Hallo-vintips

hallovin

Monstre, djevler og svarte katter: Skumle viner til allehelgensaften!

Ikke alle liker Halloween, kanskje fordi de mener det er en tåpelig og kommersiell greie som er blitt importert fra USA (muligens uten å vite at skikken opprinnelig stammer fra Irland, eller at allehelgensdagen hadde sitt eget merke på norske primstaver allerede for flere århundre siden). Folk skal få tenke hva de vil, men personlig lar jeg sjelden en grunn til å feire gå fra meg!

Jeg tok en titt i polets sortiment for å finne passende viner til anledningen, og fant to hvite og to røde med navn som gjør dem ekstra aktuelle på førstkommende mandag eller tirsdag – henholdsvis allehelgensaften og allehelgensdag.

Hvitvin

Amédée – Chemin des Loups
Navnet på denne franske vinen betyr noe sånt som ulvenes sti, og den kan sikkert være skremmende å følge. Vinen lages i Rhône i Frankrike, av blant annet vermentino og grønn grenache, som trolig gjør den fruktig og frisk. Pris: 155 kroner.

Some Young Punks – Monsters, Monsters Attack!
Dette er en riesling fra Australia, sannsynlivis med sitrus og eple i lukt og smak, og med veldig tøff etikett! Pris: 215 kroner.

syp-mma

Rødvin

d’Arenberg – The Dead Arm
Haha, for et navn! (Dessverre er det ikke like dramatisk som det høres ut – vinen er oppkalt etter en sykdom som kan ramme vinrankene.) Her har vi en shiraz fra Australia, og da kan man vente seg mørkt, varmt bærpreg. Pris: 340 kroner.

Charles Smith – The Velvet Devil
Dette er en merlot fra Washington i USA, et av de beste vinområdene i Statene, som skal smake av plommer og røde bær. Pris: 190 kroner.

cs-tvd

Vil man gjøre det enkelt, har man jo det chilenske vinhuset Casillero del Diablo. Navnet betyr «djevelens vinkjeller», og selveste fanden er representert på Vinmonopolet med hele tolv ulike produkter, som alle er rimelig priset. Det samme gjelder de ni vinene fra Gato Negro, som betyr «svart katt», og som også produseres i Chile. Begge disse vinhusene lager enkle viner som ikke nødvendigvis gir store gastronomiske opplevelser, men som er tilgjengelige både på smak og pris – og det kan jo være greit nok, særlig når man er mest opptatt av navnet, hoho.

Forresten har Vivino laget en oversikt over viner som passer til godteri, og på Pinterest finnes det masse inspirasjon for den som vil pynte vinflaskene litt ekstra. Gøy!

Knask eller knep? Uansett: Skål!

Foto: Fré Sonneveld via Snapwire.

Tolags eplekake

Apple cake, Et dryss kanel

Endelig eplesesong! Trærne bugner av syrlige godbiter, og det må vi jo benytte oss av. Her kommer en god og enkel oppskrift – med tilhørende vintips, så klart!

Det er to ting som gjør min eplekake ekstra god (om jeg skal si det selv). Det ene har jeg jo avslørt i overskriften; jeg bruker to lag epler. Ikke bare på toppen, men i midten i tillegg. Dette er ikke akkurat revolusjonerende, men det gjør eplekaker så mye bedre!

Det andre er et lite triks som gjør slike kaker ekstra saftige og smaksrike. Jeg «marinerer» eplebåtene før bruk. Jeg kutter opp eplene som det første jeg gjør, og så lar jeg dem ligge i ei skål og godgjøre seg – sammen med sukker og kanel – mens jeg ordner resten. Innen ovnen er varm, røra er klumpfri og formen er klar til å fylles, har eplene reagert med sukkeret og trukket til seg masse smak.

Det gjelder bare å legge eplebåtene i ei skål, strø over sukker og kanel og blande det sammen med hendene til krydderet er jevnt fordelt. (Man får kanel under neglene, men det er verdt det!)

Apple cake, Et dryss kanel
Når man har laget røra, heller man halvparten i formen og legger et lag med epler oppå…

Apple cake, Et dryss kanel
…og så slår man til med nok et lag av begge deler. Samt litt ekstra sukker og kanel på toppen, takk!

Apple cake, Et dryss kanel
Så er det bare å steke herligheten, til den er gyldenbrun og lekker. Volià!

