fra meg!

Jeg tok en titt i polets sortiment for å finne passende viner til anledningen, og fant to hvite og to røde med navn som gjør dem ekstra aktuelle på førstkommende mandag eller tirsdag – henholdsvis allehelgensaften og allehelgensdag.

Hvitvin

Amédée – Chemin des Loups
Navnet på denne franske vinen betyr noe sånt som ulvenes sti, og den kan sikkert være skremmende å følge. Vinen lages i Rhône i Frankrike, av blant annet vermentino og grønn grenache, som trolig gjør den fruktig og frisk. Pris: 155 kroner.

Some Young Punks – Monsters, Monsters Attack!
Dette er en riesling fra Australia, sannsynlivis med sitrus og eple i lukt og smak, og med veldig tøff etikett! Pris: 215 kroner.

syp-mma

Rødvin

d’Arenberg – The Dead Arm
Haha, for et navn! (Dessverre er det ikke like dramatisk som det høres ut – vinen er oppkalt etter en sykdom som kan ramme vinrankene.) Her har vi en shiraz fra Australia, og da kan man vente seg mørkt, varmt bærpreg. Pris: 340 kroner.

Charles Smith – The Velvet Devil
Dette er en merlot fra Washington i USA, et av de beste vinområdene i Statene, som skal smake av plommer og røde bær. Pris: 190 kroner.

cs-tvd

Vil man gjøre det enkelt, har man jo det chilenske vinhuset Casillero del Diablo. Navnet betyr «djevelens vinkjeller», og selveste fanden er representert på Vinmonopolet med hele tolv ulike produkter, som alle er rimelig priset. Det samme gjelder de ni vinene fra Gato Negro, som betyr «svart katt», og som også produseres i Chile. Begge disse vinhusene lager enkle viner som ikke nødvendigvis gir store gastronomiske opplevelser, men som er tilgjengelige både på smak og pris – og det kan jo være greit nok, særlig når man er mest opptatt av navnet, hoho.

Forresten har Vivino laget en oversikt over viner som passer til godteri, og på Pinterest finnes det masse inspirasjon for den som vil pynte vinflaskene litt ekstra. Gøy!

Knask eller knep? Uansett: Skål!

Foto: Fré Sonneveld via Snapwire.

Kjekt å vite om «korka» vin

Om

Noen ganger går det galt, også i vinens verden.
Jeg tenkte at vi kunne se litt nærmere på den vanligste vinfeilen, nemlig korkfeil.

La oss begynne med det helt grunnleggende: Det at vinen er «korka» betyr ikke at det er kork i vinen!
Om man er litt uforsiktig med åpneren og det havner noen små korkbiter nedi flaska, blir ikke vinen ødelagt av den grunn. Det ser kanskje ikke så imponerende ut, og man bør fiske ut bitene før man setter glasset til munnen, men det er ikke korkbiter som er problemet.

Hvordan merker man det?
Vin med korkfeil får en karakteristisk duft. I stedet for frukt og blomster og andre ting man forventer, lukter vinen av vått papp, møllkuler og mugg. Med andre ord: Du får ikke lyst til å drikke den. Gjør du det likevel, vil smaken stå til lukta. Det er rett og slett ubehagelig. Vinen kan riktignok være «korka» i større eller mindre grad, og enkelte viner kan ha aromaer som ligner uten at det er noe i veien, så det er ikke alltid så tydelig. I slike tilfeller er det lurt å forhøre seg med andre. Får man en vin hvor feilen er framskreden, vil man som regel ikke være i tvil.

Hva skyldes det?
Problemet er et stoff som heter trikloranisol, som har havnet oppi flaska i løpet av produksjonsprosessen, og deretter påvirket innholdet. Trikloranisol kan komme fra mange kilder, deriblant ulike vaskemidler og korken selv. Det er derfor ikke så lett å unngå, selv for vinprodusenter med strenge rutiner og god hygiene, så korkfeil kan oppstå i vin av alle typer og vinklasser. Det er heller ikke slik at det skjer utelukkende i flasker med naturkork – forvirrende nok kan det skje med kartongviner og viner med skrukork også. Ingen er trygge, muaha.

