Fem rødviner til regnværsdager

October / etdrysskanel.com

Når ruskeværet kommer, er det godt å kunne sitte inne med et glass og se ut på alt man slipper å forholde seg til. Så fint at jeg har smakt noen passende rødviner i det siste, da!

Montecillo Gran Reserva 2011
Noe så klassisk som en rioja! Da er det snakk om en spansk rødvin fra regionen med samme navn, laget på druen tempranillo. Denne er typeriktig, med lukt og smak av mørke bær og varme krydder. Litt rustikk, men ikke for fatpreget, slik noe rioja kan være. Ganske slank og lett, fortsatt syrlig, med innslag av urter. Denne «drikker godt nå», som en del vinskribenter ville sagt. Det er en anglisisme, en fornorsking av et engelsk uttrykk, og det betyr rett og slett at vinen har nådd et punkt i modningen der det passer å drikke den, der det er balanse mellom friskhet og utvikling. I dette tilfellet har det gått ni år, og nå synes jeg altså at denne viser seg fra en fin side, og at man får mye for pengene.
BU, 255 kroner, polnummer 753601

Yalumba Y Series Tempranillo 2019
Her kommer en annen og helt annerledes tempranillo! (Hva med å smake disse to ved siden av hverandre?) Her er den spanske druen dyrket i Australia, og så er det fjorårets årgang, så denne vinen er ung og fruktdreven. Den er rubinrød i fargen, med lukt og smak av kirsebær, plommer, krydder og litt kakao. En relativt saftig og lett affære, men med fin tanninstruktur – og så har den god syre, noe som gjør den lettere å pare med vegetarmat enn en del mer tradisjonell tempranillo. Denne er vegansk, forresten.
Basis (kategori 5), 164 kroner, polnummer 11983801

Atma Red 2018
Rødvin fra Hellas er i vinden! Her har vi en interessant sak som er laget av druene xynomavro og mandelaria. (Nei, jeg kjente heller ikke til dem, hoho.) Vinen har varm rødfarge og intens nese, og byr på tranebær, kirsebær og bjørnebær. Fruktig og lettdrikkelig, umiddelbar og sjarmerende. Myk og fin høstvin.
BU, 160 kroner, polnummer 12206901

Paolo Scavino Barolo 2016
Barolo er en kjent og kjær vintype, men den kan være litt utilgjengelig for mange, både i pris og på smak – druen nebbiolo er særegen. Her har vi en variant på halvflaske, for dem som bare vil ha et par glass, eller som vil prøve seg litt fram. Vinen har litt kandisert nese, med røde bær og et hint av anis. Rund følelse, fin og sødmefull fruktighet og fast avslutning, men med tanniner som ikke er for krasse. Flott syre og godt integrert alkohol. Storebroren på helflaske er for øvrig utsolgt.
BU, 292 kroner, polnummer 10837902

Yelland & Papps Second Take Shiraz 2018
Denne vinen ble tappet i et opplag på 3200 flasker, og alle er nummerert – sånt er jo litt gøy i seg selv. Bak navnet på produsenten skjuler det seg et ektepar, Susan og Michael, som driver en liten vingård i Barossa Valley i Australia. Druen shiraz kalles også syrah her i Europa. Denne har dyp og kjølig farge, med lukt av bjørnebær og blåbær, litt pepper og og noe som minner om blyantspiss. Smaken er full av ulike skogsbær, og her får man fin fylde og snille tanniner. En rund og innsmigrende vin, som sitter lenge. Denne er uklaret og ufiltrert og dermed også vegansk.
BU, 300 kroner, polnummer 11842501

Nyt høsten, dere!

God kombo: Fem pastaretter med vintips til

Pasta til middag, eller? Ja, takk!
Med vin til, eller? Så klart!

Her kommer noen kombinasjoner som passer like godt til hverdags som i helga, og hele året rundt; fem klassiske pastaretter med italienske viner man kan drikke ved siden av.

