Kjekt å vite: Vin til ost – helt generelt

Ost, kjeks og vin er en uslåelig kombinasjon, særlig på mørke høstkvelder!

Her kommer vintips til ostefatet!

IMG_1519

Innledningsvis vil jeg si, på helt allment grunnlag, at hvitvin som regel fungerer bedre enn rødvin til ost. Det er fordi at tanninene i rødvinen «kolliderer» med melkefettet, særlig i unge, kremete og hvite ostevarianter. Hvis man er på utkikk etter én vin som skal passe til mest mulig, kan det dermed være lurt å velge noe hvitt.

(Samtidig finnes det mange gode kombinasjoner av rødvin og ost, men man må gjerne trå litt varsommere hvis man ikke kjenner hvert av produktene godt.)

Her kommer noen generelle tips!

Hvitvin
Til ostefatet er det lurt å satse på hvite viner som er syrefriske og har god fruktkonsentrasjon. Hvitvin fungerer aller best til myke oster, men passer som regel bra til de fleste andre også, uten at man risikerer «kollisjoner».

Fem tips til druer: Riesling, gewürztraminer, chenin blanc, pinot gris, sauvignon blanc

Eksempel på klassisk paring: Sancerre + chèvre

Rødvin
Hvis man vil ha rødvin til ostefatet, er det som regel en god idé å velge noe lett og fruktig med lite tannin. Rødvin fungerer best til faste oster.

Tre tips til druer: Pinot noir,  gamay og grenache/garnacha

Eksempel på klassisk paring: Garnacha + manchego

Hetvin
Det er også ofte godt med litt sterkere og søtere saker til ost, særlig til kraftige varianter med aroma som kan overkjøre annen vin, for eksempel blåskimmeloster eller vellagrede oster. Dessertvin, portvin, madeira og sherry fungerer veldig bra som ledsagere! Her er det store forskjeller på smak og sødme i vinene, men det er gøy å prøve seg fram!

Eksempler på klassiske paringer: Portvin + stilton, sauternes + roquefort

Åh, nå fikk jeg lyst på ost og vin…

Man kan også eksperimentere med både musserende viner og rosa viner til ost, altså – det finnes gode paringer der man minst venter det! Mye øl står også veldig godt til ost, for eksempel fydigere og mørkere øltyper som saison, brown ale, porter og stout.

De mest konkrete paringene avhenger selvfølgelig av hver enkelt ost og hver enkelt type drikke, og nettopp derfor er det viktig – og morsomt – å smake seg fram til det man liker best. Det viktigste er jo uansett hva man selv synes er godt! Del gjerne deres favorittkombinasjoner i kommentarfeltet!

Håper alle får kOST seg masse i høst!

Reklamer

Kjekt å vite om lufting av vin

Karaffel | vinogvegetar.no

«Se på det som en god strekk etter en lang lur», sa foreleseren min i London.

La oss se nærmere på lufting av vin. Det går ganske enkelt ut på å helle vinen over i en karaffel før man drikker den, og det har flere fordeler!

Noen ganger får man høre at vinen er «lukket». Det vil si at den lukter og smaker mindre og annerledes enn den er ment å gjøre. Den trenger luft for å åpne seg, by på seg selv, komme til sin rett. Mange viner tilbringer flere år på flaska før vi drikker dem. Det sier seg kanskje selv at det tar litt tid å våkne til liv etter noe sånt?

I mange tilfeller får vinen nok luft av å helles fra flaska til glasset, og deretter slynges litt rundt før man drikker. I andre tilfeller er det greit med en mellomstasjon for å få mest mulig ut av vinen.

Det er tre hovedgrunner til at vi lufter vin:

-Temperatur
Om vinen er litt for kald, vil den varmes opp av lufta og kontakten med karaffelen, slik at den får ønsket drikketemperatur. Det gjør også at den smaker mer, ettersom varme vekker aromastoffene.

