I dag innvier jeg en ny kategori på bloggen: Brennevin!

Vi har mye å være stolte av her i Norge. Naturen vår og velferdssystemet vårt, for eksempel, og akevitten vår!

Se for deg følgende scenario: Det er julaften, og det er tid for årets ene akevitt. Far i huset kommer med flaska, som har stått urørt i skapet siden i fjor, men som har tilbragt det siste døgnet i fryseren for å bli iskald. Det helles opp et shotglass til hver, og det utbringes en juleskål, og alle kaster i seg spriten for å bli fortest mulig ferdig med det. God jul!

Her er det mye som skurrer, mye som skjærer litt i hjertet på oss som er glade i akevitt. Vårt nasjonalbrennevin er noe som bør behandles med respekt, og som bør nytes – ikke noe man bør tylle i seg uten å tenke, bare på grunn av gruppepress, én gang hvert år. I andre land drikker de sine lokale, tradisjonsrike brennevin med stolthet og glede, og slik burde det også være her i Norge, mener jeg!

Overveldende mange tror at de ikke liker akevitt. Ja, jeg velger å bruke ordet «tror». Det er nemlig flere grunner til at jeg stusser når voksne folk sier at de ikke liker akevitt: For det første er det litt som å si at man ikke liker grønnsaker, fordi det er kjempestor variasjon i hvordan akevitt smaker, og for det andre er det selvfølgelig en tilvenningssak, akkurat som alle andre typer alkoholholdig drikke. De aller færreste synes at øl eller rødvin er godt den første gangen de smaker det, for ikke å snakke om for eksempel brandy – og likevel er det ofte cognac nordmenn jobber med å lære seg å like, slik at de kan drikke det til kaffen etter en bedre middag, heller enn vårt eget nasjonalbrennevin! Hvorfor er det slik? Jeg synes det er skikkelig synd.

Norsk akevitt er et kvalitetsprodukt, som lages etter strenge retningslinjer. Norsk akevitt spiller en sentral rolle i vår mat- og drikkehistorie, vår tradisjon og vår kulturarv. Norsk akevitt er godt og spennende, og fortjener hedersplassen i barskapet og på bordet.

Her kommer fem hemmeligheter om akevitt!

• Akevitt kan drikkes hele året, hele uka
  Man skulle tro at dette var åpenbart, at man ikke trengte å nevne det, men hvorfor drikker mange akevitt én gang i året? Fra gammelt av skyldtes det kanskje at man ikke hadde råd til å drikke det ellers, at man unnet seg det aller beste denne ene gangen, men i dag er vi en rik nasjon som kan hygge oss litt oftere. Dessverre er det fortsatt slik at mange bare kjøper akevitt til jul, og at mange blader og blogger bare skriver om akevitt i desember, og at en stor del av befolkningen ser på de to tingene som uløselig knyttet sammen. Selvfølgelig skal vi kose oss med akevitt i jula, men det er da vel rart om vi ikke rører nasjonaldrikken vår i de elleve månedene som utgjør resten av året? Forresten er det kanskje ikke så underlig at folk ikke venner seg til akevitt når det går et helt år mellom hver gang de drikker det?
  Selv synes jeg det er godt med en liten akevitt på fest eller i helga, til et bedre måltid eller som en dram til kvelds. Jeg har akevitt på lommelerka i lystig lag, og jeg kjøper med meg ei halvflaske når jeg drar på utenlandstur, for å kunne spandere på nye venner jeg måtte møte underveis. Det ligger jo så mye glede i godt drikke, og i å dele det med andre!
  (Om noen nå synes at jeg låter som en drukkenbolt: Det kan fint gå en måned uten at jeg drikker akevitt, men poenget er at det aldri går et år.)

• Akevitt bør nytes og nippes til
  Shots? Nei, takk. Jeg vil ikke bare få det unna og bli full, jeg vil kose meg, og det synes jeg alle burde gjøre. Ta små slurker og kjenn ordentlig etter! Hva smaker det, egentlig? Send akevitten litt rundt i munnen og la aromaene utfolde seg. Slik oppleves dessuten alkoholen som rundere, slik at det svir mindre i halsen.

