Kjekt å vite om beaujolais nouveau (hurra, nå er den her!)

cimg1681

Den tredje torsdagen i november er en merkedag i vinverdenen. Særlig i Frankrike, hvor butikker og utesteder gjerne pyntes med ballonger og flagg. Det trykkes ofte plakater hvor det står «Il est arrivé!», altså at noe har ankommet. Noe som er etterlengtet og verdt å feire. Hva er det så snakk om? Det er snakk om årets helt ferske vin, årets beaujolais nouveau!

La oss begynne med selve navnet: Det uttales «båsholé novå», sånn omtrent. Det første ordet, Beaujolais, er et område i Bourgogne, en av Frankrikes fremste vinregioner. Det andre ordet, nouveau, betyr ny. Navnet betyr altså den nye vinen fra Beaujolais, og det er akkurat det er.

Faktisk er denne vinen så ny som man får den. Vanligvis er det slik at vinen vi drikker ble laget på druene som ble høstet for flere år siden, for produksjon og modning tar tid. I et gitt år er det stort sett vinen fra året før som er det nyeste man finner på polet. (Nå i 2016 er det altså vin fra 2015.) I dette tilfellet, derimot, er vinen helt fersk, laget på druer som ble plukket nå i høst! De rekker så vidt å presses og tappes på flaske før det braker løs – ofte går det under to måneder fra druene høstes til man heller vinen i glasset. Vinmakerne bruker en spesiell metode for å få vinen ferdig på kort tid (det kalles karbonmaserasjon, for de spesiel interesserte), som gir den en fruktig karakter og lite tannin.

I regionen Beaujolais pleide vinmakerne fra gammelt av å feire innhøstingen og avlingene ved å lage slik fersk vin, og fra 1951 og framover ble konseptet omfavnet og utviklet. Ved hjelp av god markedsføring, blant annet i form av et kappløp vinhusene imellom for å få vinen fortest mulig inn i byene og ut i butikkene, ble det hele en folkefest. I år har altså denne tradisjonen 65-årsjubileum!

Vinmonopolet tar inn beaujolais nouveau hvert år, og vinflaskene blir tilgjengelige for salg først på denne dagen. Som regel er de utelukkende å finne i butikk, ikke på nett, og hver type finnes bare i et begrenset antall, så man må kjenne sin besøkelsestid! De er stort sett rimelige (130-180 kroner), og det er alltid interessant å smake forskjellen fra år til år, og kanskje fra produsent til produsent. Vinene er ikke ment for lagring, men skal drikkes med én gang, og de kan gjerne serveres ved litt under romtemperatur, rundt 15 grader.

Beaujolais nouveau-viner lages av en drue som heter gamay. De er lette og fruktige, med god syrefriskhet og lite garvestoff. De får gjerne en lys rødfarge med et blålig skjær, fordi de er så unge. Smakene varierer, og det er litt av moroa! Nettopp fordi vinene ikke rekker å modnes og utvikle seg noe særlig, kan man kjenne forskjellen på utgangspunktet, selve druene, fra år til år. Vinen smaker gjerne av røde bær, og overraskende nok (grunnet aromastoffer som oppstår under den raske produksjonen) har den ofte et stikk av banan eller pære. Man må bare prøve selv!

Årets beaujolais nouveau blir altså alltid lansert den tredje torsdagen i november. Hvert år er det en begivenhet, og hvert år er det like spennende å smake på vinene. De har ikke nødvendigvis kompleks smak eller høy kvalitet, for sånt tar tross alt tid, men det er heller ikke poenget. Beaujolais nouveau er en uformell og humørfylt feiring av vin generelt! Flaskene har gjerne fargerike, humoristiske etiketter, som skiller seg fra den kjølige elegansen som er typisk for mye annen fransk vin. Noen mener at hele greia er harry, men jeg synes det er festlig. Det viktigste er ikke at vinen er eksepsjonell, men at vi koser oss med den, og at den kan fungere som en sosial, samlende faktor i hverdagen.

Jeg skal smake på årets modeller i kveld, og jeg gleder meg.

Noen vil hevde at beaujolais nouveau ikke bare er en hyllest til vinen, men til selve livet. Det er virkelig verdt å skåle for, spør du meg!

Reklame

Hallo-vintips

hallovin

Monstre, djevler og svarte katter: Skumle viner til allehelgensaften!