-Luft
Kontakt med luft påvirker vinen. Oksygen er et virkestoff som har ulike effekter, også på negative måter, men her bruker vi luft som et verktøy i positiv forstand. Både røde og hvite viner blir mindre skarpe og stramme når man lufter dem. Dersom du synes at rødvinen føles altfor snerpete eller hvitvinen er altfor syrlig, kan du gi dem et opphold i karaffel, og så vil de oppleves rundere. Dessuten vil smakene utvikle seg og bli mer sammensatte.

-Bunnfall
I gamle viner og viner som ikke er filtrert eller klaret kan det dannes bunnfall. Dette er ingen fare og ingen feil, det er helt naturlig, men bunnfallet kan ha en bitter smak – og det kan virke litt ulekkert. Hvis man ikke vil ha sånt i glasset sitt, kan man være ekstra forsiktig når man heller over vinen, slik at bunnfallet blir igjen i flaska.

Hvilke viner bør luftes?
De færreste viner er helt avhengige av lufting, men de aller fleste påvirkes positivt av det! Med andre ord er det noe man kan gjøre når man har tid og lyst, både med rød, hvit og rosa vin, både unge og eldre utgaver. Som nevnt vil lukkede viner og stramme viner har ekstra godt av det, så om du mener det lukter/smaker lite eller føles skarpt, tilfør luft.

Hvordan gjør man det?
Det er såre enkelt, og man trenger heldigvis ingen dyr, kunstferdig karaffel! Mugger, kanner og vaser fungerer fint – bare pass på at de er helt rene og at det går an å skjenke fra dem. Åpne vinflaska, hell vinen over i hva-du-nå-har-tilgjengelig og slyng den forsiktig omkring i et lite minutt. Det går an å helle den tilbake på flaska om man vil, så lenge man har ei trakt i bakhånd, men ellers er det enkleste å skjenke rett fra karaffelen.

Hvor lenge bør vinen få lufte seg?
De fleste viner får nok luft når de helles over og slynges litt rundt, og er dermed klare ganske snart. Ta en slurk og se hva du synes – om den fortsatt ikke smaker eller føles helt som du hadde sett for deg, så la karaffelen stå i et kvarter og prøv igjen.
Når det gjelder eldre, komplekse lagringsviner som klassisk Bordeaux, kan man være tidligere ute, med utgangspunkt i hvor gammel vinen er. Man kan tenke én time for ett tiår og to timer for to tiår, men de færreste viner trenger å stå noe særlig lenger enn to timer.
(Om vinen blir stående for lenge, kan det faktisk bli for mye av det gode, slik at oksygenet får de negative effektene vi var innom tidligere. Hvis vinen er mer enn 30 år gammel, kan man med fordel drikke den så snart man er blitt kvitt bunnfallet.)

Noen ord om dekantering til slutt…
Mange bruker uttrykkene lufting og dekantering om hverandre, men det er ikke det samme. (På engelsk bruker man «decanting» for begge deler, så det er nok det forvirringen stammer fra.) Å slå ei flaske vin oppi ei saftmugge på kjøkkenbenken er én ting, mens å dekantere en vin på den tradisjonelle måten er noe ganske annet – det er noe vinkelnere verden over må lære seg og trene på, slik at de overholder reglene, husker rekkefølgen og ikke søler en dråpe på duken. Det er en ganske langtekkelig og nærmest seremoniell prosess, som begynner når en gjest bestiller en fiin aargangsvin. Flaska skal håndteres riktig fra man henter den i vinkjelleren til alle rundt bordet har noe i glassene. Dekantering krever tid og utstyr og øvelse, og gjøres som regel bare på dyre restauranter. Her ser man et eksempel!

Håper noen får lyst til å prøve å lufte den neste vinen de åpner! (Kanskje favorittvinen blir ENDA bedre da?) Hvis man virkelig vil se hvilken effekt lufting kan ha, kan man gå sammen flere og kjøpe to flasker av samme vin. Åpne den ene og hell den i en karaffel, og la den stå i en halvtime. I mellomtida åpner og smaker man på den andre flaska. Til slutt smaker man på vinen i karaffelen. Forskjellen vil i de fleste tilfeller være ganske stor!

Åh, det er gøy å eksperimentere med vin.
Smil og skål herfra!

