Kjekt å vite om magnum (pluss noen vintips)

Hvorfor er det slik at nordmenn med glede kjøper pappkartonger som inneholder tre liter vin, men kvier seg for å kjøpe flasker som inneholder 1,5 liter? Det er noe mystisk og kanskje litt skummelt ved magnumflaskene. Slik behøver det ikke være!

Magnum er en tradisjonsrik størrelse i vinens verden, og ei magnumflaske rommer like mye som to vanlige flasker vin. Mange tror at det er fryktelig råflott og kostbart med magnum, men i skrivende stund finnes det over 150 magnum-viner i polets vareutvalg, både hvite, røde, rosa og musserende, som koster under 400 kroner. Skal man kjøpe to flasker god vin, må man jo som regel ut med såpass uansett, ikke sant? Dermed kan man like gjerne kjøpe én stor flaske som to små… Er man villig til å betale litt mer, øker selvfølgelig utvalget, men poenget er at magnumflasker ikke er så uoppnåelige som mange tror!

Her kommer tre gode grunner til å kjøpe magnum:

  • Prisen er omtrent den samme som for to flasker av samme vin, og ofte litt mindre.
  • Store flasker er gøy og skaper feststemning! Trenger man noen annen grunn, egentlig?
  • Størrelsen på magnumflasker er optimal for lagring, så smaken på vinen blir aller best i dette formatet.

La meg utbrodere det siste punktet litt: Dette gjelder spesielt for musserende vin som produseres på den tradisjonelle måten. Champagne, cava og crémant er kanskje de mest kjente navnene i denne kategorien. Slike viner tilbringer mange måneder, og noen ganger mange år, «på bunnfall». Dette betyr at det er gjærstoffer i vinen som skaper bobler og smak over lang tid. Forholdet mellom bunnfallet og vinen, altså hvor mye det er av hver og hvordan påvirkningen blir, varierer med hvor stor flaska er. Det finnes mange ulike flaskestørrelser, men den optimale ansees å være magnum!

Da er det vel ingen grunn til ikke å prøve?
Her kommer tips til ni viner man kan kjøpe på store, flotte, festlige flasker – og alle er i den tidligere nevnte priskategorien.

Musserende vin
Caves Hautes Côtes Crémant de Bourgogne Brut 2010. En annen årgang er tidligere omtalt her.
Anna de Codorníu Blanc de Blancs Reserva Brut. Den mindre og økologiske utgaven er tidligere omtalt her.

Hvitvin
Gotas del Mar Albariño 2015. Syrefrisk, sitruspreget og mineralsk.
Leitz Rheingau Riesling Trocken 2014. Klassisk, syrlig, lang. Riesling-flasker er for øvrig ekstra høye (se bildet)!
Fusser Blanc de Pinot Noir 2016. Interessant, eplepreget, fyldig og frisk.

Rødvin
OMA Barbera d’Alba 2015. Rund, fruktig og matvennlig.
Villa Ponciago Beaujolais Village 2012. Floral, lett og slank.

Rosa vin
Ch. de Berne Grand Recolte Rosé 2016. Fyldig, men forfriskende, med solfylte smaker.
AIX Rosé 2016. Livlig og fruktdreven, nesten skarp, med et snev av urter.

Kanskje finnes også din favoritt-vin på større flaske? Det er verdt å sjekke, spør du meg…

La oss gjøre 2018 til magnum-året! Stor stas, hoho!

Reklamer

Kjekt å vite om beaujolais nouveau (hurra, nå er den her!)

cimg1681

Den tredje torsdagen i november er en merkedag i vinverdenen. Særlig i Frankrike, hvor butikker og utesteder gjerne pyntes med ballonger og flagg. Det trykkes ofte plakater hvor det står «Il est arrivé!», altså at noe har ankommet. Noe som er etterlengtet og verdt å feire. Hva er det så snakk om? Det er snakk om årets helt ferske vin, årets beaujolais nouveau!

La oss begynne med selve navnet: Det uttales «båsholé novå», sånn omtrent. Det første ordet, Beaujolais, er et område i Bourgogne, en av Frankrikes fremste vinregioner. Det andre ordet, nouveau, betyr ny. Navnet betyr altså den nye vinen fra Beaujolais, og det er akkurat det er.

Faktisk er denne vinen så ny som man får den. Vanligvis er det slik at vinen vi drikker ble laget på druene som ble høstet for flere år siden, for produksjon og modning tar tid. I et gitt år er det stort sett vinen fra året før som er det nyeste man finner på polet. (Nå i 2016 er det altså vin fra 2015.) I dette tilfellet, derimot, er vinen helt fersk, laget på druer som ble plukket nå i høst! De rekker så vidt å presses og tappes på flaske før det braker løs – ofte går det under to måneder fra druene høstes til man heller vinen i glasset. Vinmakerne bruker en spesiell metode for å få vinen ferdig på kort tid (det kalles karbonmaserasjon, for de spesiel interesserte), som gir den en fruktig karakter og lite tannin.

I regionen Beaujolais pleide vinmakerne fra gammelt av å feire innhøstingen og avlingene ved å lage slik fersk vin, og fra 1951 og framover ble konseptet omfavnet og utviklet. Ved hjelp av god markedsføring, blant annet i form av et kappløp vinhusene imellom for å få vinen fortest mulig inn i byene og ut i butikkene, ble det hele en folkefest. I år har altså denne tradisjonen 65-årsjubileum!

Vinmonopolet tar inn beaujolais nouveau hvert år, og vinflaskene blir tilgjengelige for salg først på denne dagen. Som regel er de utelukkende å finne i butikk, ikke på nett, og hver type finnes bare i et begrenset antall, så man må kjenne sin besøkelsestid! De er stort sett rimelige (120-160 kroner), og det er alltid interessant å smake forskjellen fra år til år, og kanskje fra produsent til produsent. Vinene er ikke ment for lagring, men skal drikkes med én gang, og de kan gjerne serveres ved litt under romtemperatur, rundt 15 grader.

Beaujolais nouveau-viner lages av en drue som heter gamay. De er lette og fruktige, med god syrefriskhet og lite garvestoff. De får gjerne en lys rødfarge med et blålig skjær, fordi de er så unge. Smakene varierer, og det er litt av moroa! Nettopp fordi vinene ikke rekker å modnes og utvikle seg noe særlig, kan man kjenne forskjellen på utgangspunktet, selve druene, fra år til år. Vinen smaker gjerne av røde bær, og overraskende nok (grunnet aromastoffer som oppstår under den raske produksjonen) har den ofte et stikk av banan eller pære. Man må bare prøve selv!

Årets beaujolais nouveau blir altså alltid lansert den tredje torsdagen i november. Hvert år er det en begivenhet, og hvert år er det like spennende å smake på vinene. De har ikke nødvendigvis kompleks smak eller høy kvalitet, for sånt tar tross alt tid, men det er heller ikke poenget. Beaujolais nouveau er en uformell og humørfylt feiring av vin generelt! Flaskene har gjerne fargerike, humoristiske etiketter, som skiller seg fra den kjølige elegansen som er typisk for mye annen fransk vin. Noen mener at hele greia er harry, men jeg synes det er festlig. Det viktigste er ikke at vinen er eksepsjonell, men at vi koser oss med den, og at den kan fungere som en sosial, samlende faktor i hverdagen.

Jeg skal smake på årets modeller i kveld, og jeg gleder meg.

Noen vil hevde at beaujolais nouveau ikke bare er en hyllest til vinen, men til selve livet. Det er virkelig verdt å skåle for, spør du meg!