Apple cake, Et dryss kanel
Her følger selve oppskriften, som forresten er fin for veganere og allergikere, ettersom den ikke inneholder smør, melk eller egg. (Det ser kanskje rart ut at den i stedet inneholder eddik, men det blir skikkelig godt, jeg lover.) Dessuten er røra veldig enkel å lage – alt i alt er dette ei kake som fungerer på de fleste plan!

Tolags eplekake

To epler, helst norske eller grønne, for de er syrlige og gir best resultat
200 gram sukker
240 gram hvetemel
1 ts natron
2 dl vann
6 ss smaksnøytral olje
1 ts vaniljeessens
1 ts eddik
sukker og kanel til «marinering» av epler og til å strø på toppen

Forvarm ovnen til 175°C og kle en brødform med bakepapir.
Skrell eplene og skjær dem i tynne båter, og legg dem i en bolle med litt sukker og kanel. Bland med fingrene slik at eplebåtene blir jevnt dekket, og la dem så ligge og trekke til seg smak seg mens du lager røra.
Mål opp og rør sammen de våte og de tørre ingrediensene hver for seg, og bland dem deretter sammen. Så enkelt!
Hell omtrent halvparten av røra oppi formen og legg et lag med eplebåter oppå. Følg på med et nytt lag røre og et nytt lag epler, og strø litt mer sukker og kanel over til slutt.
Sett formen midt i ovnen og la kaka steke i 35 minutter, kanskje litt lenger, avhengig av ovnen og saftigheten på eplene – sjekk med kniv eller bakepinne om den er ferdig stekt. Da er det bare å ta den ut og la den hvile i formen i fem minutter.
Så kan man løfte den ut ved hjelp av bakepapiret og la den avkjøle seg en stund til, mens man nyter lukta som sprer seg i kjøkkenet… Til slutt kan man kaste seg over den, og kanskje servere den med krem eller iskrem ved siden av.

Vinforslag
Epler har såpass mye naturlig syre at det kan være vanskelig å finne vin som passer godt til eplebakst. Heldigvis finnes Sauternes, en nydelig, hvit dessertvin som lages i Bordeaux! Den er kompleks og konsentrert på smak, og står godt til både sødmen og syrligheten i eplekake . Sauternes koster litt, men kan kjøpes på små flasker, og passer også godt til for eksempel ovnsbakte epler eller eplepai (samt denne desserten med nektarin, hoho).

Håper det smaker!

Oppskriften ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.

Tre roséviner til sensommeren

Spring deluxe

Ferien er kanskje over, men det er ikke sommeren! Nå er det tid for å få mest mulig ut av sola og stemningen. Samtidig begynner det å bli mørkere om kvelden, og det ligger et kjøligere drag i lufta, så det kan passe bra å bytte ut hvitvinen. Det føles kanskje litt tidlig å finne fram ei rødvinsflaske, men hva med en mellomting, som er både frisk og fyldig? Rosa viner passer ypperlig på denne tida av året!

Rosé er dessverre stadig undervurdert. Mange forbinder det fortsatt med sukkersøtt kliss eller syntetiske fruktsmaker, og ser det mer som noe tenåringer tyller i seg på fest enn som et seriøst produkt.  Heldigvis finnes det skikkelig gode greier av høy kvalitet som kan endre på assosiasjonene og omvende skeptikerne! De følgende vinene kommer alle fra Frankrike, og vi vet jo at franskmenn tar vinen sin på alvor…

Her kommer tre rosétips til sensommerdagene!

Bandol
Vi begynner i Provence, en region sørøst i Frankrike som kanskje er mest kjent for sin lilla lavendel og – ja, nettopp – sin rosa vin. Her brukes klassiske rosédruer (mourvèdre, grenache og cinsault) til å lage viner som er lyse i fargen og sofistikerte i stilen. Ikke la deg lure av det bleke utseendet – bandol smaker mer enn man skulle tro! Her er det jordaktige innslag mot røde bær, og god balanse mellom syrefriskhet og fylde.

Pinot noir fra Loire
Dette er lett å huske, ettersom det rimer! Loire-dalen ligger nordvest i landet og er mest kjent for hvitvin, men mange av produsentene lager også rosé. Da brukes gjerne pinot noir, en kresen druesort som er krevende å dyrke, men som gir stort utbytte når den trives! Se gjerne etter ordet «Sancerre» på etiketten – da kommer vinen fra et avgrenset og anerkjent område i Loire. Slik rosé er lett og elegant, og har ofte en spennende mineralsk aroma i tillegg til friske frukt- og bærtoner.