Rome / etdrysskanel.com

Pasta al limone
Sitronsaus er en favoritt her i huset (jeg har jo delt denne latterlig enkle versjonen tidligere!), og nå er det sitrussesong! Til denne retten anbefaler jeg en vin laget av druen pinot grigio, som er lett og frisk og speiler den syrlige sitronsmaken. Ikke vær redd for å ha en klunk vin i sausen også, forresten.

Pasta al pesto
Grønn pesto er elsket og utbredt verden over, og det er ikke så rart, for det er jo så godt! Sausen er lett, men full av smak, og blandingen av urter, olje, ost og nøtter kan by på utfordringer for en del viner. Her vil vi ha syrlighet, konsentrasjon og mineraler. Vi går for en vermentino, gjerne fra Liguria eller Sardinia, eller en cattaratto fra Sicilia!

Pasta al pomodoro
Det blir ikke så mye mer klassisk enn pasta med tomatsaus! Tomater byr på både syre og sødme, og kan faktisk være en litt vanskelig råvare å sette vin til. Heldigvis finnes det en drue som heter vernaccia, som er en fin følgesvenn til tomatretter, og som jeg har skrevet litt om her. Jeg anbefaler Vernaccia di San Gimignano. Noen vil ha rødvin til pastasausen sin, og da ville jeg valgt en barbera, som er syrefrisk og har snille tanniner.

Pasta ai funghi
Til soppsaus velger jeg en rosato, altså en rosa vin. Det produseres i store mengder over hele Italia, men i regionen Abruzzo lages det litt kraftigere og mer strukturerte utgaver, som vil stå godt til umami-smaken i soppen. Søk etter «Cerasuolo d’Abruzzo« i nettbutikken til Vinmonopolet!

Pasta alfredo
Klassisk ostesaus er ikke til å kimse av! Comfort food på sitt beste, hoho. Her trenger vi en ekstra syrefrisk vin som takler fylden og fettet, så jeg anbefaler en verdicchio! Denne druen har jeg tidligere skrevet om her, og den gir livlige og svært matvennlige viner. De beste utgavene kommer fra Marche-regionen, og vil skape fin balanse i alfredo-måltidet.

Håper det smaker!
Buon appetito!

Syrlig, sommerlig italiener

Nå vil jeg presentere en av mine yndlingsdruer, nemlig verdicchio!

Hvis man liker syrefriske viner, kan denne druen bli en god venn. Jeg husker at da jeg først fikk smake på den, underveis i det første vinstudiet mitt, skrev jeg følgende kommentar i margen: «Nam! Gi meg ei kasse!»

Verdicchio stammer fra Italia, og dyrkes mest i en region som heter Marche. Den ligger på østsiden, omtrent halvveis opp langs kysten. Dette er en del av Italia med nesten bare åser og bakker og skråninger, og det er et godt utgangspunkt for å dyrke druer og lage vin!

Verdicchio er altså en drue med naturlig høy syre, og det gjør den livlig og lagringsdyktig. Den smaker av sitrusfrukt, ofte med et grønt preg, og har god fruktkonsentrasjon. Noen kaller den Italias svar på riesling, og når den får noen år på seg, kan den faktisk utvikle enkelte aromaer som går igjen i modne rieslinger. Dette er spennende saker! (Polet har noen eldre utgaver, for dem som liker denne stilen.) Verdicchio skiller seg dermed fra mange av de mer kjente italienske hvitvinsdruene, som ofte kan smake ganske likt, og som stort sett gir viner som ikke egner seg særlig godt for lagring.

De mest kjente verdicchio-appellasjonene, altså anerkjente områder der druen dyrkes, og som gir navn til den ferdige vinen, er Castelli di Jesi og Matelica. (For å huske dem, tenker jeg «slottet til Jesus» og Metallica, hehe.) Disse stedene har begge DOC-status, noe som vil si at vinmakerne må følge visse regler og lage vin av en viss kvalitet for å kunne sette navnene på etikettene sine.

Forleden dag drakk jeg en Verdicchio di Matelica, som går for å være den beste av de to. Jeg hadde fått flasken i gave, og likte den riktig godt, så nå tipser jeg videre!