Hvor vanlig er det?
Det er umulig å fastslå helt sikkert, men heldigvis forekommer det ikke særlig ofte. Man anslår at rundt fem prosent av verdens vinflasker blir «korka», altså at feilen oppstår i omtrent hver 20. flaske.

Kan man gjøre noe med det?
Nei, dessverre. Det er en feil i vinen, og usmaken blir ikke borte. Det er selvfølgelig frustrerende å måtte forkaste ei hel vinflaske, men den gode nyheten er at man kan si ifra, enten på spisestedet eller på polet, og så får man ny vin (eller pengene tilbake). Alle som jobber i bransjen vet at dette er sånt som skjer, og at det ikke er annet å gjøre enn å erstatte vinflaska. Sjansen for at den neste har samme feil er heldigvis forsvinnende liten, så da er det bare å nyte!

Trikloranisol, gå din vei. Vin, vin, kom til meg!

Foto: Meditations via Pixabay

Couscoussalat med røstede rotgrønnsaker

Autumn salad

Herlig sensommermat!

Denne lune og mettende salaten passer perfekt nå som de norske rotgrønnsakene er på sitt beste.

Her kommer en enkel oppskrift på en skikkelig god middag – med vintips til, så klart!

Oppskrift og framgangsmåte
(til to skrubbsultne personer, og da blir det fortsatt rester til lunsj dagen etter, hoho)

To poteter
To gulerøtter
To hvite beter
Ei halv kålrot
Tre reddiker
En halv rødløk
To hvitløksfedd
God olivenolje
Fresk gressløk
Salt og pepper

2 dl couscous

Til dressingen:
4 ss god olivenolje
2 ss balsamico
1 ss sennep (gjerne en litt søt type – om du vil bruke sterk sennep, er det lurt å balansere med litt honning)
1 ts sitronsaft

Man kan variere mengden av de ulike grønnsakene som man vil, så klart, alt ettersom hvor mye man har tilgjengelig og hva man liker best. Jeg sikker på at det vil smake uansett!

Autumn saladSett ovnen på 200 grader og skru på grillelementet.

Vask poteter, gulerøtter, beter og reddiker og hakk dem opp i biter eller skiver. Skrell kålrota, løken og hvitløken og gjør det samme.

Legg alle grønnsakene på ei stekeplate med bakepapir. Ha på rikelig med olje, samt hakket gressløk, salt og pepper.

Autumn saladSett brettet i ovnen og la grønnsakene steke i omtrent 25 minutter.

I mellomtida tilberedes couscousen etter anvisningen på esken, og dressingen lages ved at man rører sammen de fire ingrediensene, for eksempel i en kopp.

Autumn saladGrønnsakene er ferdige når de er møre og begynner å få farge. Da tar man dem ut, og begynner å glede seg veldig til å spise dem.

Autumn saladTil slutt blander man grønnsakene med couscous og dressing i en stor bolle, og kanskje gir man herligheten et ekstra dryss med gressløk.

Så serverer man og spiser av hjertens lyst!

Vinforslag

I denne retten finner vi ulike teksturer og aromaer, og baking i ovn gjør grønnsakene mørere i konsistensen og mildere på smak, mens dressingen både er litt søt og litt skarp. Derfor er det lurt å velge en vin som har flere bein å stå på, altså noe som kan tilføre både syrlighet og fruktsødme. Jeg foreslår en hvitvin laget av druen chenin blanc, som gjerne er både fyldig, fruktig og frisk. En god muscadet sur lie fra Loire ville sannsynligvis også passe fint til.

(Vil du heller ha rødvin, kan det fungere godt med en lett variant som for eksempel en grenache eller en pinot noir, eller eventuelt en beaujolais, som lages på druen gamay.)

Vel bekomme!

Autumn salad

Oppskriften ble opprinnelig publisert på bloggen Et dryss kanel.

God kombo: Sopp og rosé

Mushrooms / etdrysskanel.com

Soppsesong! Enten man plukker selv, får av svigermor (kremt) eller kjøper fra en bod eller en butikk, er det mye spennende å gjøre med sopp. Da jeg forleden fikk nyplukkede traktkantareller om hender, kom jeg på noe jeg har lært av mine italienske vinvenner, som jeg nå vil dele med dere.