Tavel
Denne varianten lages sør i Rhône – med andre ord i en av de mest prestisjetunge vinregionene i verden. Her tar de ikke lett på vin, og i Tavel-området produseres faktisk utelukkende rosé! Denne vinen har sterk farge og intens smak. Dessuten har den ofte ganske høyt alkoholinnhold og noen tanniner i tillegg. Dette gjør at den fungerer godt til mat, men står veldig støtt på egne bein. Den er mer kompleks, kraftig og krydret, mer høylytt, enn mange andre rosa viner. Tavel er kanskje den tøffeste i klassen!

Gode roséviner koster naturlig nok litt mer enn de søtere, simplere utgavene. Er man villig til å bruke rundt 160 kroner på ei flaske, får man alle sortene som er nevnt her. Noen av disse vinene er dessverre ikke alltid tilgjengelige på vinmonopolet, men hvis man spør seg for, kan man få anbefalt andre seriøse roséviner som har lignende karakter eller kommer fra nærliggende områder. Her er det bare å smake seg fram…

Det er mye god rosa vin der ute, og forhåpentlig har vi en lang og varm sensommer foran oss! Skål!

Innlegget ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.

Lett, rund rødvin til pizza

Pizza

Mange tenker automatisk på øl når de skal spise pizza, men det kan være veldig godt med rødvin i glasset!

Alle vet jo at smaken av en pizza varierer stort med hva man velger å legge på den. (Alle vegetarianere vet også at mange pizzasteder merkelig nok mister all fantasi i det øyeblikket de blir bedt om å lage en vegetarvariant, men det er en annen sak.) Poenget er at dersom man bruker ingredienser med sterk og karakteristisk aroma, vil smaksbildet til hele pizzaen endre seg. Dette gjelder for eksempel chili, hvitløk, blåmuggost og artisjokk. Ettersom det finnes uendelig mange kombinasjoner, er det vanskelig å peke ut én rødvin som passer til all pizza, men det kan være greit å ha et utgangspunkt!

Ikke overraskende vet italienerne råd. De drikker gjerne barbera til pizzaen sin.

Barbera er en drue som først og fremst dyrkes i regionen Piemonte, og som gjerne blir til runde, lette viner med god fruktighet og lite tannin. Disse vinene passer fint sammen med pizzaens tomatsaus, som er naturlig syrlig. Den beste barberaen kommer gjerne fra Asti eller Alba, men til pizza trenger vi ikke noe særlig kostbart eller komplisert – en ung og relativt enkel vin, uten eikelagring, fungerer best.

Barbera er også ofte et godt valg til andre matretter med tomat, for eksempel bruschetta og pasta i tomatsaus.

(Forresten: Om du heller vil bruke hvit saus på pizzaen, blir det enklere å velge vin til – da kan det fungere med en frisk hvitvin, for eksempel, og man kan spørre seg fram på polet basert på hvilke ingredienser man vil bruke.)

Nå er det bare å glede seg til neste pizzakveld!

Foto: Thomas Schweighofer via Unsplash

Tre hvite viner å bli kjent med i sommer

pexels-photo-107556

Sommermånedene byr ofte på nye bekjentskaper, men når man står foran hylla på polet, blir det gjerne til at man velger noe trygt. Kanskje en vin man vet at man liker, eller «noe rimelig chardonnay» for å være på den sikre siden – eller eventuelt «den med blomster på etiketten» for at den skal ta seg godt ut på bildene, hoho.

Her kommer tre tips til sommerlige hvitviner som jeg anbefaler! Kanskje er det noe du ikke har smakt før?

Vinho verde
Dette er et vinområde helt nord i Portugal. Her produserer de både rød og hvit vin, men nå tar vi for oss den hvite (enda navnet betyr «grønn vin»)! Ulike druer blir dyrket i denne delen av landet, men alvarinho og loueira er blant de mest brukte. Vinho verde kjennetegnes gjerne av en syrefrisk smak og en lett perlende følelse i munnen. Herlig forfriskende! Den drikkes ung (det er derfor den kalles grønn), og det gjør den rimelig – alltid en bonus. Denne vinen fungerer svært godt på egenhånd, men er ganske enkel å pare med spiselige ting, så den kan fint brukes til forretter og fingermat, eller hvis man skal på piknik.