Verdicchio / vinogvegetar.no

Monacesca Verdicchio di Matelica 2016 er en optimal sommervin, synes jeg. Frisk og sitrende, men solvarm. Den smaker av lime, og av sitrondrops! Dessuten har den et lite hint av urter, noe svalt. Den smaker som en julidag med sol og skygge om hverandre, liksom. Lett og leskende, men med fin konsentrasjon og god lengde. Prisen er 180 kroner.

Verdicchio passer godt både for seg selv, på terrassen eller i parken, og til mat. Den friske syren gjør at den takler så mangt, så ikke vær redd for å prøve en god verdicchio til sommermiddagen!

Her finner dere alle de 28 vinene på polet som er laget av denne druen. Kanskje din nye yndling er blant dem?

Sommerskål herfra!

Verdicchio / vinogvegetar.no

Gode nyheter i november

scott-warman-525484-unsplash

På fredag var det polslipp, så nå finnes det mange spennende nyheter i polhyllene og nettbutikken! Her kommer 18 anbefalinger på rekke og rad!

Sprudlevin

Wiston Estate Cuvee Brut
Musserende vin fra England, en av mine yndlingskategorier! Denne er er frisk og syrlig og har det herlige eplepreget som man forventer, samt fin tekstur og god konsentrasjon.
BU, 340 kroner, polnummer 10415101

Jérôme Arnoux Crémant du Jura
Friske bobler fra en kjølig del av Frankrike. Vinen er knusktørr og syrlig, men med smak av kjeks og krydder, og en veldig fin, dyp modenhet. Mye for pengene.
Basis, 220 kroner, 10414701

Ambriel Classic Cuvée Brut
Enda en engelsk musserende! Nå begynner det å bli mange av dem på det norske markedet, så det er all grunn til å smake! Denne var overraskende utviklet og rund, med et flott innslag av gjærbakst og god kompleksitet, og den er rimeligere enn noen tilsvarende alternativer. Et godt kjøp!
BU, 340 kroner, polnummer 10468901

Hvitvin

Vietti Roero Arneis 2017
Det virker som at den italienske druesorten arneis er på full fart inn i det gastronomiske motebildet. I hvert fall er den ofte å se blant nyhetene på vinmesser for tida! Skal du kjøpe arneis, kan du godt kjøpe denne. Det finnes billigere varianter, men de er ofte litt puslete og anonyme på smak, synes jeg. Her får man en god dose solvarm sitrus, fin fruktkonsentrasjon og god syre.
BU, 250 kroner, polnummer 10110101

Stratus White 2014
Denne vinen kommer fra Canada, noe som er gøy i seg selv! Det er en morsom blanding av fem ulike druer, hvorav mest sauvignon blanc og chardonnay. Resultatet er livlig og sammensatt, med fin syrlighet og en smøraktig fataroma i finish. Ypperlig matvin!
BU, 278 kroner, polnummer 10364901

La Cappuccina San Brizio Garganega 2016
Den italienske druen garganega er best kjent under navnet Soave, og da er det ofte snakk om unge, lettdrikkelige, umiddelbare viner. Her er det i stedet snakk om en fatlagret variant med et hyggelig eikepreg og en rik stil, som likevel er frisk. Bør passe bra til ost!
BU, 180 kroner, polnummer 10277501

Waipara West N Block Chardonnay 2016
Fra New Zealand, fra en region som har havnet litt i skyggen av de aller største og mest kjente. Vinen er solmoden, sitruspreget og tropisk på smak, men ikke overdreven. Forfriskende og livlig, samtidig som den har god fylde. En hvitvin for dem som tror man ikke kan drikke hvitt i vinterhalvåret.
BU, 200 kroner, polnummer 10280701

