Tre ting jeg selv gjør i hverdagen, som gir meg ekstra stort utbytte av vinen.

• Vinen er ikke alltid kald når man får lyst til å drikke den. Den raskeste måten å kjøle ned ei vinflaske på er ikke å legge den i fryseren eller sette den i ei bøtte med isbiter. Trikset er isvann! Hvis man bruker omtrent 50/50 vann og is, blir flaska omsluttet av kulda på en annen måte enn når man bare bruker isbiter. (I ei bøtte med kun is, er det bare en liten del av hver isbit som kommer i kontakt med glasset, mens isvannet ligger helt inntil hele veien.) Du kan jo selv prøve å stikke hånda ned i ei bøtte med isbiter, og å stikke den ned i ei bøtte med isvann, og se hva som er verst… På denne måten kan man kjøle ned ei flaske på få minutter!
  Jeg pleier å fylle is og vann i en vinkjøler og sette flaska oppi, og når den er kald, heller jeg av vannet og lar den stå på bare isen. Da holder den seg kjølig til man har drukket den opp.

Forresten: Om man har fryser, men ikke isbiter, er det raskeste å pakke vinen inn i vått tørkepapir før man legger den inn. Da kommer også kulda i kontakt med glasset på en mer direkte måte. (Ikke la den ligge der for lenge, da, med eller uten papir – det er bedre med ei vinflaske som er noen grader for varm, enn med ei flaske som er sprengt!)

• Det er stas å få vin i gave. Hver gang jeg mottar ei vinflaske fra noen, pleier jeg å merke flaska med navnet på giveren. Det er jo fort gjort å gå i surr, og noen ganger kan det gå noen måneder (eller år) fra man får ei flaske til man åpner den, så jeg trenger litt hjelp! Når jeg så drikker vinen, kan jeg sende en hyggelig melding til dem som ga meg den, for eksempel: «Nå hygger vi oss med cavaen vi fikk av dere! Skål!»

Forresten: Får man årgangsvin til lagring, kan det også være lurt å spørre når den er ment å drikkes, og så skrive det på. («Fått i 2019, åpnes i 2022».) Orden i sysakene!

• Jeg vil få mest mulig ut av vinen. Jeg vil kose meg, ikke ruse meg. Jeg vil gjerne ha mange glass med god vin i løpet av en kveld, men jeg vil ikke ha en promille som gjør at jeg ikke kan nyte dem, og jeg vil heller ikke ha hodepine og dødsangst dagen etter. Jeg drikker derfor ett glass vann per glass vin. Dette er ikke moralisme, det er fornuft, og det er noe jeg har praktisert i mange år. Hjemme, ute og på fest. Det er en utrolig kjekk huskeregel å ha, og den er stort sett lett å overholde. I dette landet får vi jo nydelig drikkevann rett fra springen! Et glass har man ofte allerede i hånda… Når det er tomt for vin, fyller jeg det med lik mengde vann, og drikker vannet før jeg kan fylle det med vin igjen. (Jeg har også alltid vannflaske i veska, så om det kniper, tar jeg derfra. Jeg har ikke tenkt å la upraktiske situasjoner hindre meg i å drikke så mye vin som jeg vil, hoho.) Det står gjerne vann og glass framme på utesteder, og servitører på restauranter pleier å være flinke til å fylle etter med vann på bordene. Det er det en grunn til, så det er bare å benytte anledningen. Det er heller ingen skam i å spørre om et glass vann, tvert imot! Det er så enkelt som at jo mer vann man drikker, jo mer vin kan man nyte!

Smil og skål herfra!