Sopp har – i tillegg til masse herlig umami – en helt egen og litt jordaktig smak som vi ikke finner igjen i så mye annet. Når denne dominerer i en rett, altså når selve soppsmaken står i sentrum, kan man med hell drikke rosa vin til. Eksempler på matretter kan være soppsuppe, risotto med sopp, portobelloburgere og pasta med soppsaus.

Denne mat- og vinkombinasjonen fungerer fordi god rosé har en tendens til å utvikle den samme jordaktige aromaen! Dessuten har en del matsopper kraftig smak og en fyldig konsistens, noe som gjør at vi kan drikke litt stautere viner ved siden av, ikke bare hvitvin.

Styr unna søte og parfymerte roséviner, da – vi er tross alt på utkikk etter en matvin, og den bør være tørr og ha tilstrekkelig med syre. I dette innlegget omtaler jeg tre typer rosa vin som kan passe!

Forresten: Hvis du heller vil ha rødvin, er det greit å vite at pinot noir fra Oregon i USA ofte også har noen litt jordaktige smaksnoter som kan stå veldig godt til sopp! Vil du drikke hvitvin til, derimot, kan for eksempel en god pinot gris eller en fyldig chardonnay fungere bra.

Husk at ulike sauser og krydder kan ha mye å si for en rett, så om du kjører på med andre smaker som dytter soppen ned fra tronen, kan det være at andre viner passer bedre til. Som vanlig er det slik at om du er usikker, er det lurt å spørre seg for på polet.

Nå får dere unnskylde meg, for nå skal det kokkeleres med kantareller her i huset…

Nyt høsten, mine venner!

Kjekt å vite om «biffvin»

Photo by Markus Spiske via Pexels.com

Dette uttrykket ser og hører man stadig vekk. Hva er en biffvin, og hva kan man velge i stedet?

Noen rødviner kommer først til sin rett når man drikker dem til kjøtt. Det er synd, men sant. (Ikke at jeg har erfart det selv, ettersom jeg sluttet å spise kjøtt før jeg ble gammel nok til å drikke alkohol, men det er et kjent faktum at mat og vin – i dette tilfellet kjøttmat og tanninrik rødvin – utfyller hverandre.) Disse vinene omtales gjerne som «biffviner». De er ikke alltid så godt egnet når man bare vil ta seg et glass eller to uten noe å spise til, og det kan være greit å vite hvilke det gjelder!

Slik rødvin er ofte laget av druer med tykt skall, og fra skallet kommer tanniner/garvestoff. Det er denne komponenten som får munnen til å føles tørr når vi drikker, noe som kan kjennes ubehagelig. Så er saken den at en saftig biff tilfører fuktighet, slik at det blir balanse  i måltidet når man drikker vinen til mat. Uten noe som utfyller den, kan vinen oppleves som aggressiv i munnen. For oss som ikke spiser kjøtt kan det rett og slett lønne seg å unngå noen av disse vinene, fordi de ganske enkelt ikke er like gode på egenhånd som sammen med kjøtt.

En liten liste med noen kjente rødvinsdruer som stort sett gir tanninrike viner:

Cabernet sauvignon
Syrah/shiraz
Nebbiolo
Tempranillo
Malbec
Tannat

Skal du drikke rødvin uten (kjøtt)mat til, kan det altså være bedre å satse på noe annet!

Jeg vil understreke at jeg ikke ønsker å svartmale noen av disse druene – de har alle sine gode egenskaper og spennende smaker, og noen av dem brukes i viner som fungerer godt alene. Noen foredles på en måte som gjør dem lette og runde, noen myknes ved lang lagring, og noen blandes med andre druer og blir til viner som fint kan drikkes på egenhånd.

Her kommer også noen eksempler på druer som stort sett gir viner med lite tannin:

Pinot noir
Barbera
Grenache/garnacha
Merlot
Zinfandel/primitivo
Gamay

Disse druene har lyst og tynt skall, eller de blir behandlet på en måte som gjør vinene ganske milde og snille, og dermed trenger man ikke (kjøtt)mat for å få oppleve det fulle potensialet deres.

Det finnes unntak og forbehold i begge kategorier, så det er lurt å spørre på polet for å være på den sikre siden. Dette innlegget er bare ment som en liten peker, slik at vegetarianere skal slippe å bruke fire hundre kroner på noe som viser seg å være en biffvin, og så ende opp med å gi den til naboen.