Ikke alle liker Halloween, kanskje fordi de mener det er en tåpelig og kommersiell greie som er blitt importert fra USA (muligens uten å vite at skikken opprinnelig stammer fra Irland, eller at allehelgensdagen hadde sitt eget merke på norske primstaver allerede for flere århundre siden). Folk skal få tenke hva de vil, men personlig lar jeg sjelden en grunn til å feire gå fra meg!

Jeg tok en titt i polets sortiment for å finne passende viner til anledningen, og fant to hvite og to røde med navn som gjør dem ekstra aktuelle på førstkommende mandag eller tirsdag – henholdsvis allehelgensaften og allehelgensdag.

Hvitvin

Amédée – Chemin des Loups
Navnet på denne franske vinen betyr noe sånt som ulvenes sti, og den kan sikkert være skremmende å følge. Vinen lages i Rhône i Frankrike, av blant annet vermentino og grønn grenache, som trolig gjør den fruktig og frisk. Pris: 155 kroner.

Some Young Punks – Monsters, Monsters Attack!
Dette er en riesling fra Australia, sannsynlivis med sitrus og eple i lukt og smak, og med veldig tøff etikett! Pris: 215 kroner.

syp-mma

Rødvin

d’Arenberg – The Dead Arm
Haha, for et navn! (Dessverre er det ikke like dramatisk som det høres ut – vinen er oppkalt etter en sykdom som kan ramme vinrankene.) Her har vi en shiraz fra Australia, og da kan man vente seg mørkt, varmt bærpreg. Pris: 340 kroner.

Charles Smith – The Velvet Devil
Dette er en merlot fra Washington i USA, et av de beste vinområdene i Statene, som skal smake av plommer og røde bær. Pris: 190 kroner.

cs-tvd

Vil man gjøre det enkelt, har man jo det chilenske vinhuset Casillero del Diablo. Navnet betyr «djevelens vinkjeller», og selveste fanden er representert på Vinmonopolet med hele tolv ulike produkter, som alle er rimelig priset. Det samme gjelder de ni vinene fra Gato Negro, som betyr «svart katt», og som også produseres i Chile. Begge disse vinhusene lager enkle viner som ikke nødvendigvis gir store gastronomiske opplevelser, men som er tilgjengelige både på smak og pris – og det kan jo være greit nok, særlig når man er mest opptatt av navnet, hoho.

Forresten har Vivino laget en oversikt over viner som passer til godteri, og på Pinterest finnes det masse inspirasjon for den som vil pynte vinflaskene litt ekstra. Gøy!

Knask eller knep? Uansett: Skål!

Foto: Fré Sonneveld via Snapwire.

Lett, rund rødvin til pizza

Pizza

Mange tenker automatisk på øl når de skal spise pizza, men det kan være veldig godt med rødvin i glasset!

Alle vet jo at smaken av en pizza varierer stort med hva man velger å legge på den. (Alle vegetarianere vet også at mange pizzasteder merkelig nok mister all fantasi i det øyeblikket de blir bedt om å lage en vegetarvariant, men det er en annen sak.) Poenget er at dersom man bruker ingredienser med sterk og karakteristisk aroma, vil smaksbildet til hele pizzaen endre seg. Dette gjelder for eksempel chili, hvitløk, blåmuggost og artisjokk. Ettersom det finnes uendelig mange kombinasjoner, er det vanskelig å peke ut én rødvin som passer til all pizza, men det kan være greit å ha et utgangspunkt!

Ikke overraskende vet italienerne råd. De drikker gjerne barbera til pizzaen sin.

Barbera er en drue som først og fremst dyrkes i regionen Piemonte, og som gjerne blir til runde, lette viner med god fruktighet og lite tannin. Disse vinene passer fint sammen med pizzaens tomatsaus, som er naturlig syrlig. Den beste barberaen kommer gjerne fra Asti eller Alba, men til pizza trenger vi ikke noe særlig kostbart eller komplisert – en ung og relativt enkel vin, uten eikelagring, fungerer best.

Barbera er også ofte et godt valg til andre matretter med tomat, for eksempel bruschetta og pasta i tomatsaus.

(Forresten: Om du heller vil bruke hvit saus på pizzaen, blir det enklere å velge vin til – da kan det fungere med en frisk hvitvin, for eksempel, og man kan spørre seg fram på polet basert på hvilke ingredienser man vil bruke.)

Nå er det bare å glede seg til neste pizzakveld!

Foto: Thomas Schweighofer via Unsplash