Kjekt å vite om sablering av sprudlevin

«Fem gule enker og korken i taket», sang et eller annet danseband på nittitallet. Da var jeg for ung til å skjønne hva det handlet om, men nå vet jeg at Veuve Cliquot-champagne gjerne kalles «gul enke», og ikke minst at korkene ofte spretter i festlig lag!

Ekstra stas blir det om noen har sabel – det er noe helt eget ved å åpne ei flaske musserende med sverd, liksom. Denne metoden brukes gjerne i bryllup og andre høytidelige sammenkomster. Det er en tradisjonell (og effektiv) måte å gjøre det på, og ikke minst ser det ganske så imponerende ut! Korken flyr avsted, og når man finner den igjen, ser man at den har fått magebelte, som om den har pyntet seg i anledning feiringen. Man kutter av toppen på flaska, slik at korken blir sittende fast i tuten! Ganske stilig!

Sablering, som det kalles, er faktisk ikke så vanskelig som det virker. (Jeg lærte det som en del av sommelier-utdannelsen i Oslo, og fikk det til på første forsøk, og det var så gøy!) Jeg vil riktignok ikke anbefale noen å prøve uten å ha fått opplæring først, eller uten tilsyn av noen som vet hvordan man gjør det, men her kommer noen grunnleggende ting som er kjekt å vite om sablering.

Fem viktige punkter når man skal sablere sprudlevin:
-Man må bruke musserende vin med tilstrekkelig kvalitet og trykk (champagne eller noe laget på samme vis).
-Man må kjøle ned hele flaska først; den bør være iskald fra topp til tå.
-Man må fjerne all folie på halsen.
-Man må holde langt nede og  med riktig vinkel, rundt 30 grader.
-Man må følge skjøten i glasset.

For øvrig er det selvfølgelig viktig å ikke peke på noen. Det er lurt å sablere utendørs og holde god avstand til folk rundt.

Blir det ikke glasskår i vinen?
Nei, ettersom man fører sabelen med en bestemt bevegelse vekk fra innholdet i flaska, vil eventuelle glassbiter fly avgårde. (Som når man løser krimgåten og avslører at innbruddet egentlig er et forsøk på forsikringssvindel, vet du, fordi det knuste glasset ligger utenfor og ikke innenfor butikkvinduet.) I mange tilfeller vil også vinen skumme over når korken forsvinner, slik at eventuelle glassrester skylles vekk i tillegg.

Må man ha en spesiallaget sabel?
Nei, men det kan være lurt å bruke en slik de første gangene, for å gjøre det enklere og bli kjent med konseptet. Når man lærer seg teknikken, kan man bruke for eksempel en forskjærskniv.

Her kan man se DNs Merete Bø sablere ei flaske champagne. Håper jeg blir såpass stødig en dag, hoho.

En champagne-sabel koster omtrent en tusenlapp, og kan være en skikkelig gøyal gave til den vininteresserte, den eventyrlystne eller den som har alt!

Smil og skål herfra!

Kjekt å vite: Kan man drikke vin med isbiter?

sergio-alves-santos-26588

Jeg får dette spørsmålet iblant, og her kommer svar!

Det går sakte, men sikkert mot vår og sommer. Snart skal det inntas forfriskninger i sol og varme, og mange velger å ha isbiter i vinen sin. La meg tipse om at det finnes bedre måter å kjøle den ned på!

To gode grunner til at man ikke bør putte isbiter i vin:

-Vinen blir utvannet
Dette sier egentlig seg selv, for dette er jo problemet med isbiter i utgangspunktet, samme hva man putter dem oppi. Isbiter smelter, og når de blir til vann, blander vannet seg med det man drikker. Konsentrasjonen blir gradvis mindre, og til slutt er det bare tynt skvip igjen i bunnen av glasset. Hvis man først skal kose seg med noe godt, er det jo dumt å vanne det ut… Både vinen og du fortjener bedre!