• Akevitt bør drikkes romtemperert
  Det er dessverre veldig vanlig å oppbevare akevitten i kjøleskapet eller i fryseren, og drikke den iskald. Det demper aromaene, mens alkoholen virker skarpere. Med andre ord: Det smaker mindre og brenner mer. Det blir fullgæli, som vi sier der jeg kommer fra.
  (En liten oppklaring: Vodka oppbevares kaldt, og det er sannynligvis derfra denne vanen kommer. Vodkaen lages for å smake renest og minst mulig, og for å blandes med andre ting, og derfor kan man like gjerne kjøle den ned. Akevitten, derimot, produseres på en annen måte, og får et intrikat aromabilde.)

• Akevitt bør drikkes av tulipanformede glass
  Sett fingerbøll og telysholdere tilbake i skapet. La brennevinet komme til sin rett i store akevittglass, eller i cognacglass, vinglass eller andre glass med tulipanformet klokke. Da kan man slynge akevitten rundt, slik at aromaene frigis, og så kan man snuse på den, slik man gjør med andre gode drikkevarer, og virkelig få fullt utbytte. Ikke stikk nesa for langt nedi eller pust for dypt inn, da – man må være litt mer forsiktig når man lukter på brennevin. Mmmm, kjenner du litt vanilje, kanskje?

• Akevitt fungerer til nesten all mat, pluss i drinker, som avec og på egenhånd
  Norsk akevitt må lages med enten karve eller dill, men som regel smaker den av mye annet spennende i tillegg. Fordi den både krydres og fatlagres, er den utrolig variert, faktisk mye mer variert enn de fleste andre typer brennevin! Det finnes over 100 ulike akevitter i Norge, og mange av dem er spesielt utviklet til ulike typer mat. For eksempel finnes det varianter som passer til grillmat, sjømat og tradisjonsmat, sjømat. Også de mer generelle sortene (for eksempel klassikerne fra Løiten eller Lysholm) er utmerket følge på matbordet, og for øvrig finnes søtere utgaver som står til dessert. De siste årene har det dessuten dukket opp noen nye, spennende typer som er tilpasset drinker. (Hva med en akevitt & tonic i stedet for en gin & tonic?) Videre finnes det mange akevitter som er så runde og komplekse at man uten problemer kan drikke dem helt for seg selv… Her er det bare å smake seg fram!

Forskjellen på disse hemmelighetene og andre hemmeligheter er at man gjerne kan spre disse videre, hoho! Jo flere som innlemmes i dette, jo bedre!

Om noen fortsatt måtte lure: Ja, jeg brenner (haha) for akevitten! Jeg synes det er godt og undervurdert. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at jeg har vokst opp i Løten, og at faren min formidler akevitthistorie på Løiten Brænderi. Det er jeg stolt av, akkurat som av nasjonalbrennevinet vårt.

Til sist: Drikk med måte, dere. All alkohol – også akevitt – skal nytes.

– – – – – –

Noen konkrete tips til akevitter som jeg anbefaler:

Fru Lysholm
En mildere, snillere dram med vaniljepreg. For mange er dette en fin inngangsport til akevittens verden! Finnes på både hel- og halvflaske.

Løiten Tur-Aquavit
En selvfølge på små og store utflukter! Den lille plastflaska er praktisk å ta med seg, og selve akevitten er smakssatt med lakrisrot. Kjempegodt!

Lysholm Linie Double Cask
Min favoritt som hyggedram. Denne er lagret både på portvinsfat og sherryfat, noe som gjør den herlig fyldig og kompleks.

Nansen-Aquavit
En ny versjon av en gammel klassiker, som nå er blitt en moderne og lettdrikkelig akevitt. Sval, sitruspreget og god til vegetarmat!

– – – – – –

Denne siste akevitten smakte jeg på for noen uker siden, da jeg fikk besøke det lille brenneriet Oss Craft Destillery i Bergen*! Det passer med noen flere bilder etter såpass mye tekst, ikke sant? Slik var det å være på visitt på spritfabrikken!

Heftig maskineri! Det er alltid kult med en titt bak kulissene.

Tvilsomme stoffer i fleng! Dette er forresten Stig Bareksten, som har utviklet den nye akevitten og som står bak brenneriet.

Han viste oss rundt blant blanke apparater og forklarte hvordan produksjonen foregår.

Man kunne se magien skje, hoho…

Langs en vegg sto det krydder av alle slag – kunsten å lage god akevitt ligger i balansen mellom de ulike kryddersmakene.

Dette er altså resultatet!

Skål, dere!

*Pressevisitt med sponset flyreise.