En god gamay

Etter de heeelt ferske vinene i forrige uke er det kjekt å kunne følge opp med en Beaujolais på et litt annet nivå!

Dette er Yohan Lardys Cru Fleurie Le Vivier 2018, som jeg fikk i gave forleden. (Takk, den falt i smak!)

20191117_193030

Fleurie er en del av Beaujolais som er kjent for ekstra myke og elegante viner, og det sies å være på grunn av jordsmonnet, som inneholder en spesiell type rosa granitt. Her holder vinmakeren Yohan Lardy til. Han er femte generasjon i familien som lager vin, men han etablerte sitt eget vinhus i 2012.

Hos Yohan Lardy blir druene plukket for hånd, og alle vinstokkene er minst 40 år gamle. Druene dyrkes på økologisk vis, og vinproduksjonen er vegansk. I akkurat denne vinen stammer druene fra én vinmark, le Vivier, med opptil 70 år gamle planter. Etter at gjæringen er over, får vinen ligge på gamle eikefat i et halvt år for å godgjøre seg.

Resultatet er en vin som er sval, floral og kirsebærpreget. Den har fin konsentrasjon og runde tanniner. Den er fruktig, lettdrikkelig og silkemyk. Dette er en sånn vin som ikke krever noe av deg, som bare vil deg vel. Slike viner trenger vi på denne tida av året.

Yohan Lardy Fleurie Le Vivier 2018 koster 230 kroner og finnes her.

God helg, dere!

Årets beaujolais nouveau! Hva er verdt å kjøpe?

IMG_4477

På torsdag må man kjenne sin besøkelsestid hvis man vil smake på årets ferskeste viner! Polet pakker opp flaskene med de morsomme etikettene, kom kommer i små opplag og bare er tilgjengelige en kort stund, og vi kan ta del i denne mer enn 60 år gamle tradisjonen. Det er tid for «bojo nouveau»!

(Er du nå litt usikker på hva det er snakk om, har jeg et eget innlegg om konseptet Beaujolais Nouveau her!)

Jeg var så heldig å få forhåndssmake på vinene som lanseres torsdag 22. november, og blant dem var det noen som var tilnærmet udrikkelige, haha. Heldigvis var det også noen som var ganske gode! Mine favoritter kommer her, i tilfeldig rekkefølge:

Ch. Chatelard Beaujolais Nouveau Les Gourmandises
Litt krydret nese, en viss varme i frukten, bringebær, fint balansert, syrlig og frisk.
Polnummer 4216801, 175 kroner

Chasselay Beaujolais Nouveau
Vinen med art deco-etiketten! Syrlig, kjølig duft, slank og lett, rips og moreller, pluss et snev av noe jordlig. Litt stiv pris.
Polnummer 7999301, 200 kroner

Laurent Perrachon Beaujolais Nouveau
Kirsebær og fiol, ganske moden og myk, god syre, fin balanse.
Polnummer 11294501, 155 kroner

Pierre Dupond Beaujolais Nouveau Non Filtrée Vieilles Vignes
Denne er vegansk! Det kommer riktignok under 150 flasker til Norge, så den er ikke nødvendigvis så lett å få tak i. Blålig farge, bjørnebær på nesa, god konsentrasjon. Rund, med fast avslutning. Sitter godt.
Polnummer 11292701, 172 kroner

Duboeuf Beaujolais Nouveau
Her er etiketten pyntet med stiliserte blomster. Litt modnere lukt, kirsebær med skogsbærpreg, fast finish. Får plusspoeng for hyggelig pris.
Polnummer 4617801, 140 kroner

Jean-Paul Brun Beaujolais Nouveau L’Ancien
Skogsbær og blomster, faste tanniner, konsentrasjon og fylde, pluss fin lengde.
Polnummer 5804001, 173 kroner

Vign. de Bel-Air Beaujolais Nouveau Cuvee Dubouillon
Tegneserie-aktig etikett med folk som skåler i en globus, haha. Markjordbær og rips på nesa, slank og lett og syrlig, litt tanniner til slutt, sitter ganske lenge.
Polnummer 8008401, 159 kroner

P-U-R Beaujolais Nouveau
Fint varmt og modent preg, lukt og smak av bringebær med innslag av korn, litt rustikk og sjarmerende. Noe stiv pris.
Polnummer 10492401, 185 kroner

Dom. des Marrans Beaujolais Nouveau
Min favoritt blant etikettene, med brisne ugler på! Litt røstet nese, kirsebær og kaffe, relativt rund og fyldig, omgjengelig.
Polnummer 10486501, 170 kroner

Da er det bare å krysse fingrene for at man får tak i ei flaske eller to på torsdag, hihi.