-Vinen smaker mindre
Temperatur påvirker alle næringsmidler, og som regel drikker vi hvitvinen vår litt for kald. Musserende vin kan gjerne komme rett fra kjøleskapet eller ligge på is, men stille viner (altså vanlige viner, som ikke sprudler) bør helst holde litt høyere temeratur enn kjøleskapstemperatur. Det er fordi at når matvarer nedkjøles, blir aromaene svakere. Man anbefales for eksempel å ta oster ut i romtemperatur en halvtime før man skal spise dem, for at smaken skal komme til sin rett, og slik er det med vin også. (Husker dere dette innlegget med åtte tips?) De fleste hvite og rosa viner smaker mest og best når de holder mellom åtte og tolv grader. Når man har isbiter oppi, blir vinen for kald og aromaene hemmet – eller i verste fall helt borte.

Uff, dette lover jo ikke godt… Hva skal man gjøre, da, hvis vinen er for varm og man ikke vil vente?

To ting man heller kan gjøre for å kjøle ned vin:

-Bruke frosne druer i stedet for isbiter
Dette fungerer kjempebra! Hvis man har druer i en boks eller en pose og oppbevarer dem i fryseren, man man ha dem rett i vinglasset dersom vinen holder for høy temperatur. Frosne druer er like effektive som isbiter, så de gir rask nedkjøling, men de vanner ikke ut vinen, og dessuten kan man spise dem som snacks når vinen er drukket opp. Full pott!

-Bruke isen til å lage isvann og legge vinen oppi
Hvis du først har tilgang på is, så ha den i en beholder av noe slag, fyll på med en tilsvarende mengde vann, og sett/legg vinflaska oppi. Isvann er mye mer effektivt enn ren is når man skal kjøle ned vin! Det skyldes at når man setter ei flaske ned i ei bøtte med ren is, er det en veldig liten del av hver isbit som faktisk er i kontakt med glasset, og ellers er flaska omgitt av luft. Når man bruker vann i tillegg, derimot, omsluttes hele flaska, slik at alt glasset blir kaldt og innholdet nedkjøles mye raskere. Hvis man bruker 50/50 vann og is, kan man kjøle ned en vin på få minutter.

Det finnes forresten enkelte viner som er ment å drikkes med is, men da står det på etiketten. Det er en slags trend, først og fremst innen musserende vin, som er spesielt utviklet for å smake best når man har isbiter i. Jeg har en sånn liggende, og når jeg har smakt på den (trenger varme i været først) skal jeg rapportere. I utgangspunktet er det altså slik at man bør styre unna is i vinen, for å få mest mulig ut av den!

Foto: Sérgio Alves Santos via Unsplash, CC0

Kjekt å vite om beaujolais nouveau (hurra, nå er den her!)

cimg1681

Den tredje torsdagen i november er en merkedag i vinverdenen. Særlig i Frankrike, hvor butikker og utesteder gjerne pyntes med ballonger og flagg. Det trykkes ofte plakater hvor det står «Il est arrivé!», altså at noe har ankommet. Noe som er etterlengtet og verdt å feire. Hva er det så snakk om? Det er snakk om årets helt ferske vin, årets beaujolais nouveau!

La oss begynne med selve navnet: Det uttales «båsholé novå», sånn omtrent. Det første ordet, Beaujolais, er et område i Bourgogne, en av Frankrikes fremste vinregioner. Det andre ordet, nouveau, betyr ny. Navnet betyr altså den nye vinen fra Beaujolais, og det er akkurat det er.

Faktisk er denne vinen så ny som man får den. Vanligvis er det slik at vinen vi drikker ble laget på druene som ble høstet for flere år siden, for produksjon og modning tar tid. I et gitt år er det stort sett vinen fra året før som er det nyeste man finner på polet. (Nå i 2016 er det altså vin fra 2015.) I dette tilfellet, derimot, er vinen helt fersk, laget på druer som ble plukket nå i høst! De rekker så vidt å presses og tappes på flaske før det braker løs – ofte går det under to måneder fra druene høstes til man heller vinen i glasset. Vinmakerne bruker en spesiell metode for å få vinen ferdig på kort tid (det kalles karbonmaserasjon, for de spesiel interesserte), som gir den en fruktig karakter og lite tannin.