Skål og smil herfra!

Foto: Markus Spiske via Pexels.com

Tolags eplekake

Apple cake, Et dryss kanel

Endelig eplesesong! Trærne bugner av syrlige godbiter, og det må vi jo benytte oss av. Her kommer en god og enkel oppskrift – med tilhørende vintips, så klart!

Det er to ting som gjør min eplekake ekstra god (om jeg skal si det selv). Det ene har jeg jo avslørt i overskriften; jeg bruker to lag epler. Ikke bare på toppen, men i midten i tillegg. Dette er ikke akkurat revolusjonerende, men det gjør eplekaker så mye bedre!

Det andre er et lite triks som gjør slike kaker ekstra saftige og smaksrike. Jeg «marinerer» eplebåtene før bruk. Jeg kutter opp eplene som det første jeg gjør, og så lar jeg dem ligge i ei skål og godgjøre seg – sammen med sukker og kanel – mens jeg ordner resten. Innen ovnen er varm, røra er klumpfri og formen er klar til å fylles, har eplene reagert med sukkeret og trukket til seg masse smak.

Det gjelder bare å legge eplebåtene i ei skål, strø over sukker og kanel og blande det sammen med hendene til krydderet er jevnt fordelt. (Man får kanel under neglene, men det er verdt det!)

Apple cake, Et dryss kanel
Når man har laget røra, heller man halvparten i formen og legger et lag med epler oppå…

Apple cake, Et dryss kanel
…og så slår man til med nok et lag av begge deler. Samt litt ekstra sukker og kanel på toppen, takk!

Apple cake, Et dryss kanel
Så er det bare å steke herligheten, til den er gyldenbrun og lekker. Volià!

Apple cake, Et dryss kanel
Her følger selve oppskriften, som forresten er fin for veganere og allergikere, ettersom den ikke inneholder smør, melk eller egg. (Det ser kanskje rart ut at den i stedet inneholder eddik, men det blir skikkelig godt, jeg lover.) Dessuten er røra veldig enkel å lage – alt i alt er dette ei kake som fungerer på de fleste plan!

Tolags eplekake

To epler, helst norske eller grønne, for de er syrlige og gir best resultat
200 gram sukker
240 gram hvetemel
1 ts natron
2 dl vann
6 ss smaksnøytral olje
1 ts vaniljeessens
1 ts eddik
sukker og kanel til «marinering» av epler og til å strø på toppen

Forvarm ovnen til 175°C og kle en brødform med bakepapir.
Skrell eplene og skjær dem i tynne båter, og legg dem i en bolle med litt sukker og kanel. Bland med fingrene slik at eplebåtene blir jevnt dekket, og la dem så ligge og trekke til seg smak seg mens du lager røra.
Mål opp og rør sammen de våte og de tørre ingrediensene hver for seg, og bland dem deretter sammen. Så enkelt!
Hell omtrent halvparten av røra oppi formen og legg et lag med eplebåter oppå. Følg på med et nytt lag røre og et nytt lag epler, og strø litt mer sukker og kanel over til slutt.
Sett formen midt i ovnen og la kaka steke i 35 minutter, kanskje litt lenger, avhengig av ovnen og saftigheten på eplene – sjekk med kniv eller bakepinne om den er ferdig stekt. Da er det bare å ta den ut og la den hvile i formen i fem minutter.
Så kan man løfte den ut ved hjelp av bakepapiret og la den avkjøle seg en stund til, mens man nyter lukta som sprer seg i kjøkkenet… Til slutt kan man kaste seg over den, og kanskje servere den med krem eller iskrem ved siden av.

Vinforslag
Epler har såpass mye naturlig syre at det kan være vanskelig å finne vin som passer godt til eplebakst. Heldigvis finnes Sauternes, en nydelig, hvit dessertvin som lages i Bordeaux! Den er kompleks og konsentrert på smak, og står godt til både sødmen og syrligheten i eplekake . Sauternes koster litt, men kan kjøpes på små flasker, og passer også godt til for eksempel ovnsbakte epler eller eplepai (samt denne desserten med nektarin, hoho).

Håper det smaker!

Oppskriften ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.