Ego4
Dette er først og fremst en morsom kuriositet. Svensk vin! (Det er faktisk stadig flere svensker som lager vin i dag, men de importerer som regel druene fra andre land, eller bruker andre råvarer til å lage ulike fruktviner. Her er også selve druene dyrket i vårt naboland, og dette er foreløpig den eneste slike vinen på det norske markedet.) Druesorten heter solaris, og den takler den kjølige klimaet fordi det er en såkalt hybrid, en slags framavlet pøbelplante som står litt utenfor det gode selskap. I dette tilfellet er druene fra Skåne! Vinen er laget ved å blande og lagre flere årganger, og resultatet er interessant – jeg synes det smaker intenst av solbær og marsipan. Dette er kanskje ingen stor vin, men det er en unik og gøyal en!
BU, 340 kroner, polnummer 10268401

Dr. Wehrheim Weisser Burgunder Buntstück 2017
Kjært barn har mange navn, og denne druen er for mange bedre kjent som pinot blanc. Her er den rund og moden, med smak av gul frukt, samtidig som den er frisk og syrlig, og så får man mineraler på kjøpet. Flott matvin!
BU, 175 kroner, polnummer 10532501

Dom. Gourt de Mautens Blanc 2015
Rhône-dalen er først og fremst en rødvinsregion, men det lages spennende hvitviner der også. Denne er laget av picpoul, grenache gris og grenache blanc, og den framstår som solvarm, nesten med et snev av oksidasjon, som når et halvt eple blir liggende framme på kjøkkenbenken. Kompleks, fyldig, lang og interessant. Det smaker av fersken og flintstein, med innslag av urter. Den koster litt, men dette er ikke en sånn lett, forglemmelig hvitvin man tar med seg på fest, det er en sånn man drikker sakte hjemme i sofaen.
BU, 499 kroner, polnummer 10355801

Weinhaus Saar Riesling Kabinett Feinherb 2017
Riesling er en drue man kan gjøre mye forskjellig med. Her har vi en variant med litt lavere alkoholnivå (9 %) og litt mer restsødme. Den er likevel frisk, slank og presis. En super vin til krydret mat, og et godt kjøp!
BU, 140 kroner, polnummer 10401001

Rødvin

Livernano Chianti Classico Riserva 2013
En typeriktig og omgjengelig Chianti Classico med noen år på baken. Blandingen av sangiovese og merlot gjør denne vinen veldig anvendelig. Fin som kosevin i høstmørket, eller som julegave til den matglade!
BU, 310 kroner, polnummer 10466101

Terre del Barolo Verduno Pelaverga 2017
For dem som føler at de har «rundet» italiensk vin. Det er kanskje ikke alle som har hørt om druen pelaverga? Den dyrkes i regionen Piemonte, og brukes som regel i blandinger, men her får den stå på egne bein. Vinen oppleves som ung, fruktig, rødbærspreget, leskende og lett.
Basis, 220 kroner, polnummer 1669501

Ch. Les Vieux Moulins Pirouette 2016
Nyydelig bringebær på nesa. Dette er en litt annerledes bordeaux, for den er spontanfermentert, altså har den fått gjære på naturlig vis. Den er slank og ren og knusktørr, og vil stå bedre til lett, vegetarisk mat enn mange av sine søsterviner fra samme berømte region. En interessant og moderne bordeaux, for dem som vil prøve en ny vri!
BU, 165 kroner, polnummer 10383201

Bouchard Bourgogne Pinot Noir Reserve du Centenaire 1997
21 år gammel pinot noir? Ja! Til 240 kroner? Ja! Dette er et røverkjøp, og en interessant smaksopplevelse for alle som liker denne druen og vil smake hvordan den utvikler seg i (ti)årenes løp. Vinen er fortsatt lett og elegant, men jordlig og røstet, kompleks og laaaang.
BU, 240 kroner, polnummer 10419801

Cortese Senia Nero d’Avola Terre Siciliane 2016
Vin fra Sicilia er blitt veldig populært de siste årene, og det er ikke så rart. Det vulkanske jordsmonnet påvirker druene som vokser der, og gir vinen egenart. Her er det snakk om druen nero d’avola, en lokal favoritt. Dette er en rund og varm vin med smak av mørke bær som kirsebær og bjørnebær, men med en helt tydelig vulkansk snert, i form av en framtredende mineralitet som kjennes på tunga!
BU, 250 kroner, polnummer 10469001