I regionen Beaujolais pleide vinmakerne fra gammelt av å feire innhøstingen og avlingene ved å lage slik fersk vin, og fra 1951 og framover ble konseptet omfavnet og utviklet. Ved hjelp av god markedsføring, blant annet i form av et kappløp vinhusene imellom for å få vinen fortest mulig inn i byene og ut i butikkene, ble det hele en folkefest. I år har altså denne tradisjonen 65-årsjubileum!

Vinmonopolet tar inn beaujolais nouveau hvert år, og vinflaskene blir tilgjengelige for salg først på denne dagen. Som regel er de utelukkende å finne i butikk, ikke på nett, og hver type finnes bare i et begrenset antall, så man må kjenne sin besøkelsestid! De er stort sett rimelige (120-160 kroner), og det er alltid interessant å smake forskjellen fra år til år, og kanskje fra produsent til produsent. Vinene er ikke ment for lagring, men skal drikkes med én gang, og de kan gjerne serveres ved litt under romtemperatur, rundt 15 grader.

Beaujolais nouveau-viner lages av en drue som heter gamay. De er lette og fruktige, med god syrefriskhet og lite garvestoff. De får gjerne en lys rødfarge med et blålig skjær, fordi de er så unge. Smakene varierer, og det er litt av moroa! Nettopp fordi vinene ikke rekker å modnes og utvikle seg noe særlig, kan man kjenne forskjellen på utgangspunktet, selve druene, fra år til år. Vinen smaker gjerne av røde bær, og overraskende nok (grunnet aromastoffer som oppstår under den raske produksjonen) har den ofte et stikk av banan eller pære. Man må bare prøve selv!

Årets beaujolais nouveau blir altså alltid lansert den tredje torsdagen i november. Hvert år er det en begivenhet, og hvert år er det like spennende å smake på vinene. De har ikke nødvendigvis kompleks smak eller høy kvalitet, for sånt tar tross alt tid, men det er heller ikke poenget. Beaujolais nouveau er en uformell og humørfylt feiring av vin generelt! Flaskene har gjerne fargerike, humoristiske etiketter, som skiller seg fra den kjølige elegansen som er typisk for mye annen fransk vin. Noen mener at hele greia er harry, men jeg synes det er festlig. Det viktigste er ikke at vinen er eksepsjonell, men at vi koser oss med den, og at den kan fungere som en sosial, samlende faktor i hverdagen.

Jeg skal smake på årets modeller i kveld, og jeg gleder meg.

Noen vil hevde at beaujolais nouveau ikke bare er en hyllest til vinen, men til selve livet. Det er virkelig verdt å skåle for, spør du meg!

Kjekt å vite om «korka» vin

Om

Noen ganger går det galt, også i vinens verden.
Jeg tenkte at vi kunne se litt nærmere på den vanligste vinfeilen, nemlig korkfeil.

La oss begynne med det helt grunnleggende: Det at vinen er «korka» betyr ikke at det er kork i vinen!
Om man er litt uforsiktig med åpneren og det havner noen små korkbiter nedi flaska, blir ikke vinen ødelagt av den grunn. Det ser kanskje ikke så imponerende ut, og man bør fiske ut bitene før man setter glasset til munnen, men det er ikke korkbiter som er problemet.

Hvordan merker man det?
Vin med korkfeil får en karakteristisk duft. I stedet for frukt og blomster og andre ting man forventer, lukter vinen av vått papp, møllkuler og mugg. Med andre ord: Du får ikke lyst til å drikke den. Gjør du det likevel, vil smaken stå til lukta. Det er rett og slett ubehagelig. Vinen kan riktignok være «korka» i større eller mindre grad, og enkelte viner kan ha aromaer som ligner uten at det er noe i veien, så det er ikke alltid så tydelig. I slike tilfeller er det lurt å forhøre seg med andre. Får man en vin hvor feilen er framskreden, vil man som regel ikke være i tvil.

Hva skyldes det?
Problemet er et stoff som heter trikloranisol, som har havnet oppi flaska i løpet av produksjonsprosessen, og deretter påvirket innholdet. Trikloranisol kan komme fra mange kilder, deriblant ulike vaskemidler og korken selv. Det er derfor ikke så lett å unngå, selv for vinprodusenter med strenge rutiner og god hygiene, så korkfeil kan oppstå i vin av alle typer og vinklasser. Det er heller ikke slik at det skjer utelukkende i flasker med naturkork – forvirrende nok kan det skje med kartongviner og viner med skrukork også. Ingen er trygge, muaha.