Tre roséviner til sensommeren

Spring deluxe

Ferien er kanskje over, men det er ikke sommeren! Nå er det tid for å få mest mulig ut av sola og stemningen. Samtidig begynner det å bli mørkere om kvelden, og det ligger et kjøligere drag i lufta, så det kan passe bra å bytte ut hvitvinen. Det føles kanskje litt tidlig å finne fram ei rødvinsflaske, men hva med en mellomting, som er både frisk og fyldig? Rosa viner passer ypperlig på denne tida av året!

Rosé er dessverre stadig undervurdert. Mange forbinder det fortsatt med sukkersøtt kliss eller syntetiske fruktsmaker, og ser det mer som noe tenåringer tyller i seg på fest enn som et seriøst produkt.  Heldigvis finnes det skikkelig gode greier av høy kvalitet som kan endre på assosiasjonene og omvende skeptikerne! De følgende vinene kommer alle fra Frankrike, og vi vet jo at franskmenn tar vinen sin på alvor…

Her kommer tre rosétips til sensommerdagene!

Bandol
Vi begynner i Provence, en region sørøst i Frankrike som kanskje er mest kjent for sin lilla lavendel og – ja, nettopp – sin rosa vin. Her brukes klassiske rosédruer (mourvèdre, grenache og cinsault) til å lage viner som er lyse i fargen og sofistikerte i stilen. Ikke la deg lure av det bleke utseendet – bandol smaker mer enn man skulle tro! Her er det jordaktige innslag mot røde bær, og god balanse mellom syrefriskhet og fylde.

Pinot noir fra Loire
Dette er lett å huske, ettersom det rimer! Loire-dalen ligger nordvest i landet og er mest kjent for hvitvin, men mange av produsentene lager også rosé. Da brukes gjerne pinot noir, en kresen druesort som er krevende å dyrke, men som gir stort utbytte når den trives! Se gjerne etter ordet «Sancerre» på etiketten – da kommer vinen fra et avgrenset og anerkjent område i Loire. Slik rosé er lett og elegant, og har ofte en spennende mineralsk aroma i tillegg til friske frukt- og bærtoner.

Tavel
Denne varianten lages sør i Rhône – med andre ord i en av de mest prestisjetunge vinregionene i verden. Her tar de ikke lett på vin, og i Tavel-området produseres faktisk utelukkende rosé! Denne vinen har sterk farge og intens smak. Dessuten har den ofte ganske høyt alkoholinnhold og noen tanniner i tillegg. Dette gjør at den fungerer godt til mat, men står veldig støtt på egne bein. Den er mer kompleks, kraftig og krydret, mer høylytt, enn mange andre rosa viner. Tavel er kanskje den tøffeste i klassen!

Gode roséviner koster naturlig nok litt mer enn de søtere, simplere utgavene. Er man villig til å bruke rundt 160 kroner på ei flaske, får man alle sortene som er nevnt her. Noen av disse vinene er dessverre ikke alltid tilgjengelige på vinmonopolet, men hvis man spør seg for, kan man få anbefalt andre seriøse roséviner som har lignende karakter eller kommer fra nærliggende områder. Her er det bare å smake seg fram…

Det er mye god rosa vin der ute, og forhåpentlig har vi en lang og varm sensommer foran oss! Skål!

Innlegget ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.

Lett, rund rødvin til pizza

Pizza

Mange tenker automatisk på øl når de skal spise pizza, men det kan være veldig godt med rødvin i glasset!

Alle vet jo at smaken av en pizza varierer stort med hva man velger å legge på den. (Alle vegetarianere vet også at mange pizzasteder merkelig nok mister all fantasi i det øyeblikket de blir bedt om å lage en vegetarvariant, men det er en annen sak.) Poenget er at dersom man bruker ingredienser med sterk og karakteristisk aroma, vil smaksbildet til hele pizzaen endre seg. Dette gjelder for eksempel chili, hvitløk, blåmuggost og artisjokk. Ettersom det finnes uendelig mange kombinasjoner, er det vanskelig å peke ut én rødvin som passer til all pizza, men det kan være greit å ha et utgangspunkt!

Ikke overraskende vet italienerne råd. De drikker gjerne barbera til pizzaen sin.