Weinert Tonel Unico Cabernet Franc 2013
Denne vinen er laget av en drue som gjerne opptrer sammen med andre, men som sjeldent får ha scenen helt for seg selv. Detteer cabernet franc sitt solonummer, og det er en glede å overvære. Druene stammer fra gamle vinstokker, og det ble bare laget én tønne med denne vinen, derav navnet Tonel Unico. Den koster litt, men så er den også veldig god – den smaker plomme og boysenbær, og den er sødmefylt og balansert, myk og lang.
BU, 490 kroner, polnummer 10237801

Ch. Le Grand Verdus 2016
Intens på både luft og smak. Solbær og bjørnebær, hint av varme krydder og lakris. Middels fylde og runde tanniner, samt fin lagringsdyktighet. Mye for pengene, både nå og i framtida! Denne kan nemlig nytes i dag, men den vil bli enda bedre etterhvert, så hva med å kjøpe tre flasker når man først er i gang? Om man drikker den ene nå og skriver ned hva man synes om den, kan man legge de andre to i boden og åpne dem om for eksempel tre og seks år, og se hvordan vinen utvikler seg. Gøy!
BU, 150 kroner, polnummer 10455901

Da er vi sikret for vinteren, skulle man tro!

Smil og skål herfra!

Foto: Scott Warman, via Unsplash.

Kjekt å vite om amarone + besøk hos Tommasi

I høst var jeg så heldig å få reise til Italia, nærmere bestemt til Valpolicella. Bli med på tur, da vel!

Tommasi / vinogvegetar.no

Noen hevder at navnet på denne regionen betyr «dalen med de mange vinkjellere». Andre mener at det er bare tull, men det er i hvert fall ingen tvil om at vin er viktig for folk her, og har vært det veldig lenge!

I dette flotte landskapet ligger produsenten Tommasi, som mange sikkert kjenner til. De har holdt det gående i mer enn hundre år, og står sterkt på markedet både i Italia og i Norge.

Tommasi / vinogvegetar.no

Tommasi er blant annet kjent for å lage amarone, en berømt, kraftig rødvin som nordmenn er veldig glade i, særlig i det mørke vinterhalvåret. For å lage amarone trenger man mange druer (det kommer vi tilbake til), og det er hovedsakelig tre til fem lokale sorter som brukes: Corvina, molinara, rondinella, corvinone og oseleta.

La oss ta en titt i vinmarkene, der hele grunnlaget legges! Druene vokser på vinranker. Dette er slyngplanter som gror i voldsom fart, og som vinmakerne må binde opp og klippe til for å holde styr på. Mange moderne vinmarker ser slik ut.

Tommasi / vinogvegetar.no

Her er vinplantene bundet opp i høyden, og danner smale «vegger» som klasene henger langs. Denne oppbindingsmetoden kalles guyot.

En del tradisjonelle vinmarker ser i stedet slik ut. (Bildet er tatt fra undersiden, for at det skal bli lettere å se T-formen på oppbindingen.)

Tommasi / vinogvegetar.no

Denne metoden kalles pergola, og er mest brukt i varme land, der druene må beskyttes fra den skarpe sola! Bladene danner en slags parasoll som gir skygge, og klasene henger under.

Tommasi har noen slike tradisjonelle vinmarker, som i tillegg ligger i bratte skråninger, så de er blitt terrassert (bygget opp) for at plantene skal få et rett underlag å stå på. Det ser ganske stilig ut!

Tommasi / vinogvegetar.no

Her vokser altså druene fram, som frukten på vinplantene. Det var en masse solmodne druer å se da jeg var på besøk i starten av september, kort tid før de skulle plukkes!

Noen av klasene hang litt etter i utviklingen. Denne er midt i prosessen som kalles véraison, når druene skifter farge fra grønn til blå. Magisk!

Tommasi / vinogvegetar.no

De aller fleste var riktignok blå og bugnende for lengst, og da ser de så forlokkende ut.

Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no

Faktisk sto kassene klare i vinmarkene, i påvente av at innhøstingen skulle begynne!