Riesling
Greit nok, de fleste har sannsynligvis både hørt om og smakt riesling, men jeg tar den med likevel fordi jeg synes den er litt undervurdert. Det er en tysk vindrue som er intens, fruktig og karakteristisk på smak. Den har dessverre fått dårlig rykte blant mange nordmenn, fordi den brukes til å lage søte, billige viner som folk drikker seg fulle på i ungdomstida (Black Tower og Liebfraumilch ser forlegent i gulvet). Heldigvis kan den også bli til komplekse, spennende og langt mer sofistikerte saker! Den beste rieslingen kommer gjerne fra områdene rundt elvene Rhinen og Mosel i Tyskland, og fra Alsace-regionen i Frankrike. Riesling er en av hvitvinsdruene som egner seg best til lagring, fordi den har et høyt naturlig innhold av syre, og etter noen år blir den rund og kompleks, og utvikler gjerne interessante smaksnoter som minner om petroleum, altså olje. Det høres kanskje rart ut, men jeg synes det er kjempegodt! (Det er dessuten verdt å prøve for dem som kanskje ikke kjenner denne siden av en såpass utbredt drue.) Riesling med litt sødme kan passe supert til sushi!

Soave
En italiensk klassiker, fra Veneto-regionen i nordøst. Flere druer blir brukt, men vinen må inneholde mest garganega for å gjøre seg fortjent til navnet soave. Resultatet er gjerne lett og elegant, med sitruspreg og en mandelaktig bitterhet mot slutten. Står det classico på etiketten er vinen fra et historisk avgrenset område og sannsynligvis av bedre kvalitet, så da kan det være verdt å betale litt ekstra. I Veneto-regionen bruker de gjerne soave som matvin, blant annet til lette, vegetariske pastaretter og til risotto.

Alle disse vintypene er å finne i basisutvalget på vinmonopolet til mellom hundre og hundreogfemti kroner. Hurra!

Portugal, Tyskland og Italia – ikke bare fine land å feriere i om sommeren, men fine land å drikke sommervin fra.

Skål!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen Et dryss kanel. Foto: Torsten Dettlaff via Pexels

Bakte nektariner

Baked nectarines, Et dryss kanel

Denne sommerlige desserten er så god og så enkel å lage! Dessuten består den av sånt som man stort sett har i kjøkkenskapet, og den krever liten tid og er lett å imponere med. Full klaff, med andre ord!

Dette er forresten en fin måte å bruke overmodne nektariner på, og man kan variere med andre steinfrukter, som fersken og plomme.

Oppskrift og framgangsmåte (til to personer)

2 nektariner
2 ss smør
3 ss havregryn
1 ss sukker
1 ts kanel

Sett ovnen på 175 grader og smør en ildfast form. Del hver nektarin i to og fjern steinene. Legg halvdelene i formen.

Baked nectarines, Et dryss kanelSmelt smøret i en kasserolle eller i en bolle i mikrobølgeovn. Bland inn havregryn, sukker og kanel og rør det hele sammen. (Man kan gjøre fyllet mer avansert ved å tilsette hakkede nøtter, for eksempel, men jeg hadde spist opp alle mandlene dagen før. Sånt skjer!)

Legg en stor skje med fyll på hver halvdel. Ikke vær knepen eller redd for at det ikke skal bli pent; godt blir det uansett!

Baked nectarines, Et dryss kanelSett så godbitene midt i ovnen og la dem bake i 20 minutter, til de ser slik ut!

Baked nectarines, Et dryss kanelNå er det bare å servere og nyte. Søtt, sprøtt fyll møter syrlig frukt – en herlig kombinasjon.

Spises gjerne med en klatt kesam, krem eller iskrem til.

Vinforslag
Ettersom denne desserten er både søt, syrlig og saftig, trenger vi vin med tilstrekkelig sødme, syrefriskhet og alkohol. Jeg anbefaler tysk dessertvin av typen beerenauslese, som er herlig intens og kompleks. En fransk sauternes ville også fungere godt. Slike viner er litt kostbare, men man får kjøpt dem på små flasker, for man drikker jo gjerne små mengder dessertvin – og de kan også nytes helt alene!

Omnomnom.

Oppskriften ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.