Vin til maten: Inas stekte halloumi med sommersalat

halloumi

Hvis vi spiser mat som passer årstida, følger kanskje sommerværet etter?

Min venninne Ina inspirerer med sin fargerike livsstil både på blogg og Instagram. Hun er også skikkelig flink på kjøkkenet, og i dag har jeg fått låne ei oppskrift som jeg herved deler med dere og anbefaler vin til!

Halloumi er en fast, salt ost fra Kypros, som brukes mye i matlaging i Hellas og Tyrkia. Den kommer virkelig til sin rett når den stekes og serveres som middag!

STEKT HALLOUMI MED SOMMERSALAT

«Dette er lettvin, sunn og lett sommerveggismat med mye smak,» skriver Ina. Perfekt, spør du meg.

Ingredienser
(til to personer)

1 pakke Halloumi (fast ost), skjæres i passe tynne skiver
1 dl Quinoa, kokes etter anvisning på pakken
1 pakke fersk mozzarella, skåret i skiver
1/2 agurk, hakket i terninger
1 tomat, hakket i terninger
1/2 rødløk, finhakket
1 boks/pakke kikerter, skylt og avrent
1/2 sitron (kun saften brukes)
En god dæsj olivenolje
En neve friske mynteblader
Kokte nypoteter (nok til to)

Framgangsmåte

1. Sett potetene til koking, og stek halloumi-osten i smør eller olje. Den skal få fin, brun stekeskorpe på begge sider. Pepre osten under steking, men ikke salte den! Den er mer enn salt nok som den er!
2. Bland kokt quinoa, mozzarella, agurk, tomat, løk og kikerter i en bolle. Vend inn sitronsaft og olivenolje. La salaten stå og godgjøre seg fram til potetene er møre og osten er ferdigstekt.
3. Ferdig, tada!

Vinforslag

Denne retten er lett og delikat, men den består av mange ulike smaker og teksturer, noe som stiller krav til vinen. Til den salte osten trenger vi en syrefrisk vin med tilstrekkelig fruktsødme, og dessuten må den ha lengde nok til å hamle opp med rødløk og mynte.
Det finnes flere alternativer, og den første muligheten er å se til nettopp Hellas og velge deres store hvitvinsdrue, assyrtiko! Den gir ofte viner med fin mineralitet, god syre og sitrusaroma. (Dette er foreløpig ingen velkjent drue her til lands, så det finnes bare tre typer assyrtiko på Vinmonopolet, disse.)
En annen mulighet er en tørr rosévin, gjerne fra Côte de Provence, kysten av Provence-regionen i Frankrike. Her lages vinene oftes av flere druer (som grenache, syrah, mourvèdre og cinsault), noe som gir dem mange ulike frukt – og bæraromaer, og ut mot Middelhavet får de dessuten et friskt, litt saltaktig preg. Spør på polet etter en god en!
En tredje mulighet er en riesling. Denne druen er virkelig kokkens venn, den er helt super til mat, med sin konsentrerte smak og sitt friske syreinnhold. Her ville jeg valgt en fra Ahr i Tyskland, hvor vinene gjerne blir både fruktige og elegante, eller fra Alsace i Frankrike, hvor vinene ofte får et fint mineralsk tilsnitt. Man kan selv bestemme om man vil ha en tørr riesling eller om man vil ha litt restsødme i vinen – begge deler vil fungere her.

Håper det smaker!

Oppskriften ble opprinnelig publisert på bloggen mewkid.net, og bildet er også lånt derfra.

Reklame

Tre roséviner til sensommeren

Spring deluxe

Ferien er kanskje over, men det er ikke sommeren! Nå er det tid for å få mest mulig ut av sola og stemningen. Samtidig begynner det å bli mørkere om kvelden, og det ligger et kjøligere drag i lufta, så det kan passe bra å bytte ut hvitvinen. Det føles kanskje litt tidlig å finne fram ei rødvinsflaske, men hva med en mellomting, som er både frisk og fyldig? Rosa viner passer ypperlig på denne tida av året!

Rosé er dessverre stadig undervurdert. Mange forbinder det fortsatt med sukkersøtt kliss eller syntetiske fruktsmaker, og ser det mer som noe tenåringer tyller i seg på fest enn som et seriøst produkt.  Heldigvis finnes det skikkelig gode greier av høy kvalitet som kan endre på assosiasjonene og omvende skeptikerne! De følgende vinene kommer alle fra Frankrike, og vi vet jo at franskmenn tar vinen sin på alvor…

Her kommer tre rosétips til sensommerdagene!

Bandol
Vi begynner i Provence, en region sørøst i Frankrike som kanskje er mest kjent for sin lilla lavendel og – ja, nettopp – sin rosa vin. Her brukes klassiske rosédruer (mourvèdre, grenache og cinsault) til å lage viner som er lyse i fargen og sofistikerte i stilen. Ikke la deg lure av det bleke utseendet – bandol smaker mer enn man skulle tro! Her er det jordaktige innslag mot røde bær, og god balanse mellom syrefriskhet og fylde.

Pinot noir fra Loire
Dette er lett å huske, ettersom det rimer! Loire-dalen ligger nordvest i landet og er mest kjent for hvitvin, men mange av produsentene lager også rosé. Da brukes gjerne pinot noir, en kresen druesort som er krevende å dyrke, men som gir stort utbytte når den trives! Se gjerne etter ordet «Sancerre» på etiketten – da kommer vinen fra et avgrenset og anerkjent område i Loire. Slik rosé er lett og elegant, og har ofte en spennende mineralsk aroma i tillegg til friske frukt- og bærtoner.

Tavel
Denne varianten lages sør i Rhône – med andre ord i en av de mest prestisjetunge vinregionene i verden. Her tar de ikke lett på vin, og i Tavel-området produseres faktisk utelukkende rosé! Denne vinen har sterk farge og intens smak. Dessuten har den ofte ganske høyt alkoholinnhold og noen tanniner i tillegg. Dette gjør at den fungerer godt til mat, men står veldig støtt på egne bein. Den er mer kompleks, kraftig og krydret, mer høylytt, enn mange andre rosa viner. Tavel er kanskje den tøffeste i klassen!

Gode roséviner koster naturlig nok litt mer enn de søtere, simplere utgavene. Er man villig til å bruke rundt 160 kroner på ei flaske, får man alle sortene som er nevnt her. Noen av disse vinene er dessverre ikke alltid tilgjengelige på vinmonopolet, men hvis man spør seg for, kan man få anbefalt andre seriøse roséviner som har lignende karakter eller kommer fra nærliggende områder. Her er det bare å smake seg fram…

Det er mye god rosa vin der ute, og forhåpentlig har vi en lang og varm sensommer foran oss! Skål!

Innlegget ble først publisert på bloggen Et dryss kanel.