Tommasi / vinogvegetar.no
Tommasi / vinogvegetar.no

Mange kvalitetsprodusenter plukker alle druene sine for hånd. Det er litt av en jobb! Deretter presser man ut saften, som får gjære og bli til vin. (Kort fortalt, selvfølgelig.)

Når man lager amarone, den berømte rødvinen, trengs et ekstra steg i prosessen. Druene fraktes til et tørkeloft med hyller av bambusrør…

Tommasi / vinogvegetar.no

…og så tørkes de i tre måneder, til de blir nesten som rosiner!

Tommasi / vinogvegetar.no

Dette gjør at smaken i druene blir mer konsentrert, ettersom vannet fordamper. Dermed blir vinen ekstra kraftig på smak, et kjennetegn ved amarone. Et annet kjennetegn er at vinen er relativt kostbar, men det er et direkte resultat av denne tørkeprosessen. Den tar mye tid og plass, og fordi det er igjen så lite saft i hver drue, kreves det mange flere druer for å lage ei flaske amarone enn for å lage ei flaske med annen vin. Når vinen er dyrere å produsere, blir den også dyrere på polet… Det sier seg selv!

Tørking er forresten en tradisjonell metode som brukes rundt omkring i verden, men som vanligvis forbindes med søte viner, fordi fruktsukkeret blir igjen i druene. Det var faktisk først på 50-tallet at man fant ut at man kunne lage tørre viner på denne måten, og navnet amarone gjenspeiler nettopp dette – amaro betyr bitter, som motsetning til søt.

Til slutt presser man altså saften ut av druene, og lar den gjære.

(Her kan det nevnes at ripasso, en annen kjent vintype fra dette området, lages ved at fersk druesaft helles over restene av amaroneproduksjonen. Dermed får vinen en frisk karakter, fra den «nye» delen av vinen, og en kompleks karakter, fra de «gamle», tørkede bestanddelene. Denne kombinasjonen gjør ripasso svært populært.)

Etterpå får vinen hvile en stund i kjelleren, enten i ståltanker…

Tommasi / vinogvegetar.no

…eller på eikefat, klassiske tønner laget av eiketre.

Tommasi / vinogvegetar.no

(Når ordet «fatpreg» brukes om en vin, betyr det at den har aromaer som stammer fra lagring på slike tønner.)

Her nede, under de hvite steinbuene i kjelleren, finnes forresten verdens aller største eikefat, Magnifica!

Tommasi / vinogvegetar.no

Denne tønna rommer mer enn 33 000 liter vin, og all amarone fra Tommasi er innom her før den tappes på flaske. Dermed er produksjonsprosessen over, og vinen er klar!

Neste gang vi sitter med en kraftig, kompleks amarone i glasset, kan vi jo sende en tanke til dem som binder opp vinplantene eller plukker druene i vinmarkene, eller se for oss tørkeloftet eller fatene i kjelleren. Alle disse stegene, pluss mange flere, er viktige for at vinen skal smake så godt i sofakroken vår!

Vil man være sikker på at man kjøper en amarone som er laget på tradisjonelt vis, med strenge produksjonsregler og kvalitetskriterier, kan man velge ei flaske fra en produsent som er medlem av «Amarone Families«. Dette er et forbund som 13 familieprodusenter – deriblant Tommasi – har gått sammen og dannet på eget initiativ, for å opprettholde kvaliteten på amarone. Alle disse vinhusene merker flaskene sine med en A-logo. Ved å følge linken over kan man lese mer, om man forstår italiensk, og vi andre kan i hvert fall se logoen og de 13 produsentene!

Håper det var kjekt med et lite innblikk i en kjent vinstil. Om dere har noen spørsmål, er det bare å stille dem i kommentarfeltet. Dersom noen spør om jeg nå har lyst på et glass amarone, kan jeg allerede avsløre at svaret er ja.

*Dette var en jobbreise jeg fikk bli med på som ansatt ved vinbaren Champagneria i Oslo, og billetten ble betalt av importøren Interbrands, som representerer Tommasi i Norge.*