Smil og skål herfra!

IMG_4479

Kjekt å vite om magnum (pluss noen vintips)

Hvorfor er det slik at nordmenn med glede kjøper pappkartonger som inneholder tre liter vin, men kvier seg for å kjøpe flasker som inneholder 1,5 liter? Det er noe mystisk og kanskje litt skummelt ved magnumflaskene. Slik behøver det ikke være!

Magnum er en tradisjonsrik størrelse i vinens verden, og ei magnumflaske rommer like mye som to vanlige flasker vin. Mange tror at det er fryktelig råflott og kostbart med magnum, men i skrivende stund finnes det over 150 magnum-viner i polets vareutvalg, både hvite, røde, rosa og musserende, som koster under 400 kroner. Skal man kjøpe to flasker god vin, må man jo som regel ut med såpass uansett, ikke sant? Dermed kan man like gjerne kjøpe én stor flaske som to små… Er man villig til å betale litt mer, øker selvfølgelig utvalget, men poenget er at magnumflasker ikke er så uoppnåelige som mange tror!

Her kommer tre gode grunner til å kjøpe magnum:

  • Prisen er omtrent den samme som for to flasker av samme vin, og ofte litt mindre.
  • Store flasker er gøy og skaper feststemning! Trenger man noen annen grunn, egentlig?
  • Størrelsen på magnumflasker er optimal for lagring, så smaken på vinen blir aller best i dette formatet.

La meg utbrodere det siste punktet litt: Dette gjelder spesielt for musserende vin som produseres på den tradisjonelle måten. Champagne, cava og crémant er kanskje de mest kjente navnene i denne kategorien. Slike viner tilbringer mange måneder, og noen ganger mange år, «på bunnfall». Dette betyr at det er gjærstoffer i vinen som skaper bobler og smak over lang tid. Forholdet mellom bunnfallet og vinen, altså hvor mye det er av hver og hvordan påvirkningen blir, varierer med hvor stor flaska er. Det finnes mange ulike flaskestørrelser, men den optimale ansees å være magnum!

Da er det vel ingen grunn til ikke å prøve?
Her kommer tips til ni viner man kan kjøpe på store, flotte, festlige flasker – og alle er i den tidligere nevnte priskategorien.

Musserende vin
Caves Hautes Côtes Crémant de Bourgogne Brut 2010. En annen årgang er tidligere omtalt her.
Anna de Codorníu Blanc de Blancs Reserva Brut. Den mindre og økologiske utgaven er tidligere omtalt her.

Hvitvin
Gotas del Mar Albariño 2015. Syrefrisk, sitruspreget og mineralsk.
Leitz Rheingau Riesling Trocken 2014. Klassisk, syrlig, lang. Riesling-flasker er for øvrig ekstra høye (se bildet)!
Fusser Blanc de Pinot Noir 2016. Interessant, eplepreget, fyldig og frisk.

Rødvin
OMA Barbera d’Alba 2015. Rund, fruktig og matvennlig.
Villa Ponciago Beaujolais Village 2012. Floral, lett og slank.

Rosa vin
Ch. de Berne Grand Recolte Rosé 2016. Fyldig, men forfriskende, med solfylte smaker.
AIX Rosé 2016. Livlig og fruktdreven, nesten skarp, med et snev av urter.

Kanskje finnes også din favoritt-vin på større flaske? Det er verdt å sjekke, spør du meg…

La oss gjøre 2018 til magnum-året! Stor stas, hoho!