Barbera er en drue som først og fremst dyrkes i regionen Piemonte, og som gjerne blir til runde, lette viner med god fruktighet og lite tannin. Disse vinene passer fint sammen med pizzaens tomatsaus, som er naturlig syrlig. Den beste barberaen kommer gjerne fra Asti eller Alba, men til pizza trenger vi ikke noe særlig kostbart eller komplisert – en ung og relativt enkel vin, uten eikelagring, fungerer best.

Barbera er også ofte et godt valg til andre matretter med tomat, for eksempel bruschetta og pasta i tomatsaus.

(Forresten: Om du heller vil bruke hvit saus på pizzaen, blir det enklere å velge vin til – da kan det fungere med en frisk hvitvin, for eksempel, og man kan spørre seg fram på polet basert på hvilke ingredienser man vil bruke.)

Nå er det bare å glede seg til neste pizzakveld!

Foto: Thomas Schweighofer via Unsplash

Tre hvite viner å bli kjent med i sommer

pexels-photo-107556

Sommermånedene byr ofte på nye bekjentskaper, men når man står foran hylla på polet, blir det gjerne til at man velger noe trygt. Kanskje en vin man vet at man liker, eller «noe rimelig chardonnay» for å være på den sikre siden – eller eventuelt «den med blomster på etiketten» for at den skal ta seg godt ut på bildene, hoho.

Her kommer tre tips til sommerlige hvitviner som jeg anbefaler! Kanskje er det noe du ikke har smakt før?

Vinho verde
Dette er et vinområde helt nord i Portugal. Her produserer de både rød og hvit vin, men nå tar vi for oss den hvite (enda navnet betyr «grønn vin»)! Ulike druer blir dyrket i denne delen av landet, men alvarinho og loueira er blant de mest brukte. Vinho verde kjennetegnes gjerne av en syrefrisk smak og en lett perlende følelse i munnen. Herlig forfriskende! Den drikkes ung (det er derfor den kalles grønn), og det gjør den rimelig – alltid en bonus. Denne vinen fungerer svært godt på egenhånd, men er ganske enkel å pare med spiselige ting, så den kan fint brukes til forretter og fingermat, eller hvis man skal på piknik.

Riesling
Greit nok, de fleste har sannsynligvis både hørt om og smakt riesling, men jeg tar den med likevel fordi jeg synes den er litt undervurdert. Det er en tysk vindrue som er intens, fruktig og karakteristisk på smak. Den har dessverre fått dårlig rykte blant mange nordmenn, fordi den brukes til å lage søte, billige viner som folk drikker seg fulle på i ungdomstida (Black Tower og Liebfraumilch ser forlegent i gulvet). Heldigvis kan den også bli til komplekse, spennende og langt mer sofistikerte saker! Den beste rieslingen kommer gjerne fra områdene rundt elvene Rhinen og Mosel i Tyskland, og fra Alsace-regionen i Frankrike. Riesling er en av hvitvinsdruene som egner seg best til lagring, fordi den har et høyt naturlig innhold av syre, og etter noen år blir den rund og kompleks, og utvikler gjerne interessante smaksnoter som minner om petroleum, altså olje. Det høres kanskje rart ut, men jeg synes det er kjempegodt! (Det er dessuten verdt å prøve for dem som kanskje ikke kjenner denne siden av en såpass utbredt drue.) Riesling med litt sødme kan passe supert til sushi!

Soave
En italiensk klassiker, fra Veneto-regionen i nordøst. Flere druer blir brukt, men vinen må inneholde mest garganega for å gjøre seg fortjent til navnet soave. Resultatet er gjerne lett og elegant, med sitruspreg og en mandelaktig bitterhet mot slutten. Står det classico på etiketten er vinen fra et historisk avgrenset område og sannsynligvis av bedre kvalitet, så da kan det være verdt å betale litt ekstra. I Veneto-regionen bruker de gjerne soave som matvin, blant annet til lette, vegetariske pastaretter og til risotto.

Alle disse vintypene er å finne i basisutvalget på vinmonopolet til mellom hundre og hundreogfemti kroner. Hurra!

Portugal, Tyskland og Italia – ikke bare fine land å feriere i om sommeren, men fine land å drikke sommervin fra.

Skål!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen Et dryss kanel. Foto: Torsten Dettlaff via Pexels