Hvor vanlig er det?
Det er umulig å fastslå helt sikkert, men heldigvis forekommer det ikke særlig ofte. Man anslår at rundt fem prosent av verdens vinflasker blir «korka», altså at feilen oppstår i omtrent hver 20. flaske.

Kan man gjøre noe med det?
Nei, dessverre. Det er en feil i vinen, og usmaken blir ikke borte. Det er selvfølgelig frustrerende å måtte forkaste ei hel vinflaske, men den gode nyheten er at man kan si ifra, enten på spisestedet eller på polet, og så får man ny vin (eller pengene tilbake). Alle som jobber i bransjen vet at dette er sånt som skjer, og at det ikke er annet å gjøre enn å erstatte vinflaska. Sjansen for at den neste har samme feil er heldigvis forsvinnende liten, så da er det bare å nyte!

Trikloranisol, gå din vei. Vin, vin, kom til meg!

Foto: Meditations via Pixabay

Kjekt å vite om «biffvin»

Photo by Markus Spiske via Pexels.com

Dette uttrykket ser og hører man stadig vekk. Hva er en biffvin, og hva kan man velge i stedet?

Noen rødviner kommer først til sin rett når man drikker dem til kjøtt. Det er synd, men sant. (Ikke at jeg har erfart det selv, ettersom jeg sluttet å spise kjøtt før jeg ble gammel nok til å drikke alkohol, men det er et kjent faktum at mat og vin – i dette tilfellet kjøttmat og tanninrik rødvin – utfyller hverandre.) Disse vinene omtales gjerne som «biffviner». De er ikke alltid så godt egnet når man bare vil ta seg et glass eller to uten noe å spise til, og det kan være greit å vite hvilke det gjelder!

Slik rødvin er ofte laget av druer med tykt skall, og fra skallet kommer tanniner/garvesyre. Det er denne komponenten som får munnen til å føles tørr når vi drikker, noe som kan kjennes ubehagelig. Så er saken den at en saftig biff tilfører fuktighet, slik at det blir balanse  i måltidet når man drikker vinen til mat. Uten noe som utfyller den, kan vinen oppleves som aggressiv i munnen. For oss som ikke spiser kjøtt kan det rett og slett lønne seg å unngå noen av disse vinene, fordi de ganske enkelt ikke er like gode på egenhånd som sammen med kjøtt.

En liten liste med noen kjente rødvinsdruer som stort sett gir tanninrike viner:

Cabernet sauvignon
Syrah/shiraz
Nebbiolo
Tempranillo
Malbec
Tannat

Skal du drikke rødvin uten (kjøtt)mat til, kan det altså være bedre å satse på noe annet!

Jeg vil understreke at jeg ikke ønsker å svartmale noen av disse druene – de har alle sine gode egenskaper og spennende smaker, og noen av dem brukes i viner som fungerer godt alene. Noen foredles på en måte som gjør dem lette og runde, noen myknes ved lang lagring, og noen blandes med andre druer og blir til viner som fint kan drikkes på egenhånd.

Her kommer også noen eksempler på druer som stort sett gir viner med lite tannin:

Pinot noir
Barbera
Grenache/garnacha
Merlot
Zinfandel/primitivo
Gamay

Disse druene har lyst og tynt skall, eller de blir behandlet på en måte som gjør vinene ganske milde og snille, og dermed trenger man ikke (kjøtt)mat for å få oppleve det fulle potensialet deres.

Det finnes unntak og forbehold i begge kategorier, så det er lurt å spørre på polet for å være på den sikre siden. Dette innlegget er bare ment som en liten peker, slik at vegetarianere skal slippe å bruke fire hundre kroner på noe som viser seg å være en biffvin, og så ende opp med å gi den til naboen.

Skål og smil herfra!

Foto: Markus Spiske via Pexels.com