Kjekt å vite om beaujolais nouveau (hurra, nå er den her!)

cimg1681

Den tredje torsdagen i november er en merkedag i vinverdenen. Særlig i Frankrike, hvor butikker og utesteder gjerne pyntes med ballonger og flagg. Det trykkes ofte plakater hvor det står «Il est arrivé!», altså at noe har ankommet. Noe som er etterlengtet og verdt å feire. Hva er det så snakk om? Det er snakk om årets helt ferske vin, årets beaujolais nouveau!

La oss begynne med selve navnet: Det uttales «båsholé novå», sånn omtrent. Det første ordet, Beaujolais, er et område i Bourgogne, en av Frankrikes fremste vinregioner. Det andre ordet, nouveau, betyr ny. Navnet betyr altså den nye vinen fra Beaujolais, og det er akkurat det er.

Faktisk er denne vinen så ny som man får den. Vanligvis er det slik at vinen vi drikker ble laget på druene som ble høstet for flere år siden, for produksjon og modning tar tid. I et gitt år er det stort sett vinen fra året før som er det nyeste man finner på polet. (Nå i 2016 er det altså vin fra 2015.) I dette tilfellet, derimot, er vinen helt fersk, laget på druer som ble plukket nå i høst! De rekker så vidt å presses og tappes på flaske før det braker løs – ofte går det under to måneder fra druene høstes til man heller vinen i glasset. Vinmakerne bruker en spesiell metode for å få vinen ferdig på kort tid (det kalles karbonmaserasjon, for de spesiel interesserte), som gir den en fruktig karakter og lite tannin.

I regionen Beaujolais pleide vinmakerne fra gammelt av å feire innhøstingen og avlingene ved å lage slik fersk vin, og fra 1951 og framover ble konseptet omfavnet og utviklet. Ved hjelp av god markedsføring, blant annet i form av et kappløp vinhusene imellom for å få vinen fortest mulig inn i byene og ut i butikkene, ble det hele en folkefest. I år har altså denne tradisjonen 65-årsjubileum!

Vinmonopolet tar inn beaujolais nouveau hvert år, og vinflaskene blir tilgjengelige for salg først på denne dagen. Som regel er de utelukkende å finne i butikk, ikke på nett, og hver type finnes bare i et begrenset antall, så man må kjenne sin besøkelsestid! De er stort sett rimelige (130-180 kroner), og det er alltid interessant å smake forskjellen fra år til år, og kanskje fra produsent til produsent. Vinene er ikke ment for lagring, men skal drikkes med én gang, og de kan gjerne serveres ved litt under romtemperatur, rundt 15 grader.

Beaujolais nouveau-viner lages av en drue som heter gamay. De er lette og fruktige, med god syrefriskhet og lite garvestoff. De får gjerne en lys rødfarge med et blålig skjær, fordi de er så unge. Smakene varierer, og det er litt av moroa! Nettopp fordi vinene ikke rekker å modnes og utvikle seg noe særlig, kan man kjenne forskjellen på utgangspunktet, selve druene, fra år til år. Vinen smaker gjerne av røde bær, og overraskende nok (grunnet aromastoffer som oppstår under den raske produksjonen) har den ofte et stikk av banan eller pære. Man må bare prøve selv!

Årets beaujolais nouveau blir altså alltid lansert den tredje torsdagen i november. Hvert år er det en begivenhet, og hvert år er det like spennende å smake på vinene. De har ikke nødvendigvis kompleks smak eller høy kvalitet, for sånt tar tross alt tid, men det er heller ikke poenget. Beaujolais nouveau er en uformell og humørfylt feiring av vin generelt! Flaskene har gjerne fargerike, humoristiske etiketter, som skiller seg fra den kjølige elegansen som er typisk for mye annen fransk vin. Noen mener at hele greia er harry, men jeg synes det er festlig. Det viktigste er ikke at vinen er eksepsjonell, men at vi koser oss med den, og at den kan fungere som en sosial, samlende faktor i hverdagen.

Jeg skal smake på årets modeller i kveld, og jeg gleder meg.

Noen vil hevde at beaujolais nouveau ikke bare er en hyllest til vinen, men til selve livet. Det er virkelig verdt å skåle for, spør du meg!